Om et barn ikke viser tegn til smerte og ubehag, er det normalt ingen grunn til å føle uro ved inntåing, uttåing, for om et barn er plattfot, kalvbeint e.l. Inntil 95 prosent av dette trenger ingen behandling. Mye av det en fotterapeut kan bidra med, er å berolige bekymrede foreldre.
Den statsautoriserte danske fotterapeuten Lene Gaardsdal som holder til i Sporup på Jylland, har følgende råd om barneføtter på sin hjemmeside, som vi har fått lov til å gjengi. Det er viktig å passe på barnas føtter helt fra de blir født. Det er den beste måten å forebygge problemer for senere i livet. Slik holder du dine barns føtter friske:
Et godt arbeidsmiljø, tid til å nullstille mellom pasienter og før du går hjem, gode tanker og kolleger eller andre å lufte tanker for, er viktige elementer for ikke å bli utbrent. Du bør dessuten tenke på alt dette før du blir utslitt, for det er lettere å forebygge enn å behandle.
Husk alltid at du snakker med en person, ikke med en diagnose. Å snakke forståelig, vise respekt – og snakke med og ikke til pasienten, er viktig uansett om pasienten er et barn, en voksen eller om han/hun har en funksjonsnedsettelse eller ikke.
«Når jeg blir 66, da tar livet til…», synger Wenche Myhre. En annen som har rukket å bli 66 i år, er Fotterapeutforbundet. Det vil imidlertid være en skam å si at forbundets liv først tar til ved 66 år, her har aktiviteten vært høy helt siden starten.
Å være en del av et fagforbund og et fellesskap er en tosidig sak. Samtidig som det gir deg en trygghet, flere rettigheter og at du har rådgivere ved din side om noe skjer, betyr det også at du selv er med på å skape et kollektiv og demokrati til gode for flere enn deg selv.
Det aller viktigste for å framstå profesjonelt i sitt yrke, er å være faglig oppdatert. Ellers er førsteinntrykket av stor betydning. Venterommet bør være rent og ryddig, og helsearbeideren bør ikke bruke private klær. Dette er noen av fotterapeut Monica Herskedals betraktninger.
For å skape tillit mellom deg og pasienten, er det avgjørende at kommunikasjonen er god. Kroppsspråk er viktig, det samme er evnen til å lytte og gi respons. Selv om dette gjelder for alle pasienter, er det ekstra viktig om du har pasienter med demens eller andre utfordringer.
Høsten 2017 har for min del vært preget av flere uhell. I september brakk jeg håndleddet. Et par uker etter kolliderte jeg uforskyldt med bilen, som dermed måtte kondemneres – og i november var det innbrudd i bobilen vår mens jeg var på kurs for fotterapeuter i Gøteborg.
For å bevisstgjøre begge yrkesgruppenes kompetanse om hverandre og legge til rette for bedre dialog og samhandling, har Fotterapeutforbundet og ortopediingeniørenes fagforbund, NITO, sammen laget to dokumenter om samspill rundt fotproblematikk og diabetespasienter.
