Fotterapeuten nr. 1 - 2017

42 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2017 | Personvernet Rettferdig, tålelig, passende og tydelig? Flere helsepersonell opplever i løpet av en lang yrkeskarriere på et eller annet tidspunkt å bli mistenkt, rettmessig eller urettmessig, for å ha opptrådt i strid med helselov­ givningen. En slik sak kan resultere i at tilsynsmyndigheten åpner en tilsynssak etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4a, det vil si en sak hvor det vurderes om helsepersonellet skal ilegges en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Dette kan være for eksempel ileggelse av en advarsel, tilbakekall av autorisasjonen eller begrensning av autorisasjonen. Fotterapeuter kan som annet helsepersonell ilegges slike reaksjoner. Følgende 775 år gamle sitat benyttes ofte av advokater for å beskrive typiske kjennetegn ved en godt utformet lov: Loven skal være ærlig og retfærdig, taalelig, efter Landets Sædvane, passende og nyttig og tydelig, saa at alle kan vide og forstaa, hvad Loven siger. Sitatet er hentet fra innledning­ en til tredje avsnitt i fortalen til Jyske Lov fra 1241, men kan tjene som en treffende rettesnor for hva som anses som god juss den dag i dag. Er det virkelig rettferdig, tålelig og passende at helsepersonellet i tilsynssaker har et så svakt vern om egen identitet at myndighetene gjør navneopplysningene tilgjenge- lig på internett? Dette er regler som gjelder for alle typer helsepersonell som har en offentlig godkjenning i form av autorisasjon eller lisens, enten de er ansatt i det offentlige eller driver for seg selv i private klinikker. Sistnevnte er aktuelt for blant annet fotterapeuter og tannleger. Min opplevelse gjennom 16 års møter med elever, studenter og de ulike helsepersonellgruppene i praksis, er at dette i hvert fall ikke fremstår som spesielt tydelig. Denne artikkelen handler om helsepersonellets relativt svake vern mot at identifiserende opplysninger blir tilgjengelig for alle gjennom forvaltningens offentlige postjour- naler. Fra 2009, hvor Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) ble lagt ut på internett i søkbar form, ble problemet forsterket. Alles innsynsrett i administra­ tive reaksjoner mot helsepersonell Enhver kan når som helst, og uten å oppgi noen grunn, henvende seg til Statens helsetilsyn og be om å få opplyst om et helsepersonell noensinne har fått en advarsel, har fått autorisasjonen suspendert, tilbakekalt eller begrenset, eller er ilagt en annen form for administra- tiv reaksjon etter helsepersonel- loven kapittel 11. Man må identifisere det angitte helsepersonell hvis man ber om disse opplysningene. Henvendelsen kan skje pr e-post, og man får svar på e-post. Adressen for slike henvendelser er postmottak@ helsetilsynet.no. Behandlingen hos Helsetilsynet er gratis. I 2009 ble postjournalene til en rekke forvaltningsorganer, her- under fylkesmennene og Statens helsetilsyn, tilgjengelig via Offentlig Elektroniske Postjournal - OEP - på nettadressen https://oep. no. Dette er en ren nettbasert innsynstjeneste i postlistene fra departementer, fylkesmenn, tilsyn og direktorater. Hensikten med å innføre OEP var å styrke offentlig- hetsprinsippet ved å fremme åpenhet og lette tilgjengeligheten til dokumenter i forvaltningen. Brukerne kan søke i postjournalen, og enkelt bestille innsyn i de dokumenter de måtte ønske. Særlig pressen er en flittig bruker av OEP. Blir helsepersonell mistenkt for å ha brutt helsepersonelloven eller annen helselovgivning, og Statens helsetilsyn vurderer å gi for eksempel en advarsel, suspendere, tilbakekalle eller begrense autorisa- sjonen, blir helsepersonellet som hovedregel identifisert med navn i Når helsepersonellet havner i gapestokken – hvor er personvernet? «Loven skal være ærlig og retfærdig, taalelig, efter Landets Sædvane, passende og nyttig og tydelig, saa at alle kan vide og forstaa, hvad Loven siger.» TEKST BJØRNAR EILERTSEN