Fotterapeuten nr. 1 - 2017

FOTTERAPEUTEN 1 – 2017 | 45 Hvilke konsekvenser har dette for meg som fotterapeut? Fotterapeuter kan ilegges advarsel, tilbakekall eller begrensning av autorisasjo- nen. Slike opplysninger er ikke taushetsbelagt, og blir publisert på internett i søkbar form. Pressen er en flittig leser av offentlig elektronisk journal (OEP). Det vil òg vere høve til å opplyse om den direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta, medan opplysningar om den nærare bakgrunnen for handlingane derimot vil vere omfatta av teieplikt dersom desse opplysningane seier noko om tenestemannens person- lege karakter. Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein teneste- mann har gjort seg skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld administrative eller strafferettslege reaksjonar. Nærare opplysningar om personlege eigenskapar hos gjerningsmannen vil derimot falle inn under teie- plikta. Det same gjeld nærare skildringar av handlingane og bakgrunnen for desse, i den grad slike opplysningar vil vere eigna til å karakterisere vedkomande som person, jf. førre avsnitt. Dette må vurderast konkret i den enkelte saka. Dette er samme fortolkning som legges til grunn i dag. Varierer mellom ulike typer helsepersonell Lovavdelingen har i uttalelsen av 8.7.2005 kommet til at det vil være forskjeller mellom ulike typer helsepersonell, avhengig av om allmennhetens tillit er særlig viktig. Det gjelder strengere regler for å kunne skjerme navn til for eksempel leger og psykologer enn for eksempel sykepleiere og fotterapeuter: Hva slags helsepersonell det er tale om, vil også ha vurdering [betydning, min korrigering] for spørsmålet om det foreligger taushetsplikt. Opplysninger om misligheter begått av helseperso- nell hvor allmennhetens tillit er særlig viktig, f.eks. leger og psykologer, vil således oftere ikke være omfattet av taushetsplikten enn tilsvarende opplysninger som gjelder helsepersonell på et lavere nivå, f.eks. sykepleiere, hjelpeplei- ere og legesekretærer. Innenfor de ulike yrkesgrupper vil det også ha betydning hvilket stillingsnivå vedkommende har, slik at taushets- plikten vil være snevrere for høyere stillinger. På samme måte vil taushetsplikten generelt være snevrere for yrkesgrupper som er underlagt en autorisasjonsordning enn for grupper som ikke er det, fordi en autorisasjon vil ha betydning for allmennhetens generelle tillit til yrkesgruppen. Uttalelsen tar også stilling til en viktig avgrensning av om helseper- sonellet er ansatt i det offentlige, private eller driver selvstendig næringsvirksomhet: Etter vår vurdering har det ikke noen betydning for taushetsplikten om helsepersonellet er ansatt i det offentlige, private eller er selvsten- dig næringsdrivende, i hvert fall så lenge det er tale om yrkesgrupper som er underlagt en autorisasjons- ordning. I disse tilfellene har det etter vår mening heller ikke betydning om virksomheten er offentlig finansiert. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger taushetsplikt er hvor viktig allmennhetens tillit er for den aktuelle stillingen eller yrkesgruppen. For autorisert helsepersonell kan vi ikke se at det har noen betydning i forhold til dette momentet om f.eks. en lege er offentlig eller privat ansatt. Dette innebærer at tilsvarende vurderinger vil være aktuelle i tilsynssaker mot leger, fotterapeu- ter og tannleger selv om disse kun driver selvstendig næringsvirksom- het i egen klinikk uten offentlig finansiering/ tilskudd. Andre konsekvenser av reglene Denne og andre uttalelser fra Lovavdelingen har avklart flere andre spørsmål i tilknytning til OEP. Hvor i saksbehandlingen Statens helsetilsyn har kommet, vil også ha betydning for tilsynets vurderinger. Hvis det er tidlig i saken, og opplysningene kun er mistanker som det knytter seg begrunnet usikkerhet til, kan opplysningene være underlagt taushetsplikt inntil dette er verifisert. I så fall skal opplysningene skjermes i postjour- nalen og på internett. Det forhold at offentlig tilgjen- gelige opplysninger om tidligere suspensjon eller tilbakekall av auto- risasjon vil kunne ha negative konsekvenser for helsepersonellets senere jobbmuligheter, levnes ingen vekt som argument: I en senere uttalelse av 19.1.2011 har Lovavdelingen på generelt grunnlag tatt stilling til om opplysningene om tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell, samt opplysninger om årsaken til tilbakekallet, fortsatt er underlagt taushetsplikt, i tilfeller hvor helsepersonellet senere har fått autorisasjonen tilbake. Uttalelsen konkluderer med at det ikke gjelder noen andre regler der helseperso- nellet senere har fått autorisasjon­ en tilbake: Vi antar på denne bakgrunn at opplysninger om suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell ikke er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, heller ikke der vedkommende senere har fått autorisasjonen tilbake. En mer detaljert gjennomgang av dette regelverket, og andre konse- kvenser av det, er beskrevet på Helsebloggen på www.jusboka.no. Personvernet |