Fotterapeuten nr. 1 - 2017

48 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2017 | Offensiv markedsfører i Tønsberg der, særlig hvis du har optimali- sert med mange søkeord.» VIDEREUTDANNING Mens Tina lette etter drømmelo- kalene, holdt hun fotterapi-ferdig- hetene ved like ved å øve seg på venner og bekjentes føtter hjemme. Hun utnytta også at hun fortsatt var i skolemodus og tok tre moduler i biomekanisk terapi i tillegg. Det angrer hun ikke på. «Jeg har bruk for kunnskapen hver dag. Det er kjempenyttig å forstå hvorfor en torn eller smerte i føttene oppstår.» Nå gjør hun ganganalyser, lager pediogram og gir råd om såler og fottøy. «Jeg har til og med laga min første såle! Det var kjempeskum- melt, for man kan jo gjøre feil og forårsake at pasienten får det verre. Heldigvis virket sålen som den skulle, og smertene ble borte for pasienten.» Verre ute var en pasient som hadde fått tilpassa feil såler, og dermed hadde gått på knokene i et drøyt halvår. Da lot Tina tjenestevei være tjenestevei og tok direkte kontakt med Ortopeditek- nikk som hadde laget sålene. Med pasientens samtykke sendte hun også bilder av foten. Da fikk hun nye på reklamasjon. «Det var en terskel å tråkke over. Legene vil jo helst at man skal gå via dem. Men det er pasientene jeg jobber for, og mitt mål er at de skal bli bra. Da får jeg heller glemme den biten om at det er skummelt og så ta kjeften som måtte komme.» Alderen til pasientene spenner fra 5 til 85 år. Det er diabetikere, folk med inngrodde negler, kreftpasienter med nevropati og gamle mennesker, men også unge gutter som har skada seg på fotballbanen. Når Tina oppdager sykdommer, hudforandringer eller store diabetes sår, henviser hun videre til en kollega eller Diabe- testeamet. «Mitt neste mål er å ta fordyp- ning i diabetes. Jeg ser at legene har behov for det, og jeg er glupsk på ny kunnskap.» TILLIT OG TAUSHET ER GULL Å huske navnet på alle pasientene er viktig for Tina. Hun noterer seg også ting de forteller og leser alltid gjennom siste journalnotat før hun møter dem igjen. Det løser opp stemninga når hun for eksempel kan spørre hvordan utenlandsreisa gikk. «Vi er jo selgere også, så det er viktig å opptre profesjonelt. Vi må være tolerante og bite det i oss hvis folk er litt sure eller sinna.» Noen ganger føler Tina seg som en slags psykolog eller sjelesørger. «Mange av pasientene blir veldig sårbare når de må ta av seg sokkene og la noen ta på føttene deres. De setter seg i stolen, og idet du skal begynne å behandle, er det som du stikker hull på en ballong. Alt av innestengte tårer og følelser de ikke får utløp for andre steder, velter ut», forteller hun. Tina tror at det at hun har taushetsplikt, medvirker til at folk åpner seg. Hun opplever det som en stor tillitserklæring, og samtalene er en hyggelig del av jobben. «At jeg klarer å skape den tilliten som gjør at noen ønsker å dele sine innerste tanker med meg mens jeg behandler, gjør meg ydmyk og glad. Da føler jeg at jeg har verdens beste jobb.» Tina er veldig klar på at det ikke må bli hun som sitter der og forteller om seg sjøl. «Dessuten er det viktig å ikke ta alle skjebnene med seg hjem, da kan du fort bli veldig sliten.» SUKSESS Klinikken har hittil vært åpen fra 10 til 18 hver dag, men Tina vil endre det nå. Hun har registrert hvilke dager det er størst behov for seine timer, og kommet fram til at det er mandag og tirsdag. I begynnelsen var det dager da hun hadde én pasient klokka 10 og den neste klokka 16. Da ble hun stressa. Hun satte seg fem pasienter om dagen som langsik- tig mål, men allerede etter åtte måneders drift er hun oppe i fire og kan fastslå: «Det har gått over all forven- ting. Etter sommerferien rant henvendelsene inn. Allerede i august kunne jeg ta ut litt lønn, og fra oktober har lønna vært grei. Google og Facebook har gitt god effekt, men det som absolutt virka best, var at jeg banka på døra til legene!»