Fotterapeuten nr. 1 - 2017

52 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2017 tikk. Ut ifra mitt yrke som fotterapeut og biomekanisk terapeut så en sammenheng her som jeg hadde lyst til å skrive om. Oppsiktsvekkende funn Alle som har sett en håndball- kamp og har sett hvilke bevegel- ser håndballspillere gjør, skjønner at det ikke er usann- synlig at de har smerter. – Men det er oppsiktsvek- kende at samtlige spillere hadde nedsatt bevegelighet i sentrale og viktige ledd av bevegelses­ apparatet. Man skulle kanskje tro at disse bevegelsene var normale på så unge mennesker som i tillegg trener og beveger seg mye, sier Anne-Lise. Dette fant hun ut ved at det ble utført to typer føringstester på samtlige spillere. Den ene var bevegelsen i ankel og den andre var bevegelsen i storetåa. – Dette fant jeg interessant og ønsket å finne årsaken til, sier Anne-Lise. Hvordan var det å jobbe med en høyskoleeksamen? – En eksamen krever mye jobb, sier Anne-Lise. Når man går inn i materien, skulle man gjerne hatt mulighet for å skrive mer enn 4000 ord som vi hadde fått som begrensing. Men dette er strengt, så jeg måtte jobbe hardt for å ikke skrive for mye. Alle påstander og alt man skriver skal begrunnes og finne kilde- henvisninger til. Det er ikke lett når dette faget er nytt. Denne innfallsvinkelen og se proble- mene til pasientene på, gjøres ikke av noe annet helseperso- nell. Andre undersøkelser Det ble også utført en ergono- misk test (EPIOS) av håndball- skoene til spillerne. Det viste seg at det var flere negative faktorer ved skoene som er utløsende til nedsatt bevegelse i fot/ankel, som igjen gir smerter, som igjen kan lage problemer videre oppover. Spillerne sliter dessuten fort skoene. De fleste bytter sko to ganger i løpet av sesongen (1 år). – Jeg tok kontakt med lagets fysioterapeut som jobbet sporadisk og på frivillig basis. Han sa han gjorde "brannsluk- king" når smertene var der og hadde ikke oversikt over det generelle smertebilde hos spillerne. Det var ikke gjort noe tiltak i forhold til sko eller trening med tanke på forebyg- ging av smerter. Det var heller ikke gjort noen føringstester fra før. – Jeg har også snakket med en professor på NIH (Norges idrettshøgskole) ved seksjon for idrettsmedisinske fag. Hun kjente ikke til om det hadde blitt gjort noen føringstester på andre håndballspillere. I databasen på PubMed søkte jeg på føringstester på håndball- spillere, men fant ikke noe dokumentasjon på det. – Leverandøren av spillernes håndballsko, henviste meg til informasjon om skoen via deres hjemmeside. Jeg fant noe beskrivelse av skoen. Som for eksempel at den er spesielt laget for håndball aktivitetens bevegelse, at den skal forhindre overtråkk, at den innehar en stor stabiliseringsfaktor, har fast hælkappe med mere. «Et av spørsmålene på selv­ rapporteringsskjemaet er: Smerter i leggen om kvelden/ natten. 9 av 18 spillere hadde dette.» | Intervju med Anne-Lise Tveit