Fotterapeuten nr. 1 - 2018

FOTTERAPEUTEN 1– 2018 | 11 TEMASIDER: SIKKERHETSNETTET | Håndleddet var brukket tvert av. Det første jeg tenkte på der jeg satt i den glatte og våte gresskråningen og skrek av smerte, var klinikken min, timeboken som var så godt som fullsatt i lang tid fremover og den snart forestående Fagkon­ gressen. Jeg måtte jo på jobb, men skjønte snart at det ikke gikk. På et øyeblikk ble alle mine planer snudd på hodet. Det øyeblikket skapte mye ekstraarbeid, smerter og bekymringer. Armen ble midlertidig gipset i påvente av operasjon. Det måtte opereres inn en plate og skruer for å få knokkelen stabil igjen. Jeg håpet at jeg ville bli operert i tide, slik at jeg kunne reise på Fagkon­ gressen. Det rakk jeg akkurat! Dagen etter operasjonen reiste jeg til Gardermoen med store smerter og gipset arm. Jeg er kanskje litt sprø, men Fagkongressen betyr mye for meg og jeg var så glad for å kunne reise dit. Smertene var store og man blir ganske hjelpeløs med kun én arm. Jeg fikk god hjelp av kollegaer med å få på meg BH'n om morran og oppskjæring av mat ved mål- tidene. Sykemeldt, ikke fri Det første jeg måtte gjøre etter bruddet var å annonsere at klinikken ville bli stengt i flere uker. Deretter måtte jeg ringe til alle som hadde time, avlyse disse og holde orden på hvem jeg hadde gitt beskjed til, slik at jeg kunne ringe dem når jeg ble friskmeldt igjen. Så måtte jeg lese inn en beskjed på telefonsvareren, lage en lapp på døra til klinikken og skrive et innlegg på klinikkens facebookside. Deretter begynte jeg å lete etter en vikar. Alt dette er litt av en jobb når man bare har én arm og i tillegg store smerter. Forsikring Jeg har sykeforsikring hos NAV, den som gir 100 prosent av pensjonsgivende inntekt fra 17. dag. Det tok imidlertid lang tid før jeg fikk pengene utbetalt. På klinikken har jeg også en forsik­ ring som heter «Driftstap», men den gjaldt ikke ved håndledds­ brudd. Jeg ble sykemeldt i sju uker. Det er lenge å ha stengt dør på klinikken, som ligger midt i sentrum av Mysen – og det er lenge å være uten inntekter i klinikken. Jeg klarte heldigvis å få tak i en kollega som kunne ta en del pasienter for meg. Hun var på klinikken fem dager i alt. Jeg var der sammen med henne disse dagene og bisto med det jeg klarte med én arm, slik som å ta imot betaling og sette opp nye timer. Det var godt å kunne ha litt aktivitet i klinikken. Og det var veldig hyggelig å være to! Ja, mitt ønske er å dele lokaler med noen. Tap i omsetning Jeg har regnet på det, og på de sju ukene jeg var sykemeldt tapte jeg cirka 85 prosent av omsetningen, i forhold til det jeg vanligvis hadde fått de ukene. Det er regnet ut fra «Tar du med deg mobilen overalt? Tar du med deg den bærbare PC'en? Er du selvstendig næringsdrivende? Da bør du tenke deg om!» ARMEN: Skruer og plate måtte opereres inn i armen. (Foto: privat) KONDEMNERT: Etter å ha blitt påkjørt måtte Evas bil kondemne- res. Det gikk heldigvis bra med henne, men kostnadene ble store. (Foto: Tobias Nordli, frilansfotograf/ Sarpsborg Arbeiderblad) INNBRUDD: Under et kurs i Gøteborg var det innbrudd i bobilen – og reiseforsikringen dekket ikke det som var innkjøpt gjennom klinikken. (Foto: privat)