Fotterapeuten nr. 1 - 2018

FOTTERAPEUTEN 1 – 2018 | 15 TEMASIDER: SIKKERHETSNETTET | Hvor godt er du egentlig dekket om du blir syk, får en varig skade, har innbrudd eller får brann- eller vannskader i klinikken? Er du fast ansatt i en helseinstitusjon eller klinikk, vil du i stor grad ha en grei dekning gjennom NAV (folketrygdloven) og arbeidsgivers obligatoriske yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven), men har du egen klinikk må du sørge for det aller meste selv. For å bidra til å gjøre dette enklere og økonomisk gunstigere for medlemmene, har Fotterapeutfor­ bundet engasjert advokat Bjørnar Eilertsen til å hjelpe med å lage en egen skreddersydd forsikrings­ pakke som dekker det aller meste du har behov for. Mer om Bjørnar Eilertsen og hans bakgrunn og kompetanse for å gjøre denne jobben, kan du lese i egen artikkel i bladet. Flere nivåer – Når det gjelder yrkesskadeforsikringer er det flere nivåer. I bunn har vi folketrygdloven med bestemmel­ ser om yrkesskader, som alle arbeidsgivere plikter å betale inn til. Gjennom denne får ansatte en dekning for yrkesskade gjennom NAV og folketrygden. Det neste nivået består av det som kalles yrkesskadefor­ sikringsloven, forteller Bjørnar Eilertsen. Han forklarer at om du driver en klinikk der du har ansatte på hel- eller deltid, i fast eller midlertidig stilling, så plikter du å opprette og betale premie for en yrkesskadeforsikring for dine ansatte. Du har imidlertid ingen plikt til å opprette en slik forsikring for deg selv om du driver alene, som selvstendig næringsdrivende. Noen, men alt for få, tegner en tilsvarende privat, frivillig yrkesskadeforsikring, som faktisk bare har kostet cirka kr. 1800–1900 i året. I tillegg til den private yrkesskadeforsikringen, må selvstendig næringsdrivende tegne den frivillige yrkesskadedekningen via NAV, for at den private yrkesskadeforsikringen skal gjelde. Dette er en dekning som er regulert i en egen forskrift og koster 0,40 prosent av fotterapeutens årlige omsetning. Begrensninger Selv om en slik frivillig yrkesskadeforsikring dekker en del situasjoner og gir en viss kompensasjon ved vesentlig yrkesskade, har den likevel sine begrens­ ninger. Hva er for eksempel en «vesentlig» yrkes­ skade, vilkåret som gir rett til utbetaling av mén­ erstatning? – Utbetalinger av ménerstatning, for varig medi­ sinsk invaliditet under den lovfestede yrkesskadefor­ sikringen, krever at man har fått en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, som altså utgjør vesentlighetsgrensen. Skulle du bli rammet av en skade som «bare» gir en varig medisinsk invaliditet på ti prosent, vil du ikke få utbetalt ménerstatning. Dette er noe av det vi har tenkt å gjøre noe med i den nye forsikringspakken, forklarer Eilertsen. Han minner imidlertid om at du likevel kan ha krav på yrkesskadeerstatning for påførte og fremti­ dige utgifter – og for påført og fremtidig inntektstap, hvis din ervervsmessige uføregrad tilsier det. Eksempler Alle, også selvstendig næringsdrivende som driver alene, anbefales å tegne en frivillig yrkesskadeforsik­ ring. Prisen på denne har vært på kr. 1800–1900 i året, som likevel er billig med tanke på hva du risikerer uten. Men, det er som nevnt en del situasjo­ ner en slik yrkesskadeforsikring ikke dekker. Brekker du for eksempel armen eller blir syk på en måte som ikke gjør deg varig yrkesskadet, da trenger du en tilleggsforsikring. For å gi et enkelt eksempel på en situasjon man kan havne i, som ikke er dekket av en vanlig yrkesskadeforsikring, gir Bjørnar Eilertsen oss følgende historie: – Du får inn en pasient som er smittet av MRSA (methicillinresistent Staphylococcus aureus). Dette får du først vite etterpå. Du tester deg og det viser seg at du selv er bærer av MRSA, men uten å bli syk. Da vil det etter helselovgivningen sannsynligvis være uforsvarlig å behandle pasienter, siden du står i akutt fare for å smitte dem. Du kan altså ikke jobbe, selv om du føler deg frisk, samtidig som de daglige LAV RISIKO: Fotterapeuter er en yrkesgruppe som historisk har lav risiko. Dette påvirker prisen på forsikringspakken i positiv forstand, forklarer Bjørnar Eilertsen.