Fotterapeuten nr. 1 - 2018

FOTTERAPEUTEN 1– 2018 | 37 med å jobbe sammen med dem. De jobber med kroppen og hun med føttene, dermed henviser de pasienter til hverandre. Noe annet som er verdifullt, er det å ha kolleger å prate med. – Vi har en felles halvtimes lunsjpause hver dag. Jobber du alene tror jeg det er lett å bli sittende ved pcen og jobbe mens du sluker ei brødskive. Du trenger imidlertid en pause midt på dagen, samtidig som det er nyttig å kunne ha en faglig og vennskap­ elig prat med kolleger, påpeker hun. Tilfeldig På spørsmål om hvorfor Katrin valgte å bli fotterapeut, må hun innrømme at det var litt tilfeldig. Etter å ha tatt treårig videre­ gående skole med idrettsfag, begynte hun på sykepleien, der hun fullførte det første året. Da skadet hun kneet på en slik måte at det var umulig for henne å gjennomføre praksisen hun skulle ut i. Hun måtte derfor ta permisjon fra studiet. – Jeg sjekket dermed opp andre muligheter innenfor det helsefag­ lige. Det endte med at jeg dro til Bergen og tok et ettårig kompri­ mert løp på en privatskole. Jeg var ferdig fotterapeut for ett år siden.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy