Fotterapeuten nr. 1 - 2018

FOTTERAPEUTEN 1 – 2018 | 41 For snart ett år siden fikk Anne- Lise Tveit, som er fotterapeut med spesialisering i biomekanisk terapi, en telefon fra en tidligere pasient, Louise Iselin Olsen. Hun ringte denne gang på vegne av sin sønn, Daniel Louis, som slet med store, men litt diffuse hælsmerter. Moren fortalte at sønnen var en aktiv danser, og at han for tiden spesielt trente mye ballett. Slik hun pleier etter den første telefonsamtalen, gjorde Anne-Lise seg noen tanker om hva dette kunne være. En tolvåring er jo ikke ferdig utviklet, så hun trodde kanskje det kunne være smerter knyttet til vekstskivene, men hun var selvfølgelig åpen for at det kunne være noe helt annet. Uansett avtalte de en time for Daniel ganske raskt. Tåganger Da Daniel og moren kom til Anne-Lise Tveits klinikk, som ligger i Rakkestad i Østfold, forsto fotterapeuten raskt at problemene var litt annerledes enn hun først hadde trodd. Han hadde smerter på medialsiden, men litt lenger fremme enn der vekstskivene sitter. Samtidig fikk hun vite at smertene var verst etter trening og når han var i aktivitet. – Når jeg får nye pasienter fyller de alltid først ut et skjema. Der spør jeg ikke bare om proble­ mer med føttene, men også om resten av kroppen. De færreste tenker på å fortelle at de for eksempel har brukket en arm, for hvilken betydning har det for føttene? Men med en brukket arm så minsker pendelfunksjonen som påvirker ganglaget, på en måte som kan være av stor betydning for føttene. Det gjelder også for smerter og skader andre steder i kroppen, sier den biomekaniske terapeuten. Etter at Daniel hadde fylt ut dette skjemaet, ba hun ham om å gå litt rundt i rommet, samtidig som de snakket om det han drev med. Han snakket løst og ledig slik at gangen ble naturlig. Da så hun ganske tydelig at han er en typisk tåganger. Han fortalte at han hadde drevet mye med dans, aerobic og nå ballett, så da er det ikke så unaturlig med en slik gange. Bet i seg smertene Daniel forteller at han har trent og danset aktivt siden han var rundt sju år. For det meste har det gått helt fint, uten at han har følt smerter noe sted. Det endret seg imidlertid etter at han var på audition og ble tatt ut til å være en av reservene til en Billy Elliot- forestilling, som i første omgang skal settes opp i Sandnes. Da ble det mye ballettrening, minst ti timer i uken. – Det var på en av disse treningene, etter at jeg hadde gjort et stort hopp, en grand jete, at jeg første gang fikk vondt i hælen etter landing. Smerten ga seg ikke og ble bare verre og verre. TØYER: Anne-LiseTveit tøyer og kjenner på føttene til Daniel Louis Olsen, mens moren, Louise Iselin Olsen, følger med i bakgrunnen. GANGANALYSE: Noe av det førsteAnne-LiseTveit gjør når hun får en ny pasient, er å vurdere gangen til pasienten.