Fotterapeuten nr. 1 - 2018

8 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2018 | TEMASIDER: SIKKERHETSNETTET lang tid for meg å innse hva diagnosen faktisk innebærer. Det er egentlig først nå, et par-tre år senere, at jeg begynner å ta inn over meg at jeg har denne syk- dommen for alltid, sier hun. Delvis sykemeldt Det var i april 2015 at fottera- peuten først gikk til fastlegen med håndleddene. Etter dette ble hun sykemeldt fra jobben i kommunen. Siden hun var ansatt og jobbet ganske mye der, fikk hun her sykepenger fra første dag. Hun turte imidlertid ikke syke­ melde seg fra jobben i klinikken. Hun var redd for å miste pasien­ tene og hele livsgrunnlaget. Dessuten tenkte hun at i sin egen klinikk kunne hun jo legge opp dagene slik hun selv ville. Hun ble imidlertid bare verre og verre – og det ble færre og færre arbeidsdager i klinikken. Likevel ville hun ikke sykemelde seg helt. Nå begynte samtidig NAV å stille spørsmål ved hvorfor hun var sykemeldt fra den ene og ikke den andre jobben. Til slutt måtte hun kaste inn håndkleet. Den 22. juni 2016 hadde hun sin siste arbeidsdag i egen klinikk, i jobben hun elsket. Klinikken måtte avvikles. Hva skulle hun nå leve av? Som selvstendig næringsdrivende er det ikke så store summen du får i sykepenger – og de første 16 dagene får du ingenting. Heldigvis hadde hun en mann som kunne betale billånet og de andre faste utgiftene hun hadde. Så en dag kom det en melding fra banken om at det ikke var nok penger på konto til å betale et fast oppdrag. Det viste seg å være et fast trekk på en forsikring hun aldri hadde ofret en tanke – en forsikring hun hadde tatt med seg fra en tidligere oppdragsgiver. Gunstig forsikring – Da jeg startet min egen klinikk tenkte jeg aldri på å forsikre meg. Jeg kom da aldri til å bli syk. Jeg elsket jo dette. Gjennom de jeg leide lokaler av var det pålagt med utstyrsforsikring, så den biten var i orden, men å tegne en syke- og uføreforsikring var aldri i mine tanker. Plutselig dumpet imidler­ tid denne regningen ned i posten, forteller Beth-Ann Almeda Gerdts. Fra 2004 til 2008 bodde hun nemlig i Stavanger og jobbet i oljebransjen. Der hadde hun god lønn og arbeidsgiveren tegnet både uføre- og varig mén-forsik­ ringer for de ansatte. Da hun sluttet ble hun spurt om hun ville ta den med seg videre, men måtte da selvfølgelig betale selv. Summen hun måtte betale var 30 000 i året, fordelt på fire terminer. – Den gang mente jeg det bare var tull. Den var dyr og jeg ville aldri få bruk for den. Mannen min insisterte imidlertid, så jeg hørte på ham, men glemte den litt bort. Nå hadde jeg nesten ikke penger på konto, men takket være min mann ble forsikringen alltid betalt til forfall. For å få utbetalt forsikringssummen, måtte jeg være minst 50 prosent sykemeldt i to år, derfor var det ennå litt tid til summen kunne utbetales, forklarer hun. Liten inntekt Det ble dermed litt over to år den tidligere fotterapeuten hadde det tøft økonomisk. Da NAV skulle regne ut hva hun skulle få i syke- penger, tok de utgangspunkt i inntekten og ikke omsetningen. Dette var noe hun heller ikke var klar over. Hun hadde hatt god omsetning i klinikken, men lav inntekt. Derfor havnet hun på minstebeløpet for utbetaling av sykepenger. Det tok videre to år før hun gikk fra arbeidsavklaringspenger og over til uføretrygd. Det siste FARMOR: Beth-AnnAlmeda Gerdts storkoser seg med barnebarna: Benedicte (9,5), Lilly (1,5), Nicolai (11) ogAlbert (4). (Foto: privat)