Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 11 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASIDER: BA NEFO N et operativt inngrep der de kappet lårbenet og prøvde å rotere det. Tågjengere En tredje kategori barn fotterapeuten ofte får henvist, er tågjengere. Veldig mange barn går på tærne når de først begynner å gå, men de fleste kommer seg relativt raskt ned på hele foten. – Fortsetter barnet å gå på tærne er det viktig at vi følger det opp med kontroller, for å passe på at ikke akillessene ender opp med å bli for korte. Det er vanskelig å tvinge et barn ned på hælen, men ser vi at akillessene begynner å bli korte, henviser vi videre til en ortoped ved sykehuset. En mulighet er da å gi barnet en nattskinne som holder foten i 90 graders vinkel, forteller Vibeke Aasheim. Blant barn hun har hatt til behandling – og som har fortsatt å være tågjengere også når de har blitt litt eldre – er blant annet en del barn med grader av autisme. Klumpfot Barn med klumpfot kan også tidvis bli henvist til fysioterapi ved helsestasjonen. Dette er en medfødt tilstand, der foten er bøyd nedover og vridd innover. Omtrent 90-100 barn i Norge fødes med denne fotfeilen hvert år – og det er en tilstand som er litt vanligere hos gutter enn hos jenter. – Det er faktisk mulig å oppdage klumpfot hos fosteret allerede ved ultralyd i 18. svangerskapsuke. I og med at tilstanden er medfødt, får foreldrene og barnet hjelp og oppfølging fra lege og fysioterapeut allerede på sykehuset etter fødsel. Å behandle en klumpfot er et relativt langt regime med operasjon, gipsing, tøyninger og bruk av skinner i lengre tid, forklarer Vibeke Aasheim. Om hun får henvist barn med klumpfot, bidrar hun blant annet ved å veilede foreldrene om hvordan de kan tøye foten for å hjelpe barnet best mulig. Overbelastning Vibeke Aasheim jobber bare ved helsestasjonen i kommunen én dag i uka, men hun jobber med barn også ellers. Det vil si at hun gjennom helsetjenesten følger opp barn helt til de er 18 år. Fot- og benproble­ mer hun ser hos litt eldre barn er ofte relatert til overbelastning – gjerne i ankel- eller kneledd. – Da er det gjerne snakk om barn som er fysisk aktive og som har overbelastet sener i ankelen eller kneet, for eksempel schlatters. Det fremste rådet ved slik overbelastning er rett og slett at de må roe ned litt i en periode til skaden avtar, sier hun. Når hun får de unge pasientene inn til behandling gjør hun for øvrig alltid først en inspeksjon og en ganganalyse, der hun ser på bevegelsesmønsteret og gangen til barnet eller ungdommen. Hun ser på fotavvikling, om de bruker armene, på rotasjon i truncus, om de har godt fraspark, hvordan de belaster føttene, om de går på hæl eller tå eller om de belaster ytter- eller innersiden av foten. Tågang vil for eksem­ pel ha innvirkning også på balansen, så det er alltid viktig å se helheten. BARNEFOTEN: Det skjer mye med barnefoten de første årene. Det er viktig å følge med, men det er sjelden behov for behandling. (Foto: Colourbox.com)