Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 15 TEMASIDER: BARNEFOTEN | serende legespesialist, men ønsker man vurdering på sykehuset er det fastlegen som må henvise. I mange tilfeller anbefaler vi først å forsøke en enklere innleggssåle fra sportsbutikken. For en del kan dette være nok – og dersom ortopeden skal søke NAV om refusjon, er det større sjanse for et positivt vedtak dersom man kan bekrefte at enklere tiltak er forsøkt. Fotsengen korrigerer feilstillingen, og hindrer foten i å falle for langt innover. Noen ganger legger vi også på en kile på innsiden for å hindre overpro­ nasjon. Instabilitet Vi får videre en del henvendelser fra fysioterapeuter angående barn som har smerter i føtter, ankler og knær på grunn av instabilitet i leddene. Ofte er disse problemene en del av et større bilde. Dette vurderes derfor sammen med en fysioterapeut. Fotsenger kan her være ett blant flere tiltak, der også trening og styrkeøvelser er viktig. Klumpfot Hos de minste barna deltar vi i team ved behand­ ling av klumpfot. Her kommer vi tidlig inn. Ofte er det gips og tøyning i starten, og så over i ortose (etter hvert kun om natten). Mange bruker også antivarussko, det vil si sko som er svinget «feil vei», og presser foten utover. En del klumpføtter ender med noe kortere fotblad og varusfeilstilling. Her er støttende fotsenger og spesialsko med splittet størrelse vanlig. Sävers sykdom Hos de litt eldre barna, gjerne gutter  i 10-12-års­ alder som spiller fotball, ser vi en del tilfeller av Sävers sykdom. Dette er en instabilitet i voksesonen i hælbeinet. Det er ufarlig, men nokså smertefullt. Det går over av seg selv i løpet av ett til tre år, og mange anbefaler tradisjonelt å redusere aktivitetsnivået. I mange tilfeller vil en stabil såle rundt hælen gjøre det mulig å opprettholde aktiviteten gjennom perioden. Annet Av andre feilstillinger vi ser, er det ikke mange som er vanlige. Men vi ser enkelte med hulfot, pes adductus, overliggende tær og andre feilstillinger, samt noen tågjengere. Alle disse må vurderes individuelt. Vi ser først og fremst på hvilke plager barnet har og om feilstillingen kan føre til skader seinere i livet. En annen gruppe barn vi ofte ser, er de med ulike sammensatte utfordringer, som CP, trisomier og andre større handikap, der føttene er en del av den store sammenhengen. Hva er de vanligste årsakene som gjør at ortopedi­ ingeniører blir involvert? Det er tre veier inn til oss. Mange bestiller selv time for vurdering, noen blir henvist fra fastlege eller helsestasjon og noen kommer til oss etter vurder­ ing hos legespesialist. Dersom en legespesialist allerede har gjort vurderingen, får vi som oftest en ferdig bestilling på hva som skal gjøres. I de andre tilfellene vurde­ rer vi om vi skal nøye oss med råd til foreldre og oppfølging, eller om vi skal sende barnet videre til ortoped. Vi lager også innlegg til barn og ungdom som ikke er innenfor NAV sine krav til refusjon. Det kan for eksempel være ungdom som driver med idrett og trenger løpsinnlegg mot for eksempel overprona­ sjon. Hjelper dere mange barn – og i hvilken alder? I Ortopediteknikk leverte vi hjelpemidler (betalt av NAV) til 4 295 personer under 16 år i 2017. Dette er selvfølgelig ikke bare fotrelaterte hjelpemidler, men disse er i et klart flertall. I tillegg kommer hjelpe­ midler der pasienten selv betaler. Blant de aller minste barna her er det mest klumpfotbehandling og hoftedysplasi. I antall ser vi at det er i ni-tiårsalder det øker på med pasient­ er. I oversikten nedenfor er de som har fått flere hjelpemidler sortert ut, slik at det er antall unike personer vi teller. Antall barn med ortopediske hjelpemidler dekket av NAV fra Ortopediteknikk AS (2017-tall): • 1-5 år: 447 • 6-10 år: 1191 • 11-15 år: 2657 Hva tenker dere en fotterapeut spesielt kan bidra med når det gjelder barnefoten? De fleste ortopediske verkstedene har samarbeid med fotterapeuter på en eller annen måte. Ved vår avdeling i Tønsberg har vi fast ansatt to fot­ terapeuter med diabetesfordypning. I tillegg til vanlig fotterapi deltar de i diabetesomsorg og bidrar med verdifull kompetanse ved trykkproble­ matikk, feilstilling i tær og produksjon av tåortoser. Vi bruker fotterapeutene aktivt ved spørsmål om nedgrodde negler, vorter og svette ungdomsføtter – og de gir råd og veiledning om egenpleie av hud og negler. Dette er ting som ortopediingeniørene har liten erfaring om. Da er det veldig greit å ha en fotterapeut på naborommet. For ikke lenge siden hadde vi en ung pasient som kom til fotterapeuten med gjentatt nedgrodd negl med betennelse. For å bli smertefri var det ikke nok med bare fotterapi, men også fotsenger og spesialsko. Så et aktivt tverrfaglig samarbeid setter vi stor pris på!