Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 17 TEMASIDER: BARNEFOTEN | Fotens struktur For mer enn 100 år siden ble forskjellen mellom personer som aldri har gått med sko og personer som normalt går med sko, beskrevet. I et skjellsettende studie fra 1905 formanet Phil Hoffman om at prioriteringen av kundenes moteønsker fremfor føttenes helse, hadde ført til en utforming av sko, som mer eller mindre klemmer forparten av foten. Det mest avgjørende resultatet av en oppvekst med sko, later til å være en smalere fot o g en lavere bue, noe som resulterer i et mer konsentrert press på hælen og fotballen i forbindelse med bevegelse. Personer som vokser opp barbeint har bredere føtter og en jevnere fordeling av støt mot fotranden og på tvers av tærne. Naturlig løp Vi vet faktisk ikke hvilken effekt det har på utvikling­ en av bevegelsesevnen eller risikoen for sportskader å vokse opp med sko, men rent logisk skulle man tro at det er godt å vokse opp barbeint. Hælen er veldig følsom overfor smerte, hvilket betyr at vi har en tendens til å unngå å lande på hælen når vi løper barbeint. For i stedet for å overføre støt til midt- og forfoten, vil et større overflateareale kunne absorbere støtet. For å unngå å lande på hælen skal man sikre at foten ikke er plassert for langt foran kroppen. Derfor løper vi med kortere skritt når vi løper barbeint. En kortere skrittlengde betyr at benet er mindre utstrakt, og derfor løper barbeinte løpere med mer bøyde knær og føtter, som peker mer mot underlaget. Posisjonen av leddene betyr at musklene rundt kneet er i stand til å styre landingen, og at ankelen kan bevege seg mer springende. Problemet med fottøy Når vi dekker hælen, reduserer vi følelsen av kontakt med underlaget. Løpesko med støtabsorberende såler gjør løperen i stand til å lande på hælen med et strakt kne. Det er muligens derfor at cirka 75 prosent av løperne i dag lander på hælen. Å løpe med utstrakte kneledd og lange skritt, der foten settes i bakken langt foran kroppen (såkalt «overstride»), resulterer i at støt blir absorbert gjennom hælen og at knokkelstrukturer og ledd får mindre assistanse fra musklene. Det er muligens også derfor at de fleste løpeskader skjer på strukturer som ikke er skapt til å absorbere støt (skinnlegger, føtter og knær). Og når løpere løper uten sko, faller de fleste interessant nok tilbake til å lande på midt- og forfoten. Barn og tenåringer som vokser opp barbeint det meste av tiden, later til å være i stand til å løpe raskt og over lange distanser uten sko. Utbredelsen av smerter i bena blant de newzea­ landske elevene i vår studie, var i den nedre enden av hva som rapporteres globalt b lant elever på samme alder. Forsøk så vidt mulig å gå uten sko Dette funnet, kombinert med manglende bevis på at sko avverger skader, betyr at det er rimelig å foreslå at barn bør tilbringe så mye tid sommulig uten sko. Sosial aksept er en barriere i mange vestlige land, og som resultat har mange voksne som ikke har vokst opp barbeint ikke den nødvendige fotstrukturen eller styrken i bena for raskt å kunne omstille seg til barfotaktiviteter. Det er avgjørende at man gradvis tilvenner seg til å gå og løpe barbeint. Den stigende tilgjengelighet av sko som etterligner fotstrukturen (minimalistsko), og som kun dekker foten og har veldig liten støtabsorbering, kan hjelpe til med omstillingen. Det forbedrede designet av disse skoene kan dessuten også hjelpe til å bidra til sosial aksept. PS: Forfatteren Peter Francis hverken arbeider for, rådfører seg med, eier aksjer i eller mottar fondsmidler fra noen virksomhet som vil kunne dra nytte av denne artikkel, og har ingen relevante tilknytninger. Denne artikkel e r opprinnelig publisert hos The Conversation, oversatt til dansk av Stephanie Lammers-Clark, og videre til norsk av Anette Haugen. Kilder: Videnskap.dk (publisert 30. november 2018) (bit. ly/2L4DS4J). Videnskap.dk samarbeider med The Conversation. Artikkelen er skrevet av Peter Francis, profilen hans finnes på Researchgate.net. Forskerzonen: Artikkelen er en del av den danske Forskerzonen, et sted hvor forskerne selv kommer direkte til orde. Her skriver de om sin forskning og sitt forskningsfelt, bringer relevant viten inn i den offentlige debatt og formidler til et bredt publikum. Forskerzonen er støttet av Lundbeckfonden.