Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 41 I nnerst i et lokale, som hun deler med en frisør­ salong, ligger Emelie’s hud- kropp- og fotpleie. For enkelhets skyld bruker hun ofte bare navnet Emelie’s hudpleie, men Emelie Dybdahl (42) anslår at hun jobber like mye med føtter sommed hudpleie og massasje. Hun har et ganske godt kundegrunnlag etter å ha holdt til i Ski sentrum i Follo, Akershus i sju år. Det skal ikke så mye detektivarbeid til å forstå at Emelie opprinnelig er svensk, men hun har bodd i Norge siden 1996, etter å ha truffet sin tilkommende norske ektemann. Paret har bodd litt ulike steder i Norge, men er nå bosatt med sine tre tenåringsbarn på Langhus, ikke så langt fra Ski. Litt tilfeldig Før Emelie startet klinikken sin i Ski, var hun ansatt i en hud- og fotpleieklinikk på Vinterbro i elleve år. Innen det igjen jobbet hun som hjelpepleier noen år. Hun har med andre ord allerede litt helsefaglig erfaring og utdanning. Hjelpepleierutdanningen tok hun i Sverige, mens hun tok utdanningen for å bli hud- og fotpleier i Norge. Den var hun ferdig med i 1999. – At jeg valgte den retningen er nok litt tilfeldig. Etter å ha jobbet noen år som hjelpepleier hadde jeg lyst til å prøve noe nytt mens jeg ennå var ung. Jeg syntes det hørtes gøy ut med hud- og fotpleie, så da prøvde jeg på det og trivdes, forteller hun. Foruten hudpleie, massasje og aromaterapi, manikyr, hårfjerning, farging og napping av bryn med mer, tilbyr Emelie også ulike typer fotpleie og fot- og leggmassasje. Hun er imidlertid svært bevisst på hva hun kan og hva hun har lov til å gjøre som fotpleier, i forhold til hva en fotterapeut som er autorisert helsepersonell kan utføre. – Jeg behandler jo bare «friske føtter». Kommer det folk hit med nedgrodde negler, store torner eller lignende, henviser jeg videre. Jeg kjenner til flere dyktige fotterapeuter her i Ski, som jeg da kan anbefale. Det er viktig at man ikke utfører behandling man verken er kvalifisert for eller komfortabel med, fastslår hun. Videreutdanning Både fordi hun synes det er gøy å jobbe med føtter og fordi hun ønsker seg mer kunnskap slik at hun slipper å henvise kundene videre, har Emelie tenkt tanken om å videreutdanne seg til fotterapeut i sikkert fem år. Det er imidlertid lett å utsette ting, så om ikke én av hennes faste kunder hadde oppmuntret henne, kunne det gått fem år til før hun hadde startet. – Det er gøy å lære nytt og jeg ser fram til å bli autorisert helsepersonell. Med tanke på egen helse og slitasje, som lett kan forekomme når du gir massasje, er det også fint å ha flere føtter å stå på. Noe annet som frister på sikt, etter at denne utdannelsen forhåpentlig er i boks, er å ta videreutdanning i diabetesfoten, påpeker fotpleieren, som i høst omsider begynte å lete for å finne en fotterapeututdannelse hun kunne kombinere med å holde klinikken sin i drift. Mulighetene var flere, men hun falt til slutt ned på to skoler, som begge holder samlinger over tre semestre, altså halvannet år. Den ene var Folkeuniversitet, den andre Fot & helseakademiet. Mest på grunn av lokalise­ ringen i Oslo sentrum, endte hun med å søke på Fot & helseakademiet med skolestart 21. januar, få dager etter at Fotterapeuten var på besøk. Teori og praksis Studiet hos Fot & helseakademiet heter «Fotterapi med ortopediteknikk», der de totalt har femten samlinger over tre semestre. Under hver samling møtes de 12 elevene på dagtid alle hverdager i en hel uke. I tillegg til teori skal de også ha klinikkpraksis. Det første semeste­ ret vil det skje to dager under den siste av fem samlinger. Mellom samlingene er det oppgaver som skal besvares og leveres inn. Det er et ganske intensivt studieprogram, siden de både skal gjennom pensum for VG2 og VG3 i løpet av halvannet år. Til slutt er det eksamener som skal bestås før de får sin autorisasjon. Prisen for studiet er på 99 000,–. I tillegg må det kjøpes bøker og litt materiell. Da Fotterapeuten besøkte Emelie få dager før skolestart var hun spent. Hun håpet at studieløpet ikke ville bli for tøft, men for henne var det helt avgjørende for skolevalget at hun kunne fortsette å drifte klinikken sin nesten som normalt. Planen er å fortsette å ha klinikk på samme sted når hun er ferdig fotterapeut. Da er det blant annet viktig ikke å miste kundene. Hvordan det går videre for Emelie på veien fra å være fotpleier til å bli fotterapeut, vil du kunne lese mer om i neste nummer av Fotterapeuten. Da håper vi å få besøkt henne på skolen og kanskje også snakke med en av lærerne. FOTPLEIE: Emelie har mange faste kunder, som synes det er deilig med fotpleie og fotmassasje – og som synes det er fint om hun i tillegg etter hvert vil få autorisasjon som fotterapeut. FRA FOTPLEIER TIL FOTTERAPEUT |