Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 49 ELEVERFARINGER | P raksiserfaringen sees på som en viktig erfaring før man skal ut og drive under eget praksisansvar. Erfaringene under kommer fra elever som studerer eller nettopp er uteksaminert som fotterapeuter. De er hentet inn fra flere elever ved forskjellige skoler. • Det de fleste elevene opplevde var varierende praksis når det kom til journalskriving. Flere av fotterapeutene skrev ikke journal, selv om de fleste i noen grad dokumenterte arbeidet sitt. De fleste fulgte ikke opp journalen når pasienten kom på kontroll, og alle hadde mangler i forbindelse med journalføringen. • Enkelte fotterapeuter fremsnakket seg selv som fotpleier i behandlingssammenheng, noe som også fremkom av dørskiltet deres. Dette ble begrunnet med at de fleste pasienter, «kunder» ville ha fotpleie og skjønte navnet «fotpleie» best. • I alle tilbakemeldingene fra elevene kom det frem at det ikke ble utført tester, analyser av pasientene. Fotterapeutene begrunnet dette med at det var ikke dette «kundene» kom for eller at det ikke hadde noen verdi. • Hygiene: De fleste brukte munnbind, men de færreste brukte maske etter godkjent standard. I noen tilfeller brukte terapeuten ett munnbind hele dagen. Sterilisering er noe som er særskilt viktig da prosessen er avgjørende for stopp eller videreføring av smitte. Dette reagerte elevene på. Elevene uttalte at praksisen rundt sterilise­ ring mildt sagt var skremmende. Noen sterili­ serte utstyret i stekeovn. Skalpell ble sterilisert og ikke skiftet. Borene ble vasket i Zalo før sterilisatoren, og de færreste hadde sporekon­ troll av sterilisatoren. • Vaskerutiner mellom hver pasient ble i noen tilfeller ikke gjort. Enkelte tørket over utstyret, men sjelden hele stasjonen. Noen var nøye og desinfiserte hele stasjonen, men var ikke nøye med hvilket produkt de brukte. • Til slutt ble det kommentert rundt bruk av hansker. Her opplevde elevene i noen tilfeller at et par hansker ble brukt til alle operasjoner i klinikken – ute på venterom, i behandling, henting av utstyr o.l. De fleste brukte hansker under behandlingen. Refleksjoner Erfaringene til elevene i denne undersøkelsen er nok ikke unike og trenger ikke være symptomatiske for hvordan fotterapeuter arbeider. Man kan benytte disse observasjonene til å få i gang en diskusjon. En diskusjon om hva en fotterapeut skal arbeide med og hvordan. Man kan diskutere hvordan en fotterapeut kan forholde seg til helsepersonellovens § 4, som om­ handler faglig forsvarlighet, når det ikke utføres en test, analyse i forbindelse med behandling. Vi kan undres over hvorfor en fotterapeut vil kalle seg en fotpleier. Er det egentlig fotpleie de fleste skolene underviser i og overfører til sine elever? Når det kommer til hygiene har historien dess­ verre vist at helsevesenet ikke alltid henger med. Helserelaterte bransjer har blitt avdekket i media for slett hygienearbeid. Det er nettopp derfor vi som fotterapeuter bør holde en høy standard og gå foran som et godt eksempel på dette området. Hvordan kan vi som fotterapeuter klage på at den menige mann ikke vet forskjell på fotterapeut og fotpleier når vi selv ikke gjør det eller virker i tråd med vår autorisasjon? Er det utdanningsinstitusjon­ ene som ikke henger med og ikke ser samfunnets behov? Har en økt skoleprivatisering noe innvirkning på hvordan vi utfører faget vårt i dag? Hvordan er lærerkapasiteten på skolene? Har lærerne tilstrekkelig erfaring i faget før de begynner å undervise? Kan det hende at reform-94 var den store årsaken til at frafallet i fotterapiskolene startet og kvaliteten gikk ned? Spørsmålene er mange og svarene like så, men at diskusjonen rundt fagets retning, identitet, innhold og framtidsutsikter er berettiget, er det ingen tvil om. På vegne av elever fra ulike fotterapeutskoler, videreformidlet av Håvard Høydahl, lektor og fagansvarlig ved USN. «Elevene uttalte at praksisen rundt sterilisering mildt sagt var skremmende. Noen steriliserte utstyret i stekeovn. Skalpell ble sterilisert og ikke skiftet. Borene ble vasket i Zalo før sterilisatoren, og de færreste hadde sporekontroll av sterilisatoren.»