Fotterapeuten nr. 1 - 2019

FOTTERAPEUTEN 1 – 2019 | 9 TEMASIDER: BARNEFOTEN | H æl og naviculare er spesielt lite utviklet, noe som kan være en del av forklaringen på forfotsadduksjon og tågange i tidlig alder. Den karakteristiske adduksjonen er også et resultat av ligamentets ettergivenhet og muskelstyrke. Barn har også forskjellige bevegelsesmønstre i forskjellige faser av barneårene. Geno valgum og geno varum i kne, forfotsadduk­ sjon, abduksjon er noen varianter av gangmønsteret til barn. Dette skyldes blant annet utviklingen av troclia tali, anteversjonsvinkelen i hofta, og mediale-laterale kondylus, som ikke utvikles proporsjonalt. Plattfotlignende De fleste barn begynner å gå når de er mellom åtte og atten måneder. En plattfotlignende tilstand er vanlig når de først begynner å gå. Mangel på nevromuskulær kontroll resulterer i avflatning av foten når den er vektbærende. Pediatrisk plattfot kan deles inn i fleksible og rigide kategorier. Fleksibel plattfot er preget av en normal bue under ikke-vektbærende og kan være asymptomatisk eller symptomatisk. Rigid plattfot er preget av en stiv, flat bue i både vektbærende og ikke-vektbærende stillinger. Stiv plattfot er knyttet til underlig­ gende patologi, som krever spesielle hensyn og er relativt sjeldent i forhold til funksjonell plattfot. En windlasstest vil kunne avdekke om mediale bue er funksjonell eller dysfunksjonell. Barneplattfot må ikke sammen­ liknes med voksenplattfot. Barn har et viktig fettlag under den mediale bue, som beskytter den mediale, plantare siden av foten i en periode der muskulatur og knokler utvikler seg. Barneplattfot forbedres nesten alltid hvis knokler, sener, muskler og ledd utvikler seg naturlig og føttene styrkes. Sensorisk informasjon Barn som lærer å gå får viktig sensorisk informasjon fra fotsål­ ene som berører bakken. Fottøy bidrar til å beskytte føttene mot skade, varme og kulde, men kan også være med på å utelate viktig sensorisk informasjon. Når småbarn lærer å gå er det særs viktig at skoen konstrueres slik at denne viktige informasjon­ en opptas. Dette skjer blant annet gjennom fotsålen og neglene. På denne måten memorerer foten hvordan hele kroppen orienterer seg best mulig under bevegelse. Hvis man tenker barnesko som en forminsket voksensko, har man bommet. På samme måte som en barnefot ikke er en forminsket voksenfot. Det er mange element­ er i skoen som skal ivareta foten igjennom hele steget. Beskyttelse av fot, fremme sensorisk informasjon, fremdrift og variert muskelbruk er viktige oppgaver skoen skal bidra til. Da blir blant annet fleksjonsaksen, yttersålens densitet og tykkelse spesielt viktig i valg av sko til den minste. Selvfølgelig må man også vurdere størrelse, material og hva skoen skal brukes til før man anbefaler sko til barn. I dag kan vi se en større bevisst­ gjøring rundt sko til barn. Men det finnes etter min mening for mange barnesko produsert på en myte der skoen skal være stabil, stødig, fotformet. Dette er i utgangspunk­ tet positivt ladede ord, som kanskje ikke bør være fremtredende i produksjonen av barnesko. Kilder: • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pmc/articles/PMC3684468/ • Intoeing in children, 2011, Royal Children’s Hospital Melbourne. • O’Rahilly Ronan M.D.; Gardner, Ernest M.D.; Gray, D. J. Ph.D. • Clinical Orthopaedics: 1960 - Volume 16 - Issue - ppg 7-14 BETRAKTNINGER AV BARNEFOTEN Foten er en kompleks struktur med knokler og ledd, holdt sammen og støttet av leddbåndene. En babyfot er polstret med fett og er svært fleksibel. Knoklene er brusk og lett påvirkelig. AV HÅVARD HØYDAHL, AUTORISERT FOTTERAPEUT, ADJUNKT OG LEKTOR I INTERDISIPLINÆR HELSEFORSKNING INFORMASJON: Barn som begynner å gå får sensorisk informasjon fra fotsålene som berører bakken. (Foto:AndersAasheim)