Fotterapeuten nr. 1 - 2020

FOTTERAPEUTEN 1 – 2020 | 17 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | TEMA IDER: KLINIKKDRIFT Rørservice – eier og driver han sammen med Finn Arild Thordarson. Sistnevnte er daglig leder i Supervisuell og styreleder NTS Bygg og NTS Rørservice. Av utdan- nelse er han sivilingeniør, med en god del tilleggs­ utdannelse. For tiden holder han på med en master i innovasjon og ledelse. Selv om det var NTS Bygg som fikk Tenk stort-prisen, er begge klare på at denne prisen tilfaller hele virksom- heten deres, der de totalt er 22 ansatte. Faktisk var Supervisuell i 2018 nominert til prisen Årets Sosiale Entreprenører, en hederspris som gis av Ferd Sosiale Entreprenører til en virksomhet med særskilt poten- siale for å løse sosiale utfordringer i samfunnet. De vant riktig nok ikke, men det var en stor ære bare å være nominert. Eneste i Norge Bedriften holder til i Sandefjord, der de for tiden er på flyttefot fra et lokale til et nytt. Blant de ansatte i Supervisuell holder imidlertid én til på Grünerløkka i Oslo og én til i Bergen. Intervjuet vårt skjer i de midlertidige lokalene de for tiden har rett utenfor Sandefjord sentrum. I tillegg til Thomas Blix og Finn Arild Thordarson er også Bjørn A. Kristiansen, som er tilknyttet NTS Kompetanse, med på samtalen. Det samme er to tegnspråktolker, Wenche Kjernli og Malin Lundahl, som «oversetter» og sørger for at samtalen flyter lett. Thomas Blix understreker at det å være hørselshem- met ikke er en forutsetning for å jobbe her. De hadde tidligere en ansatt musiker/lydmann i Supervisuell som hørte, men han kunne tegnspråk. All kommunika- sjon mellom de ansatte på arbeidsplassen skjer fritt og ubesværet på tegnspråk, så den som ikke kan det, vil kanskje føle seg litt utenfor. – Vi har ingenting imot å ansette hørende. Det handler mer om at de har så mange flere muligheter. Er du hørselshemmet har du ikke det. Mange arbeidsgi- vere kvier seg for å ansette folk som har en funksjons- hemning. Vi er faktisk Norges eneste private bedrift der alle, både eiere og ansatte, er døve eller hørsels- hemmede, forklarer han. Alle kan få tolk – For en del år siden ble det utført en undersøkelse blant arbeidsgivere om hvilke grupper de kviet seg mest for å ansette. Øverst kom de som er blinde, deretter de som er døve. Både tidligere straffedømte og hjemløse kom bedre ut, påpeker Bjørn A. Kristiansen. Hvorfor arbeidsgivere vegrer seg for å ansette hørselshemmede kan ingen her helt forstå. I Norge har vi nemlig et flott system som gjør at når en arbeidsgiver ansetter en hørselshemmet får de dekket tolketjeneste av NAV. Du får én tegnspråktolk per tre og et halvt årsverk. Så om et stort firma ansetter fire hørselshemmede, da kan de ansette én tolk på heltid. Thomas Blix og Finn Arild Thordarson kunne slik sett ha ansatt seks tolker, som NAV ville ha refundert lønnsutgifter for, men så langt greier de seg fint med de tre de har. Mye av kommunikasjonen i dag – både med kunder og andre man jobber sammen med – skjer jo likevel skriftlig på epost. Dette gir uansett færre misforståelser, fordi da er alt man avtaler nedskrevet. Ved muntlige avtaler kan det bli diskusjoner om hva som faktisk er avtalt. – Skal vi i møte med kunder eller andre håndverk­ ere har vi med oss tolker, men når gutta er ute på jobb har de sjelden bruk for det. De kommuniserer jo seg imellom på tegnspråk, påpeker Thomas Blix. TOLKER: På arbeidsplassen i Sandefjord skjer all muntlig kommunikasjon ved hjelp av tegnspråk. Her er BjørnA. Kristiansen, FinnArildThordarson ogThomas Blix i samtale med to av tegnspråktolkene.