Fotterapeuten nr. 1 - 2020

32 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2020 oppfølges videre av hjemmesykepleier, bør disse selvsagt også kontaktes. I mange tilfeller bør altså både fastlegen og hjemmesykepleier kontaktes samtidig. – Når det ellers gjelder hvem fotterapeuter kan kontakte om de lurer på noe, så finnes det ikke noe fasitsvar på det. Dette er veldig avhengig av hvordan samarbeidet med fastlegen eller den nærmeste sårpoliklinikken er. Hva med bandasjer og sår som ikke vil gro? – Sekresjonsmengden er en av de viktigste faktorene som avgjør hva en skal legge på et sår. Hvis en bandasje er helt gjennomtrukket, da har en enten brukt feil bandasjetype eller skiftefrekvensen er for lang. Ved mye sekresjon kan en bruke superabsorber­ ende bandasjer. Har en ikke slike superabsorberende bandasjer tilgjengelig, kan en bytte oftere på såret. – Når et sår ikke vil gro er det noe galt. De vanligste årsakene er: • Det er for dårlig blodsirkulasjon. • Det er for dårlig avlastning. • Det er ikke brukt god nok kompresjonsbehandling. • En har helt feil sårdiagnose, for eksempel at det er et autoimmunt sår eller sågar et kreftsår. Kan dere si litt om rutiner og dokumentasjon? – Kravet i dag er at all behandling helsepersonell utfører skal dokumenteres skriftlig i et journalsystem som er godkjent av helsedirektoratet. Når det gjelder sårbehandling vil dokumentasjon med bilder ikke bare spare fotterapeuten for mye skriving (et bilde kan i stor grad erstatte en skriftlig beskrivelse av såret), men det er også et juridisk viktig dokument om det skulle komme en klagesak eller avviksmelding. – Vi skulle ønske at flere fotterapeuter sendte kopi av journalnotatene til fastlegen og/eller sårpolikli- nikken hvis pasienten behandles der parallelt. I dag ser vi at det skjer ytterst sjelden. Dette er ikke bare viktig informasjon for andre behandlere, men vil også synligjør og styrke fotterapeutenes posisjon innenfor sårbehandling. – Vi tror at mange fotterapeuter kvier seg for å sende kopi av journalnotater videre og bekymrer seg for at innholdet kanskje ikke er faglig godt nok. Våre erfaringer er at når vi får et skriftlig notat av en fotterapeut, da er det som regel godt skrevet og faglig godt forankret. Har dere noen tall på hva sårbehandling koster samfunnet? – Vi har ikke eksakte tall fra Norge, men her følger noen tall fra andre land: • USA: Kroniske sår koster årlig $ 5-9 milliarder. • Storbritannia: Kroniske sår koster årlig £ 950 millioner. • Danmark: Kroniske sår koster DKR 3 milliarder – eller utgjør 4 prosent av det årlige helsebudsjettet. • Nederland: Trykksår var i 1998 den tredje største utgiftsposten på helsebudsjettet, kun hjerte/ kar og kreft kostet mer. – Danmark ligner veldig på Norge. Det er omtrent 5,6 millioner innbyggere i Danmark mens det er 5,3 millioner i Norge, så kostnaden her ligger sannsyn- ligvis på opp mot NOK 3 milliarder. Vi så engang en presentasjon hvor de anga at sju prosent av det norske helsebudsjett går til behandling av sår. Det er en stor del av helsebudsjettet, som dog også skal ha penger til alle de andre diagnosene som kreft, hjerte, KOLS osv. | FAGKONGRESSEN SÅRBEHANDLING UTSTYR: Alle bør ha et minimum av sårbehandlingsutstyr i klinikken. (Foto: colourbox.com)