Fotterapeuten nr. 1-2021

TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASID R: FOTTE APEUTER SOM HAR SATT SPOR TE ASIDER: NEGLE På skolen har vi avtale med en leverandør som presenterer tenger og bor som brukes til neglebehandlin- ger, og som gir en kort innføring i bruken av disse. Det er viktig at elevene får prøve seg fram for å finne verktøy som de kan bruke både trygt og ergonomisk. Kartlegge forandring I «Veileder for journalstandard» står det at vi skal kartlegge forandring fra normal negleplate. Det betyr at elevene skal observere og vurdere hva de ser. Tilstanden registreres som funn og med journaltegn. Vi presiserer at de negleplagene som er skorelaterte ofte har flere årsaker og at tidligere skovaner, feilstillin- ger og ytre påvirkninger er hovedårsak. Det å finne primærårsaken til negleplagene er i teorien viktig, men hvordan man behandler og forebygger er mer relevant. Når man har kunnskap, er det jo lettere å forklare og veilede pasienten og selvsagt å kunne forebygge videreutvikling av problemene også. Skorelaterte negleproblemer Skorelatertenegleproblemerelevenskalkunneer: • Onychauxis (hypertrofisk negl/tykk negl) • Hyperkeratose under neglen • Unguis incarnatus (negletrang) • Subunguial eksostose (Knokkelutvekst under neglen) • Subunguialt hematom (Blødning under neglen) Eleven skal kunne kartlegge årsaken til negleforand- ringene og se sammenhengen mellom negleproblemet og sko, gange, deformiteter og arv. De må ha kunnskap om skoens oppbygging og funksjon for å forstå skorela- terte negleproblemer. Elevene lærer om styringsfaktorer som kan utløse, opprettholde eller forverre negleproblemer. Som eksem- pelvis bananform, konkavitet, høyden på tåkappa, materialet i yttersålen og fukttransporten i overlæret. Inngrodd negl En inngrodd negl med infeksjon bør henvises til lege, spesielt hvis pasienten er i risikogruppa. Etter at betennelsen er borte kan mekanisk irritament, altså neglehjørnet, klippes bort og man kan eventuelt legge copolinegas under. Hvis tåa er bred distalt i forhold til proksimalt, eller at endefalangen er rotert eller i valgus, kan dette bli kronisk. Dette ser vi mest hos ungdom og menn. Her er målet at neglen skal komme helt fram og holde vevet nede. Jamfør minste motstands vei. I enkelte tilfeller legger vi unguisan i et tynt lag ut mot neglefalsen, for i en kort periode å tvinge neglen litt ned i stedet for inn i vevet. Elevene lærer at neglene skal klippes så rett over som mulig, men den anatomiske formen på tåa bestemmer. En aktiv person vil gjerne ha neglene korte, så det kan bli et dilemma. Uten skotiltak og avlastning kan tilstanden vedvare og i verste fall må det et kirurgisk inngrep til. Nedgrodd negl En nedgrodd negl er som regel tykk, hard og smertefull. Vi lærer elevene å slipe forsiktig ned, slik at den blir mer medgjørlig. Da får man lokalisert under hjørnene med ekscavator og da gjelder det å ikke klippe ned for mye for å spare litt plass til copolinegas. Hvis man legger på spange må eleven lære å vurdere hvor mye man kan klippe og slipe ned. Denne tilstan- den ser vi eksempelvis ofte hos de som har brukt smale sko tidligere og har fått en rotert hallux, som ofte er i valgus. Målet er at neglen skal kunne breie seg ut distalt og da kommer man ingen vei uten skoveiledning. (Hvis man legger på bøyle må man vurdere om det er forsvarlig da man løfter for mye.) Vi sier til elevene at man kan legge på ti spanger eller bøyler, men hvis man ikke gjør noe med sko vil man ikke bli kvitt problemet ettersom dette er en skorelatert tilstand. Det tar neglen cirka ett år å vokse ut, så etter det bør man innse at en spange eller bøyle ikke nødvendigvis er løsningen. Patologiske neglelidelser Alle patologiske neglelidelser som har journaltegn forventes det høy kompetanse i, det vi kaller for «gjøre rede for». Mer sjeldne patologiske negleproblemer skal eleven kjenne til, vurdere om vi kan behandle og/eller henvise til lege. Dette er i tråd med kompetansemålet som sier at «eleven skal kunne behandle hud- og neglelidelser innenfor eget kompetanseområde»: • onychomycosis (neglesopp) • onychatrophia (neglesvinn) • onychogryphosis (klonegl) • onycholysis (negleløsning) • Negleforandringer ved psoriasis • Negleforandringer ved kreftbehandling • Negleforandringer ved eksem • Negleforandringer ved psykiske sykdommer • Negleforandringer ved medisinbruk • Beaus furer (tverrgående furer i neglen) • Onychomadose (neglen løsner proximalt) • Urglassnegler (buet form som et urglass, ofte i forbin- delse med hjerte- og lungelidelser) • Leukonychia (hvite flekker på neglen) • Paronychia (infeksjon i overgangen negl/hud) • Anychia (mangler negler på en eller flere tær – infeksjon i bløtvevet rundt neglen) • Polonychia (splittet negleplate) • Koilonychia (konkav negl) • Onychorrexis (oppsplittede negler) Fortykkede negler Fortykkede negler er det vi ser mest. Det kan ofte være traumer, nedsatt sirkulasjon, psoriasis og diverse systemsykdommer som er årsaken. Behandlingen blir jo den samme, der målet er å slipe ned så mye sommulig av den ødelagte negleplata på en forsvarlig måte. Hvis elevene lurer på om det er sopp i neglen må de bruke flere sanser, ikke bare synet, men også lukte­ sansen. Som autorisert kan vi også ta prøve av neglen og sende til dyrking for å sjekke om det er sopp. De får prøve forskjellige fresere og bor og oppdager fort at man klipper bort noe av neglen før man sliper. Her er hygieniske prinsipper og bruk av verneutstyr sentralt. Alt vi ser av tykke negler er ikke sopp. Dersom alle neglene affiseres samtidig, er det gjerne en systemisk FOTTERAPEUTEN 1 – 2021 | 19