Fotterapeuten nr. 1-2021

| FAGKONGRESSEN 8 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2021 TEMASIDE : NEGLER forbundet med noen komplikasjoner og residivraten er relativ høy, selv i erfarne hender. Vi ser at inngrodde negler opereres på veldig forskjellige måter. Egentlig er dette en prosedyre som helst burde utføres av spesialister som driver med dette daglig. Noen tanker om samarbeidet mellom lege og fotterapeut? – Vi skulle ønske oss et mye tettere samarbeid mellom legene og fotterapeutene, både i primær­ helsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Vi tror at en god grunnstein for bedre samarbeid i fremtiden, hadde vært om fotterapeutene har som vane å sende kopi av viktige notater til fastlegen. Da vil fastlegen føle seg involvert og samtidig bli mer oppmerksom på fotterapeutenes oppgaver. Vi vil også oppfordre fottera- peuter i alle distrikter til å samle seg og arrangere en informasjonskveld for fastlegene i sitt område, for å informere om tilbudet fotterapeutene gir. – Vi skulle gjerne se at det fantes fotterapeuter – i alle fall i delstillinger – ved alle sykehusene i Norge. Det er uten tvil behov for det, men i dag er det dessverre opp til ledelsen ved hvert sykehus å vurdere om de ansetter fotterapeuter eller ikke. Vi synes det burde være obligatorisk og noe som er bestemt av helsemyndighetene. Når er en negleoperasjon nødvendig og når bør man finne alternativer? – Etter vår mening foreligger det indikasjon for kirurgisk behandling av inngrodd negl i følgende situasjoner: a) Pasienter som har prøvd konservativ behandling med bøyle, men som ikke klarte å gjennomføre det eller som har fått residiv etter bøylebehandling. b) Pasienter med svært uttalt inngrodd negl. c) Pasienter som har hatt residiverende infeksjoner. d) Pasienter med mye smerter. Hvilke metoder benyttes for behandling av unguis incarnatus ved norske sykehus i dag? – Vi har ikke en totaloversikt over dette, men det ser ut til at de fleste bruker en variant hvor en fjerner neglekanten på den siden som er inngrodd og samti- dig prøver å ødelegge negleroten i tilsvarende område. Dette utføres med eller uten snitt i huden over negleroten. Det ser ut til at cirka 50 prosent av legene bruker phenol til å etse vekk resten av negleroten. Hvilken metode gir best resultat etter ditt syn? – Det finnes dessverre ingen metode som gir helt forutsigbare resultater. Gjennom min karriere har jeg brukt diverse metoder og jeg synes at ingen metode er optimal. Litt av utfordringen etter mitt syn, er at «vitaliteten» til negleroten varierer veldig fra men- neske til menneske. Hos noen er det nok å skrape vekk litt av negleroten og den vokser aldri ut igjen. Hos andre kan man gjøre en aggressiv fjerning av negle­ roten og etse med phenol i tillegg, allikevel vokser det ut en ny neglekant. – Vi har prøvd en metode hvor vi ikke rører negle- kanten i det hele tatt, men istedenfor kutter vekk huden på den affiserte siden for å dra den vekk fra neglen. Kuttet lukkes med suturer og selve prose­ dyren er mindre vondt etterpå. Det tar også mindre tid til det er grodd enn ved den vanlige metoden. Den egner seg imidlertid kun for de med mindre uttalt inngrodd negl, og vi har sett en del residiv etter denne metoden. – På bakgrunn av disse erfaringene har jeg modifisert metoden jeg bruker selv litt etter litt. Det siste året har vi begynt å bruke 90-100 prosent trikloroeddiksyre (TCA) til å etse vekk negleroten istedenfor å bruke phenol. TCA er mindre aggressiv for huden omkring og vi ser mindre inflammasjon etter prosedyren. Oppskriften for dette fant jeg tilfeldigvis i en liten artikkel. Jeg har siden adoptert denne metoden og er fornøyd med det. Når en bruker TCA kan en ofte også klare seg uten å lage et kutt i huden over negleroten, slik at tilhelingsfasen etter inngrepet forkortes vesentlig. Jeg vil ikke påstå at TCA løser alle problemer, men vi er kommet et skritt nærmere. Vi har også begynt å gi antibiotika rutine- messig som profylakse i forbindelse med operasjonen. Vi lever i en tid hvor vi skal være restriktive med bruk av antibiotika, men i tåneglområdet, hvor det dess- verre finnes mange bakterier, ser en at mange pasienter får en forbigående infeksjon etter inngrepet. Brukes det andre metoder i utlandet som viser gode resultater? – Vi har tidligere hatt en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur/artikler om inngrodd negl og fant ingen metode som hever seg over andre. Tvert imot, vi var ganske forskrekket over noen av metodene som finnes der ute – og som til dels er svært aggressive operasjoner, som (heldigvis) ikke utføres i Norge. Hvorfor tror du at noen fastleger fortsatt mener det er lurt å fjerne hele neglen? – Grunnen til at noen leger fortsatt fjerner hele neglen, er manglende kunnskap. Vi vet at fjerning av hele neglen kun utsetter problemet, i de fleste tilfeller får pasienten residiv når neglen er vokst ut igjen. Utover det kan fjerning av neglen skade negleroten, slik at pasienten får en permanent dystrofisk negl. Er det mange kirurger i Norge som driver mye med fjerning av negler – og er gode – slik at fotterapeuter kan be om at pasientene blir henvist til akkurat dem? – Det finnes ikke noe register eller annet datamate- riale som kan fortelle oss hvem som driver med dette i spesialisthelsetjenesten og hvordan resultatene er. Vi har hørt via «ryktebørsen» (oftest fra fotterapeuter) at den ene og andre kirurgen ser ut til å ha gode resultater. De aller fleste sykehusene i Norge tilbyr kirurgisk behandling av inngrodd negl, men oftest settes denne type kirurgi dessverre ut til unge leger uten mye erfaring. I tillegg tilbyr de fleste privat­ klinikker i Norge kirurgisk behandling av inngrodd negl – ofte til svært høy pris. Felles for de offentlige