Fotterapeuten nr. 1-2022

TEMASIDER: KOMMUNIKASJON | FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 | 15 litt tid for å se på en pasient som har ventet utenfor eller vi har avtalt en time, sier fotterapeuten. Journalnotat Hun forteller videre at når hun har pasienter til behandling som har behov for legehjelp, for eksempel ved Onychomycosis (neglesopp) eller Unguis incarna­ tus (inngrodd negl), fyller hun ut et journalnotat som Fotterapeutforbundet har utarbeidet en mal på. Har pasientene en lege på huset, leverer hun dette til helsesekretærene som skanner det inn i pasien­ tens journal. Har pasientene andre leger, sender hun journalnotatet med pasienten, som leverer det videre til sin fastlege. Hun opplever at legene tar hensyn til og vurderer det hun skriver som korrekt – og skriver ut resepter deretter. Mistenker hun neglesopp, så har hun anledning til å ta en prøve som pasientene kan levere til sitt legekontor for analyse. Dette sparer både legene og pasientene for et ekstra legebesøk i en hektisk hverdag. Opptatt av språk Den autoriserte fotterapeuten vet at hun har mange felles pasienter med fastlegene på Helse Nordbyen, men hun føler også at hun blir respektert av andre fastleger i Larvik. Når hun sender et journalnotat med pasienter, ser hun at legene tar tak i den behandlingen hun mener pasienten trenger. – I journalnotatet bruker jeg alltid latinske navn for at legene skal vite at jeg kjenner til den termino­ logien. Når jeg snakker med pasientene derimot, er jeg bevisst på å bruke norsk språk. Selv om mange kjenner til navn som Hallux valgus, forklarer jeg at det er en skjev storetå og hva det kan by på av utfordringer, påpeker Vibeke. Siden hun tidligere har vært selger og salgsleder, har hun alltid vært opptatt av dette med kommuni- kasjon. Det å lese en pasient, spesielt første gangen han eller hun kommer, er viktig. Ønsker de å prate eller vil de bare slappe av? – Jeg stiller gjerne noen standard spørsmål, som hvor de bor, for å få et inntrykk. De fleste vil gjerne prate litt, men kommer de rett fra jobb, er det noen som bare vil slappe av. Da kan jeg spørre om de vil ha på musikk og ha stolen litt lent bakover, forklarer Vibeke. Skriver ned Om pasienten prater mye og for eksempel begynner å legge ut på en negativ måte om en navngitt lege eller tidligere fotterapeut de har gått til, prøver hun å svare litt vagt. Dette er ikke informasjon hun ønsker. Det samme gjelder om de begynner å diskutere politikk eller andre sensitive ting hun som fottera­ peut verken vil eller bør gi seg inn på. – Folk er veldig forskjellige, men jeg prøver uansett å holde samtalen på et nøytralt nivå. Har jeg eldre pasienter som sliter med å høre, noe som ikke minst har vært et problem nå som vi har brukt munnbind hele tiden, så skriver jeg ned beskjeder om det er noe de må følge opp hjemme, forteller Vibeke, og legger til: – Jeg behandler også en del barn. Mange av dem kan være litt redde for hva jeg skal gjøre, så da er det viktig å gjøre dem trygge. Da kan det hende jeg først viser på mamma eller pappa det jeg skal gjøre på dem. Får de lov til å ha det litt gøy med pasientstolen, ved å få heise den litt opp og ned, er mye vunnet. Da har du dem. Det er viktig å ta seg litt tid, fastslår den autoriserte fotterapeuten, som synes det å få til god kommunikasjon er et spennende felt. Ikke konkurrenter Tilbake til kommunikasjon på det yrkesmessige planet, så er det ikke bare med fastleger og annet helsepersonell på tvers av yrker Vibeke føler de har god dialog i Larvik. Hun påpeker at fotterapeutene i byen også har et svært godt samarbeid. – Vi har noen sosiale treff og vi har også en lokal Facebookgruppe der vi diskuterer. Har noen fulle timelister henviser vi pasienter til hverandre og prøver da ikke minst å hjelpe eventuelle nye fottera­ peuter. Her er vi kollegaer og ikke konkurrenter, fastslår hun. SPRÅKET: Vibeke Brastein bruker et enklere språk når hun snakker med pasientene enn når hun snakker med annet helsepersonell. (Foto: Marit Klewe)