Fotterapeuten nr. 1-2022

| TEMASIDER: KOMMUNIKASJON 16 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 egers evne til å forstå og å gjøre seg forstått er like viktig som kunnskap og praktiske ferdigheter.» Sitatet over er hentet fra en lederartikkel i Tids­ skrift for Den norske legeforening (les hele artikkelen på de neste sidene). Den er skrevet av Petter Gjersvik, som er medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i hudsykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Rastløse legger Petter Gjersvik har stor interesse for kommunikasjon og måter å uttrykke seg på. Hele vår virkelighetsopp­ fattelse beror på ord. Han er opptatt av at man skal kunne bruke gode norske uttrykk der det er mulig, men ikke for enhver pris. Mange latinske uttrykk er godt forankret i det norske språket, men når vi begynner å bruke hverdagsengelsk for å navngi en diagnose, da mener han at vi heller bør finne en norsk oversettelse. Som eksempel på et slik begrep, som blant annet står oppført i Store medisinske leksikon, er restless legs . I forklaringen som er oppgitt på nettet står det også at restless legs er kjent som «restless legs syndrom (RLS), rastløse ben, urolige ben». Petter Gjersvik mener at vi heller bør omtale tilstanden som rastløse bein eller rastløse legger . Når det er mulig og naturlig bør vi bruke norske ord og ikke tro at det blir mer korrekt med engelske ord. Samtidig skal man ikke banalisere fagspråket. Helsepersonell må av og til bruke faguttrykk som folk flest ikke forstår. Det er behov for et presist fagspråk for å unngå misforståelser. Til pasienten må informa­ sjonen først og fremst være sann, men ikke nødven­ digvis like presis. Hvordan vi kommuniserer og ordlegger oss, er avhengig av målgruppen. Må forklare – Jeg ser for eksempel ingen grunn til å finne et norsk ord for hudsykdommen bulløs pemfigoid . Det er det sykdommen heter. Fagfolk kjenner det. Til pasient­ ene kan man forklare ved å si at «du har en sjelden blemmesykdom, som vi kaller bulløs pemfigoid, der hudcellene blir angrepet av ditt eget immunsystem», sier Petter Gjersvik. De færreste ønsker imidlertid et langt foredrag om diagnosen de lider av, så det er viktig å tilpasse informasjonen som gis, slik at det heller ikke blir for mye informasjon. Pasienter er imidlertid forskjellige, derfor må du alltid prøve å sette deg inn i deres situasjon, Her siterer redaktøren den danske filoso­ fen, teologen og psykologen Søren Kierkegaard: «For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer.» Skifte perspektiv – Som helsepersonell må du kunne skifte perspektiv og innrette deg etter målgruppen. Du har ansvar for at informasjonen kommer fram og for at pasienten har forstått. Riktignok er det noe som heter fornek­ SPRÅKET MÅ TIL­ PASSES MÅLGRUPPEN Som helsepersonell har du ansvar for at informasjonen du gir er korrekt, men også at den blir forstått av mot- takeren. Språket må være så presist at det ikke oppstår misforståelser, men heller ikke så vanskelig at det er umulig å forstå. Derfor må ordvalget tilpasses målgruppen. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN SPRÅKINTERESSERT: Petter Gjersvik er medisinsk redaktør forTidsskrift for Den norske legeforening og professor i hudsykdommer. (Foto:Anette Haugen) L «