Fotterapeuten nr. 1-2022

TEMASIDER: KOMMUNIKASJON | FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 | 17 ting. Pasienter kan bli overveldet av alt for mye informasjon, slik at de ikke er i stand til å ta imot all informasjonen, for eksempel ved alvorlig sykdom. Dette må en lege ta høyde for, påpeker Petter Gjers­ vik. I og med at pasienter er så forskjellige, må du prøve deg litt fram. Noen ønsker mye kunnskap om diagnoser og legemidlene de skal ta, andre forholder seg kun til om de tar blå eller grønne piller. Noen få er pågående, noen passive, mens de fleste er noe midt imellom. Petter Gjersvik tror at fotterapeuter er i en lykkelig situasjon, siden de har relativt god tid på tomannshånd med hver pasient til å kunne bli kjent og også til å være litt psykoterapeut. – De fleste leger og annet helsepersonell er innstilt på å ha et godt samarbeid med pasienten, selv om du også her har hele spekteret av ulike mennesketyper. Uansett er det ditt ansvar å formidle. Å bruke fagterminologi bare for å imponere, for å styrke ditt ego eller for å markere avstand, er imidlertid noe som absolutt bør unngås, sier han. Latinske uttrykk Tilbake til bruk av latinsk eller engelsk terminologi og når man bør fornorske ord og uttrykk, så har latinske faguttrykk en mye lengre tradisjon innenfor medisinen enn det engelske faguttrykk har. Engelske betegnelser har vi først begynt å bruke de siste hundre årene, og da er det ofte snakk om engelske ord fra dagligtalen. For noen kan kanskje det tidligere nevnte uttryk­ ket restless legs , høres finere ut som diagnose enn rastløse bein , men strengt talt er det bare to alminne­ lige engelske ord som er «opphøyet» til en diagnose. Et annet eksempel er uttrykket sudden unespected death in epilepsy , som ikke betyr noe annet enn plutselig uventet død ved epilepsi. – Vi bør unngå å hente engelske uttrykk fra dagligtalen. Da bør vi oversette til norsk. Jo tettere opp til det engelske uttrykket, jo bedre. Det er også fint om det ligger så nært i lyd som mulig, sier Petter Gjersvik. Tilpasse kunnskapsnivå Bør så en fotterapeut bruke fagord som er avledet fra latinsk, slik som hallux valgus og plantar fasciitt, når de snakker med pasientene eller bør de prøve å finne norske oversettelser? Det er jo en del diagnoser og uttrykk også fra latin som er delvis fornorsket og som etter hvert er blitt allmenn kjent, slik som hjerte­ infarkt fra det latinske infarctus cordis . – Hallux valgus betyr bare at stortåa er skeiv, på samme måte som hallux rigidus viser til stivhet. Plantar fasciitt er en betennelse i muskelhinnen i fotsålen. Man trenger ikke lage egne norske betegnelser for dette. Det er greit at pasienten hører disse fagbetegnelsen, men samtidig må man forklare hva det er, påpeker Petter Gjersvik. Han minner igjen om at hvor mye informasjon du skal gi avhenger av pasienten. Du skal ikke gi samme informasjon til alle, du må tilpasse kunnskapsnivået. Man skal ikke behandle alle pasienter likt, men behandle alle like godt. Det å tilpasse seg til pasientens forutsetninger gjelder også når man snakker med kollegaer og annet helsepersonell. Legetidsskriftet han jobber for får ofte inn manus der teksten må redigeres for at språket skal bli forståelig også for fagpersoner som ikke er like godt inne i et spesifikt fagområde. Andre faguttrykk Fotterapeuten har bedt Petter Gjersvik om å prøve å gi norske oversettelser på et lite utvalg av faguttrykk som ofte brukes av fotterapeuter. Svarene hans følger under. Han påpeker at det ikke alltid er noen helt klar grense for når vi har en norsk oversettelse av en fagbetegnelse og når vi bare forklarer på norsk hva en diagnose faktisk betyr. • Mortons nevron: Nerveknute i forfoten. • Metatars: Mellomfotsknokkel. • Metatarsalgi: Smerter i mellomfotsknoklene/ benene. • Pronasjon: Innoverdreining av ledd. • Supinasjon: Utoverdreining av ledd («som når du serverer suppe»). • Pustulosis palmoplantaris: Kan ikke oversettes. Forklaring: Dette er en form for psoriasis, kjenne­ tegnet av pustler og rødflammet betent hud i håndflater og på fotsåler. • Lichen Planus: Kan ikke oversettes. Forklaring: Dette er en hudsykdom med kløe og små kantete, flate hudforandringer, særlig på innsiden av håndflatene og på fotryggen. • Pitted keratolysis: Kan ikke oversettes. Forklaring: En hudsykdom som kjennetegnes av små groper i huden. (Lyse betyr oppløsning, herav hudens øvre hornlag.) VANSKELIGE ORD: Når bør man oversette fagord i møte med pasienten og når er det greit å bruke latinske ord? (Illustrasjon:Vilde ogYlva Haugen Kristiansen)