Fotterapeuten nr. 1-2022

22 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 | TEMASIDER: KOMMUNIKASJON Flere hersketeknikker Ifølge forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal, som i 2007 ga ut boka «Hersketeknikk. En slags håndbok», tar vi alle i bruk hersketeknikker, kvinner så vel som menn. I tillegg til de fem hersketeknikkene Berit Ås definerte, har de identifisert en rekke flere, blant annet disse: • Stjeling av ideer: Ofte trenger det ikke å være eksplisitt at man fremmer et arbeid som sitt eget, men man unnlater å nevne hvem som har gjort hele eller mesteparten av arbeidet. • Språkbruk: Å bruke et vanskelig fagspråk, en terminologi som noen av de tilstedeværende ikke kjenner, kan være en form for hersketeknikk. • Kroppsspråk: Å vise et tydelig negativt kropps- språk når en annen snakker, snu seg bort eller himle med øynene, er eksempler på hvordan kroppsspråk brukes som hersketeknikk. • Sette folk opp mot hverandre: Dette gjøres typisk i en del realityserier. Å sette folk opp mot hverandre er effektivt og kan være mye enklere enn man skulle tro. • Beskylde andre for å bruke hersketeknikker: Dette kan være en hersketeknikk i seg selv. er ikke minst å skape et godt resultat. Viser du nedlatenhet, forakt eller holder tilbake informasjon, gjør du da den jobben du er satt til? Modningsprosess Da Berit Ås lanserte begrepet hersketeknikker på slutten av 1970-tallet, brukte hun det ikke minst som et bilde på hvordan kvinner ble møtt av menn på jobb og i fagforeninger. I dag tror imidlertid Paal Leveraas at bruken av hersketeknikker er ganske jevnt fordelt mellom menn og kvinner, sjef og ansatt – og at bruken skjer både i familien/privat og på arbeids­ plassen. – Hvordan hersketeknikker brukes, henger sammen med graden av selvbevissthet og hvor mye folk har reflektert over seg selv. Tenåringer kan bruke dem på en insisterende måte, uten at de tenker over hva de påfører andre. Det blir litt på samme måte som når man snakker med tidligere mobbere. Nå ser da at de har gjort noen vondt, men de forsto det ikke da. Det handler om en modningsprosess og mer om hvor du er i den, enn hvem du er, sier han. Samtidig er det stor forskjell på hvordan folk tar det når hersketeknikker brukes. Her spiller selv­ følelsen din inn. Selvfølelsen er ikke en følelse, men evnen til å regulere og være i kontakt med følelsene sine. Den er et verktøy til å hjelpe. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, som er avgjørende. Rett opp ryggen og vær klar på at du er OK. – Å ha en god selvfølelse i bunn er en god sikring. FORSKJELLIGE: –Alle pasienter er forskjellige, så du må ha antennene oppe og møte dem der de er, påpeker Paal Leveraas.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy