Fotterapeuten nr. 1-2022

FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 | 23 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | TEMASIDER: KOMMUNIKA J N Da står du støtt og tar ikke slike angrep så hardt innover deg. Da ser du at det er den andre som har et problem og ikke du. Ved å bevare din egen selvbe­ vissthet tar du gjerne brodden av den andres angrep, slik at han/hun slutter. Du kommer ikke unna ubehagelige opplevelser. Det er som med været. Du kan ikke gjøre noe med det, men med de rette klærne, går det bedre, fastslår Paal Leveraas. Hierarki På spørsmål om han tror det finnes et tydelig hierarki i helsevesenet og om hvordan dette eventuelt påvirker kommunikasjonen mellom de ulike yrkesutøverne, svarer Paal Leveraas: – Det finnes hierarkier overalt, både formelle og uformelle. Organisasjonskartet er en beskrivelse av det formelle hierarkiet, men enda sterkere er de uformelle hierarkiene. – Som de ekstremt sosiale vesener vi mennesker er, har vi en iboende evne til å plassere hverandre på rangstigen. Tar du en gruppe mennesker som har en relasjon til hverandre og ber dem stille seg opp i rang­ ordning, går det forbløffende raskt. Vi bare «vet» hvordan det er. De som vet mest om det er de som står langt nede på stigen, de som vet minst om det sitter øverst. Slik oppstår «glasstak». Det som avgjør hvilken plass på rangstigen du har er både medfødte og ervervede ferdigheter. Mest urettferdig blir det når uforanderlige ting som kjønn, etnisitet og funksjonsevner blir en del av rangerin­ gen. Hvis du er en hvit middelaldrende mann, får du automatisk mange usynlige rangpoeng. – De usynlige rangposisjonene og privilegiene vi gir hverandre skaper de berømte «glasstakene», forklarer han. Gjensidig respekt Tilbake til helsevesenet og hvem coachen tror topper hierarkiet der, så tenker han at en overlege ved et stort sykehus helt sikkert vil ha høy autoritet. Videre vil de ulike yrkesutøverne i helsevesenet, som overalt ellers, selv føle på sin og andres «usynlige plass» på rangstigen. Når det kommer til hvordan man best bør kommuni­ sere på tvers av yrker og rang, har det i hvert fall liten hensikt å bruke det han kaller for «namedropping», der du ramser opp en rekke kjente navn og uttrykk kun for å imponere. Da er det lett å gå over en grense – og du vil lett bli avslørt. Noe helt annet er det selvfølgelig om du skal skrive en rapport, der den faglige terminologien er relevant og der det kan forenkle kommunikasjonen at du viser din kunnskap. Alt dette gjelder for øvrig begge veier på «den usynlige rangstigen», samtidig som god og likeverdig kommunikasjon er en forutsetning for å bygge opp et godt arbeidsfellesskap. – Kommunikasjon på tvers av yrker er i grunn ikke så ulik den kommunikasjonen som skjer mellom folk flest. Det gjelder å kommunisere på en måte der du først bryter isen, bygger tillit og viser gjensidig respekt for den kompetansen den andre har. «Du bidrar med noe som jeg ikke kan og jeg har kunn- skap du ikke har», sier Paal Leveraas. Forståelig språk Overfor pasientene er det naturlig nok i enda større grad viktig å unngå «namedropping» og vanskelige faguttrykk, men å bruke et språk de forstår. Paal Leve­ raas synes selv det kan være vanskelig å forstå det som står på en henvisning fra fastlegen, men han antar at dette er intern, nødvendig kommunikasjon, som han eventuelt kan gå hjem og google om han ønsker. – Pasienter er veldig forskjellige. Jeg vil tro at noen er fortvilet, redde og engstelige, mens andre har en behagelig opplevelse i vente. Da må du ha antennene oppe og møte dem der de er, påpeker han. Noe helt annet er at pasienter også kan bruke hersketeknikker. Om en pasient oppfører seg på en ufin måte, er det viktig å beholde roen og tenke på alt det som er skissert ovenfor. Ikke minst bør du huske på at «ved å bevare din egen selvbevissthet tar du gjerne brodden av den andres angrep». Om Paal Leveraas: Paal Leveraas er gründer, coach og journalist med en lidenskap for godt lederskap. Hans jobb er å akselerere ledere. Han jobber med ledere 1:1 eller i team for å stimulere til at de raskere trer inn i rollen som de lederne de ønsker å være, og som deres følgere trenger at de er. Paal er utdannet coach gjennom The Coaches Training Institute (CTI) og har toppet denne utdan- nelsen med sertifisering som CPCC (Certified Professional Co-active Coach). Han er også kvalifi- sert Team Diagnostics-coach, og er trent gjennom Center for Right Relationship (nå CRR Global), hvor hans ORSCC-sertifisering kommer fra. ORSC står for Organization and Relationship Systems Coaching, En periode utdannet han også andre coacher i Norden i ORSC, på lisens fra CRR Global. Hans egentlige bakgrunn er innen journalistikk og redaksjonell ledelse i norsk presse, spesielt fra Computerworld Norge og digi.no . Førstnevnte avis var han ansvarlig redaktør for i perioden 1990 til 1995, og sistnevnte nettsted startet han i 1996. Sommeren 2012 til sommeren 2017 jobbet Paal som kommunikasjonsrådgiver for HR Norge. Der plukket han opp mye verdifullt om hvordan HR-profesjonen jobber, tenker og fungerer, og hva som er bra med det. (Og kanskje noe om det som ikke er så bra.)