Fotterapeuten nr. 1-2022

FOTTERAPEUTEN 1 – 2022 | 45 DIGITAL KONGRESS | LESERI NL GG Siden vi ikke har (eller får) statistikk over privatisteksame­ ner, la oss ta utgangs­ punkt i statistikken som vi har satt opp i mitt kull som et representativt eksempel for privatistene i Norge: Vi fikk en total strykprosent på 62 % i VG2 på de skriftlige eksamenene i kullet. Det var virkelig ingen i kullet mitt som forventet eller så for seg å stryke. De få av oss som sto, følte vi hadde flaks. Kun på KOS-eksamen var det ingen i kullet som strøk. Der var snittkarakteren på skyhøye 2,69. Når det gjelder tverrfaglig/praktisk eksamen er resultatene fremragende. Jeg kan stolt fortelle at i mitt kull var snittet faktisk på 4,6! Denne eksamenen er vel også – i hvert fall på VG2 – mest representativ for kullets praktiske nivå? Men hvilken betydning har det at ingen strøk på tverrfaglig/praktisk eksamen, når man er fanget i en hengemyr i den teoretiske delen? På den ene siden kan man oppnå 5+ på tverrfaglig for så stryke på ett eller flere skriftlige fag. Om ikke dette er forvirrende, vet ikke jeg? Konsekvenser av faglige ambisjoner? Slik det ser ut for meg handler den høye strykprosen­ ten ikke i seg selv om dårlig kvalitet i den praktiske delen av faget, for på tverrfaglig/praktisk eksamen står alle. Min påstand er at det handler om en årelang uklar akademisk fagkamp, som preger hvordan tre skriftlige og teoretiske eksamener formu­ leres, samt forventes å besvares på kun fire timer. Når over femti prosent i hvert kull på så mange privatskoler i Norges land stryker i ett eller flere fag, trenger vi faktisk inngrep og endringer – retninger for å synkronisere faglige ambisjoner med undervis­ ningen, og med det som er realistiske teoretiske prestasjoner på et videregående nivå. Som elever bruker vi massevis av energi på å forøke å stå på fagene, bare glem å drømme om en god karakter. Det første møtet for de fleste med fotterapeuteksamen er å måtte klage på en karakter for så å gå opp fra stryk til en firer. Andre igjen må ta opp eksamen to-tre og noen fire ganger for å stå. Denne runden går for mange om igjen på VG3! Elever er utslitte, fortvilte og forvirrede, mens lærere og under­ visningssteder ikke vet hva de skal svare utover «at det bare er sånn» og at vi «dømmes hardere som privatister». Jeg trodde virkelig karakterer ble satt på like premisser uavhengig av den formen man går opp på? Skal dette være en mulig forklaring på de gode resultatene i de offentlige skolene? Vel, egentlig bare på én skole, da statistikk­ en også her er mangelfull. I et så uforutsigbart faglig landskap hersker det total forvirring over hva man egentlig kan. Det gir heller ingen grobunn for god faglig refleksjon etter endt VG2 eller sluttført VG3, og heller ingen god faglig motivasjon for videre, høyere utdannelse. Så hvem har egentlig svar? Viljen til å vurdere privatistordningen ble formulert i 2016, men i praksis har svært lite skjedd. Tilbakemeldingene har vært mange, men statistik­ ken har aldri vært trukket frem i lyset. Alle sitter i hver sin behandlingsstol og tier. Min forventing som elevrepresentant for mitt kull er at det på politisk hold bør tas et skikkelig langt og rensende faglig fotbad i samarbeid med de privatist- tilbydende skolene som står for hoveddelen av de utdannede fotterapeutene i landet vårt, privatistord­ ningen og en revurdering av den formen de skriftlige eksamener per dags dato foregår i. For slik som det er nå skal det ikke være! Kilder: https://docplayer.me/110021661-No-tidsskrift-for-fotterapeutfor- bundet-tdanning.html https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/ statistikk-videregaende-skole/karakterer-vgs/ DRØMMEN OPP I RØYK: Elevene bruker massevis av energi på å forsøke å stå på fagene. Det er bare å glemme å drømme om en god karakter. (Illustrasjon: Colourbox.com)