UTVIDEDE TEMASIDER TERAPI KONTRA PLEIE www.fotterapeutforbundet.no 01 • 2023 FOTTERAPEUTFORBUNDET
34 32 18 INNHOLD 01/23 34 Tenker på hjemlandet hver dag 37 Metastudie om sårteam 38 Besøk hos Steno Diabetes Center 39 Samarbeid om fothelse 40 Minneord Kari Smith 4 1 IFID-spalten 42 Fagdager og årsmøte i FMS 48 Torget 49 Fagkongressen 2023/ Årets fotterapeut 50 Interessegruppene 5 1 Medlemsfordeler
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-33 Inger M. Paulsen Forbundsleder 06 Definisjonen av de ulike begrepene 1 1 Kommentarer til definisjonene 14 Hvor bevisste er fotterapeuter på terminologien 18 Alt handler om ryddighet 21 Bevisst på sin kunnskap 22 Nettkurs med stor vekt på forskjellene 28 Brev til fastleger og kommunene 32 Hospitering på diabetes fotteam Temaet denne gangen er et tema som har stått på blokka ganske lenge – og nå bestemte vi oss for at tida er inne for å sette søkelyset på problematikken terapeut versus pleier. Temaet blir denne gang belyst fra mange sider i bladet og vår redaktør har til og med fått Store norske leksikon til å endre teksten. Godt jobba, Anette. Som forbundsleder får jeg svært mange henvendelser. De aller fleste er både hyggelige og fine. Men jeg får dessverre også en del henvendelser om elever som ikke har bestått eksamen, men som likevel starter klinikk og jobber som fotterapeut – uten at dette blir tydeliggjort overfor pasientene. Det er uheldig for faget vårt. Vi fotterapeuter må imidlertid også være bevisste på hvordan vi formulerer oss. Som helsepersonell har vi pasienter og vi jobber i klinikker. Vi har ikke kunder og vi jobber ikke i salonger. I dette første nummeret av Fotterapeuten i år, har vi med et portrett av en fotterapeut. Det skal vi fortsette med en stund framover. Vi synes det er så mange flotte fotterapeuter der ute som bør portretteres. Send gjerne inn forslag til oss om det er noen du mener vi bør kontakte. Vi er nå nærmere 1060 medlemmer og Fotterapeutforbundet sentralt har ikke like god oversikt over alle. Sentralstyret har over tid hatt god kontakt med fotterapeut Anne Rasmussen på Steno Diabetes Center i København. Steno har et sterkt fagmiljø og det er mye å lære av dette samarbeidet. I Danmark har de fått til et godt system for personer med diabetes. Dette har medført en stor reduksjon av antall amputasjoner. Vi ble invitert ned før jul og fikk en flott innføring i metodikken og hvordan de jobber. Denne våren er sentralstyret invitert til å hospitere på Stenos avdelinger i Århus og Randers. Vi ser fram til å lære mer – og få den danske modellen mer under huden i vårt arbeid videre. Nå har våre interessegrupper IFID og FMS hatt fagdager og årsmøter. Fotterapeutforbundet er stolt over å ha to så velfungerende grupper innenfor viktige deler av faget. De har begge en økning i medlemstallet og er gode på å arrangere fagdager med spennende foredragsholdere. Mars er måneden med årsmøter. Alle kretsene våre gjennomfører årsmøter i mars måned og jeg håper at mange stiller opp på disse møtene. Det er nyttig for Fotterapeutforbundet at vi får informasjon om hva som er viktig for hver enkelt krets og hva vi sentralt kan bistå med. Fagkongressen kommer som alltid til høsten. I år er den fra 15.-17. september på Gardermoen. Programmet er nesten ferdig og mange spennende foredragsholdere fra inn- og utland er engasjert. Hold av helga! Så ønsker jeg dere alle en riktig fin vår og god påske!
4 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Inger M. Paulsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 9 869 eks. mva 1/2 side kr. 6 872 eks. mva 1/4 side kr. 4 405 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com Buskerud: Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Hedmark: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Ingunn Janette Vågen Uppdalsvegen 11 5460 Husnes 93446821 i-jvaag@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Ragnhild Farstad Runde Korsveggarden 24 6260 Skodje 95100563 ragnhild@fotbehandling.no Oppland: Vivien Sønderby Tonvegen 25 2870 Dokka 95121941 vivienhp@online.no Rogaland: Grete Dybevik Torfæusgate 78 4009 Stavanger 98894316 gdybevik@yahoo.no Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Industriveien 20 3219 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Marina Gjerløw Tindlund Park 34 1718 Greåker 91873899 post.marinasfot@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Karen Inger Grøsfjeld Auglendsveien 61 4019 Stavanger 92814020, kare-g@online.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Wenche Nergaard Trolldalveien 4 3410 Sylling 97538563 wenc-ner@hotmail.no FMS Linda Mørk Knut Hamsuns vei 17a 8626 Mo i Rana 95228637 lindafot@outlook.com Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Kathrine Fossen Rosenberg Snertinnvegen 4 2870 Dokka 93 44 75 28 kathrine@fotterapeutforbundet.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Hammerfestgata 2 C 0565 Oslo 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no 2. Vara Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Liv Marie Nyhus Fiolveien 15 3092 Sundbyfoss 97516610 ma-nyhus@online.no Kontrollkomité Gøril Sinnes Furenes Teigen 13 4332 Figgjo 93011411 gsfurenes@lyse.net IFID Karina Solheim Eventyrveien 3 3122 Tønsberg 98483938 fotkarina@gmail.com Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no NO - 1430
FAGKONGRESSEN | BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 6 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Å understreke forskjellen på yrket og utdanningen til en fotterapeut og en fotpleier har alltid vært viktig for Fotterapeutforbundet. Det er ikke minst for å understreke at både behandlerens kunnskap, hva behandleren har lov til å utføre og pasientens rettigheter er helt ulike hos de to yrkesgruppene. Når det kommer til selve behandlingen er det imidlertid mange pasienter som sier de skal til fotpleie, uavhengig av om de skal til behandling hos en fotterapeut eller en fotpleier. Er det egentlig galt? Bør de egentlig si at de skal til fotterapi? Ordenes betydning I høst startet vi med å ta en titt på definisjonen av noen ord forbundet med terapi og pleie, inkludert fotterapi og fotpleie. Vi sjekket definisjonen i Store norske leksikon og Store medisinske leksikon (snl.no og sml.snl.no), i tillegg til definisjonen i ordbøkene til Språkrådet (sprakradet.no) og det Norske Akademis ordbok (naob.no). Da vi først leste noen av definisjonene i ordbøkene, var det lett å forstå at mange, både fagpersoner og pasienter, har blandet sammen begrepene. Fotterapeut/fotterapi og fotpleier/fotpleie viste seg å være til dels sidestilte begreper. Vi tok kontakt med både Språkrådet, NAOB og Store norske leksikon for å påpeke at vi mente en del «betydninger og bruk» av ordene var misvisende og direkte feil. Både NAOB og Språkrådet svarte raskt med å takke for at de var blitt gjort oppmerksomme på dette, for deretter å revidere og endre flere av definisjonene og forklaringene. Også redaksjonen i Store norske leksikon svarte ganske raskt på vår henvendelse, og fulgte opp med å revidere ifølge våre kommentarer til ordet «fotterapeut». Samtidig påpekte de at de dessverre mangler fagansvarlige for begge kategoriene der disse artiklene ligger. Det kan «derfor ta noe tid før artiklene blir godt nok oppdatert, men de er på saken». PS: Vi har også sendt kommentarer til snl.no om deres definisjon av ordet «fotpleie», men der er det i skrivende stund ikke gjort endringer. Endringene Under følger både de tidligere og de nye definisjonene av ordene fotterapi/fotterapeut og fotpleie/fotpleier i ordbøkene til NAOB og Språkrådet, i tillegg til definisjoner og korrigeringer hos Store norske leksikon/Store medisinske leksikon. Vi har også tatt med definisjonen av ordene terapi/terapeut og pleie/pleier, men disse ordene har vi ikke funnet behov eller hatt grunnlag for å foreslå endringer til. DEFINISJONEN AV DE ULIKE BEGREPENE Hva er egentlig forskjellen på en terapeut kontra en pleier og på terapi kontra pleie? Og er det riktig å si at en fotterapeut jobber med fotpleie eller er det riktige ordet kun fotterapi. Vi har tatt en titt på definisjonene i ordbøkene og leksikon for noen av de ulike ordene. AVANETTE HAUGEN ORDBØKENE: Hva gjør det med folks forståelse når ordbøkene i sine definisjoner nærmest sidestiller ord som fotpleier og fotterapeut – og fotpleie og fotterapi? (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 7 Fotterapi (Store norske leksikon) Ved å søke på ordet fotterapi får man ikke et eget treff, men beskjed om at det er nevnt i to andre artikler: Helse- og oppvekstfag: fotterapeut og Helse- og oppvekstfag: ortopeditekniker. Fotterapi (Språkrådet) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: Fotpleie, pedikyr. Kilde: «fotterapi». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/116675/fotterapi> (hentet 01.10.2022). (Lik definisjon i nynorskordboka.) Fotterapi (Språkrådet) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: Behandling som fotterapeut gir. Kilde: «fotterapi». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/116675/fotterapi> (hentet 10.12.2022). (Tilnærmet lik definisjon i nynorskordboka.) Fotterapi (Det Norske Akademis ordbok) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: Fotpleie, pedikyr. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotterapi (01.11.2022) Fotterapi (Det Norske Akademis ordbok) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: Forebygging og behandling av plager i føttene Kilde: https://naob.no/ordbok/fotterapi (10.12.2022) ORDET FOTTERAPI ORDET FOTTERAPEUT FORVIRRING: Det er kanskje ikke så rart det er forvirring rundt begrepene «fotterapi» og «fotpleie», når definisjonen av ordene i mange tilfeller nærmest har vært sidestilt. (Illustrasjoner: Vilde Haugen Kristiansen) Fotterapeut (Store norske leksikon) (tidligere og korrigert definisjon) Fotterapeut er en lovbeskyttet tittel på en person med autorisasjon som fotterapeut etter bestemmelsene i helsepersonelloven. (Også kjent som fotpleier.) (Kommentar: Etter korrigeringer i desember er parentesen som er overstrøket tatt ut.) Utdanning: Før autorisasjon blir gitt må vedkommende som hovedregel ha utdanning i fotterapi fra videregående skole. Arbeidsoppgavene er knyttet til forebygging og behandling av plager forbundet med negler og huden på føttene. De fleste fotterapeuter driver privat praksis. Opplæringen skjer vanligvis ved at man går tre år i videregående skole. Første året: vg1 Helse- og oppvekstfag, andre året: vg2 Fotterapi og ortopediteknikk, tredje året: vg3 Fotterapi. Eksterne lenker: Utdanning.no (https:// utdanning.no/yrker/beskrivelse/fotterapeut). Organisering: Tidligere versjon: Norsk Fotpleierforbund ble stiftet 1952. Korrigert versjon: Fotterapeutforbundet (tidligere Norsk Fotpleierforbund og Norske Fotterapeuters Forbund) ble stiftet i 1952. Kilde: Braut, Geir Sverre: fotterapeut i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022 fra https://snl.no/fotterapeut. (Korrigert versjon: Hentet 16. desember 2022 fra https://snl.no/fotterapeut.) Fotterapeut (Språkrådet) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: Person med utdanning i fotpleie, pedikyrist. Kilde: «fotterapeut». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/17415/ fotterapeut> (hentet 01.10.2022). (Lik definisjon i nynorskordboka.) Fotterapeut (Språkrådet) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: Autorisert behandler av lidelser knyttet til hud og negler på føttene. Kilde: «fotterapeut». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/17415/fotterapeut> (hentet 10.12.2022). (Tilnærmet lik definisjon i nynorskordboka.) Fotterapeut (Det Norske Akademis ordbok) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: (Offentlig autorisert) person som utfører fotpleie. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotterapeut (01.11.2022) Fotterapeut (Det Norske Akademis ordbok) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: (Offentlig autorisert) person som arbeider med fotterapi. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotterapeut (10.12.2022)
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 8 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Fotpleie (Store norske leksikon) (definisjonen er i skrivende stund ikke korrigert) Fotpleie er behandling av fotbesvær som inngrodde negler, liktorn, hudfortykkelser, hudsprekker og annet. Slike tilstander er vanlige og særlig plagsomme hos eldre. Når bevegeligheten blir mindre, blir det ofte vanskelig å drive egen fotpleie. Fotpleie kan også omfatte behandling av fotvorter, neglesopp og symptombehandling av feilstillinger i tær. I fotpleie inngår råd og informasjon om riktig fottøy og stell av føttene. Faget utøves av fotterapeuter med utdanning fra videregående skole. Kilde: Mæhlum, Sverre; Sveen, Unni: fotpleie i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022 fra https://sml.snl.no/fotpleie Fotpleie (Språkrådet) (Ingen endringer) Betydning og bruk: Pleie av hud og negler på føttene, pedikyr. Kilde: «fotpleie». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/17403/ fotpleie> (hentet 01.10.2022). (Lik definisjon i nynorskordboka.) Fotpleie (Det Norske Akademis ordbok) (Ingen endringer) Betydning og bruk: Pleie av hud og negler på føttene. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotpleie (01.11.2022) ORDET FOTPLEIE Fotpleier (Store norske leksikon) Ved å søke på ordet fotpleier får man ikke et eget treff, men beskjed om at det er nevnt i seks andre artikler, blant annet artikkelen om fotterapeut og i en om pedikyr. I artikkelen om pedikyr står det: Pedikyr er det samme som fotpleie og at ordet kommer av av latin pes, «fot», og cura, «pleie». Kilde: Nylenna, Magne: pedikyr i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022 fra https://sml.snl.no/pedikyr. Fotpleier/fotpleiar (Språkrådet) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: Fotterapeut, pedikyrist. Kilde: «fotpleier». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/17404/fotpleier> (hentet 01.10.2022). (Lik definisjon i nynorskordboka.) Fotpleier/fotpleiar (Språkrådet) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: person som har fotpleie som yrke, pedikyrist. Kilde: «fotpleier». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/17404/fotpleier> (hentet 10.12.2022). (Lik definisjon i nynorskordboka.) Fotpleier (Det Norske Akademis ordbok) (tidligere definisjon) Betydning og bruk: Fotterapeut. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotpleier (01.11.2022) Fotpleier (Det Norske Akademis ordbok) (korrigert definisjon) Betydning og bruk: Person som utfører fotpleie. Kilde: https://naob.no/ordbok/fotpleier (10.12.2022) ORDET FOTPLEIER
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 9 Terapi (Store norske leksikon) Terapi er en samlebetegnelse for all behandling, for eksempel medisinsk, psykologisk, fysikalsk eller naturmedisinsk terapi. Terapi og terapeut er ikke-beskyttede betegnelser som kan benyttes fritt, og inngir derved ingen garanti for terapiformens effektivitet eller seriøsitet. Ordet kommer av gresk therapeia, «behandling, pleie, tjeneste». Innen medisinen brukes uttrykket for eksempel om radikal terapi (kirurgiske inngrep), farmakoterapi (medikamentell behandling, se farmakologi) og ekspekterende terapi («vente og se», med andre ord ingen behandling). Innen klinisk psykologi brukes terapibegrepet innen ulike retninger som psykodynamisk terapi (se psykodynamisk, psykoterapi), atferdsterapi og kognitiv terapi. Ved habilitering og rehabilitering benyttes fysioterapi, ergoterapi og lignende. Innen alternative og naturmedisinske behandlingsformer anvendes terapibegrepet om tankefeltterapi, gestaltterapi, auraterapi, helhetsterapi og lignende. Virkningen av terapier blir gjerne kategorisert i to bestanddeler: ikke-spesifikke og spesifikke terapeutiske effekter. • De ikke-spesifikke terapeutiske effekter er i stor grad sammenfallende med placebo, som baserer seg på tro og tillit til behandling og terapeut. Ikke-spesifikke terapeutiske effekter er for mange terapiformer en forutsetning for at terapien også skal ha en spesifikk effekt. • Med den spesifikke terapeutiske effekt menes den spesifikke kurative effekt terapien har, utover den virkning som kan tilskrives ikke-spesifikke effekter. Innen akademisk medisin og psykologi stiller man krav til dokumentasjon om at en terapi har spesifikk terapeutisk effekt, ved at man kan påvise at en gitt terapiform har effekt utover placeboresponsen, eller utover allerede etablerte terapiformer. Slik dokumentasjon kan gis ved randomiserte sammenlignende behandlingsstudier, der to grupper tilfeldig tildeles hver sin form for behandling og deretter effekten sammenlignes, eller ved medikamentstudier, der man bruker et såkalt dobbelblindt design, der verken terapeut eller pasient vet om det preparat som gis er det nye virkestoffet eller placebo. Kilde: Skre, Ingunn B.: terapi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022 fra https://snl.no/terapi. Terapi (Språkrådet) Opphav: Fra gresk «pleie», «kur». Betydning og bruk: Medisinsk behandling. Eksempler: Arbeidsterapi, fysioterapi, gå i terapi hos en psykolog. Kilde: «terapi». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/60367/terapi> (hentet 01.10.2022). Terapi (Det Norske Akademis ordbok) Etymologi: Fra gresk fra gresk therapeia «tjeneste, pleie». Betydning og bruk: Behandling av fysisk eller psykisk sykdom (især over tid) ved en metode. Eksempler: Medisinsk terapi, psykoanalytisk terapi, en virksom terapi. Kilde: https://naob.no/ordbok/terapi (01.11.2022) ORDET TERAPI ORDET TERAPEUT Terapeut (Store norske leksikon) Terapeut er en person som driver med terapi. En terapeut kan også kalles en behandler. Ordet kommer fra gresk therapeutes «person som tjener, pleier noen». Kilde: terapeut i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022fra https://snl.no/terapeut. Terapeut (Språkrådet) Opphav: Fra gresk «tjener», «pleier». Betydning og bruk: Person som driver eller har til yrke å drive terapi. Kilde: «terapeut». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/60365/terapeut> (hentet 01.10.2022). Terapeut (Det Norske Akademis ordbok) Etymologi: Fra gresk therapeutes «person som tjener, pleier noen». Betydning og bruk: Person som driver terapi. Kilde: https://naob.no/ordbok/terapeut. (01.11.2022)
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 10 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Pleie (Store norske leksikon) Ved å søke på ordet pleie kommer det ikke opp en egen kategori, men ordet er nevnt i over 200 andre artikler, deriblant pleie- og omsorgstjeneste og mange artikler om helse. Pleie (Språkrådet) Opphav: Norrønt plega, fra lavtysk. Betydning og bruk: Stell, pass, tilsyn. Eksempel: Pasienten fikk god pleie, blomsten trenger pleie. Kilde: «pleie». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/45229/pleie> (hentet 01.10.2022). Pleie (Det Norske Akademis ordbok) Etymologi: Av norrønt plega, fra middelnedertysk plegen. Betydning og bruk: 1) Passe og stelle (især en syk person). 1.1) Behandle (område på kroppen) for å holde sunn og ren. 2) Overført betydning: dyrke, holde ved like (en egenskap, en virksomhet e.l.) 3) Foreldet: holde, drive, føre (møte, rådslagning, rettsforhandling e.l.) Eksempel: 1) Pleie en syk far. 2) Pleie omgang med noen. Kilde: https://naob.no/ordbok/pleie. (01.11.2022) Pleier (snl/sml) Ved å søke på ordet pleier kommer det ikke opp en egen kategori, men ordet er nevnt i over 90 andre artikler. Pleier (Språkrådet) Betydning og bruk: En som pleier syke og eldre. Kilde: «pleier». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/45234/pleier> (hentet 01.10.2022). Pleier (Det Norske Akademis ordbok) Betydning og bruk: Person som steller pleietrengende jf. barnepleier, sykepleier. Kilde: https://naob.no/ordbok/pleie. (01.11.2022) ORDET PLEIER ORDET PLEIER Yrkesbeskrivelse av «Fotterapeut» Under er yrkesbeskrivelsen av «fotterapeut» slik den er oppført på utdanning.no, nettsidene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse: Fotterapeuten behandler og forebygger fotproblem knyttet til bruk av sko eller ulike sykdommer. Fotterapeuten jobber med å behandle lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler. En av fotterapeutens viktigste oppgaver er å finne årsaken til problemer og lidelser. Sko er en av fotterapeuts viktigste arbeidsfelt. En fotterapibehandling gir også pleie til føttene og økt velvære. Vanlige arbeidsoppgaver for fotterapeuten: • vurderer bevegelighet og funksjon i foten • behandler og forebygger skorelaterte fotproblem • gir råd og veiledning om bruk av riktig fottøy ut ifra brukerbehov • behandler vorter • korrigerer og sliper negler • behandler ulike negl- og hudlidelser • bruker individuelle avlastninger og såler som behandlingsmetode • forebygger og behandler fotlidelser relatert til sykdommer som blant annet diabetes og revmatisme Du må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å jobbe som fotterapeut. Hvor jobber fotterapeuter? Fotterapeuter kan jobbe på private fotklinikker, sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, skoleverket, innen idrett, i skobutikker og i bedriftshelsetjenesten. De fleste fotterapeuter er selvstendig næringsdrivende. Kilde: utdanning.no
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 11 Kommentarer til definisjonene av: Fotterapi/fotterapeut og fotpleie/fotpleier Fotterapeuten har spurt GunnsteinAkselberg, emiritus i nordisk språk og kjent fra NRK-programmet «Eides språksjov», om hva det betyr for folks forståelse når definisjoner i norske ordbøker er «feil» elle misvisende. NB: kommentaren er skrevet før endringene ble gjort. REDIGERTAVANETTE HAUGEN Det er tydeleg at ordbøkene skil lite og ingenting mellom fotterapi/fotterapeut versus fotpleie/fotpleiar-fotpleier. Definisjonane er i hovudsak meir eller mindre dei same. Fotterapi/fotterapeut er knytt til fotpleie/ fotpleiar-fotpleier og til pedikyri/pedikyrist. Fotpleie/ fotpleiar-fotpleier er knytt til fotterapi og fotterapeut. Det er berre fotpleie som ikkje er knytt til -terapeut/- terapi. Hva tenker du det betyr for folks forståelse av ord når de på denne måten blir definert «feil» i ordbøker? – Ein brukar av ordbøkene vil enten tolka dei to yrkesgruppene til å vera dei same og ha identiske oppgåver, eller brukaren vil kunna bli usikker og forvirra. – Utfordringa i desse tilfella er at ordbøkene som du viser til, er såkalla allmennordbøker og ikkje fagordbøker eller tekniske ordbøker. Kan man faktisk kalle det feil når Språkrådet/NAOB har gitt sin definisjon? – Kva som reint yrkesmessig, teknisk og juridisk ligg i termane/orda terapeut og pleiar, er i utgangspunktet ikkje emne for allmennordbøkene. Allmenordbøkene gjev i hovudsak berre allmenn-semantiske opplysningar og legg ikkje til grunn spesifikke yrkesmessige, tekniske og juridiske tilhøve. Difor kan ein ikkje kalla opplysningane «feil», men som allmenndefinisjonar spesifiserer dei ikkje yrkesmessige, tekniske og juridiske tilhøve. Hva kan man gjøre for å bidra til å endre definisjoner i ordbøkene? – Ein kan ta kontakt med ordboksredaksjonane. I Bergen driv ein no og reviderer nynorsk- og bokmålsordboka som du refererer til. Her kan du spela inn dei utfordringane som du tar opp. KOMMENTAR: GunnsteinAkselberg er emiritus i nordisk språk og kjent fra NRK-programmet «Eides språksjov». (Foto: Kommunikasjonsavdelinga, UiB) «Ein brukar av ordbøkene vil enten tolka dei to yrkesgruppene til å vera dei same og ha identiske oppgåver, eller brukaren vil kunna bli usikker og forvirra.» GUNNSTEIN AKSELBERG
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 12 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Flere ord uendret siden 1986 Mange av definisjonene i Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vært uendra siden de blei utgitt første gang i 1986. Dette var blant annet tilfellet for definisjonene av fotterapeut og fotpleier, forklarer Daniel Gusfre Ims, seksjonsleder i Språkrådet. Han forklarer videre: Først litt om eierskapet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka: – Språkrådet eier dem sammen med Universitetet i Bergen, og det er hovedsakelig redaksjonen ved universitetet som skriver definisjonene til oppslagsorda, mens Språkrådet har hovedansvaret for rettskrivingsinformasjonen. Men det er sjølsagt et tett samarbeid. – Definisjonene i ordbøkene skal være så korrekte som mulig innafor de rammene ei ordbok har. Ordbokartikler vil altså ikke kunne være like utfyllende som en leksikonartikkel eller liknende. Like fullt vil det alltid finnes definisjoner som burde ha vært mer presise, eller som er utdaterte. Mange av definisjonene i Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vært uendra siden de blei utgitt første gang i 1986, og jeg ser at dette er tilfellet for definisjonene av fotterapeut og fotpleier. For tida pågår det en større revisjon av ordbøkene og definisjonene, og disse definisjonene bør absolutt vurderes. – Når jeg sier at ordbokdefinisjonene skal være korrekte, vil det si at de skal vise hvordan orda er i bruk i norsk. Hvis et ord er definert i lov, slik tilfellet er med fotterapeut, bør denne betydninga komme fram i definisjonen. Men dersom et ord brukes i flere betydninger, eller det finnes ulike ord som blir brukt om det samme (formelt eller uformelt), bør også dette komme fram. Til sammenlikning er lege definert som «person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer», mens den ene av betydningene til doktor er «lege». I helsepersonelloven finner vi bare lege, mens doktor altså er brukt mye som synonym i dagligtalen. – Det er nok flere grunner til at fotterapeut og fotpleier blir brukt om hverandre. Ikke minst er det vel slik at fotterapeutene sjøl brukte ordet fotpleier tidligere, jamfør at Fotterapeutforbundet før het Fotpleierforbundet. Videre er pleier ellers brukt i titler som krever ei spesifikk utdanning, som sjukepleier og tannpleier. Mens terapeut er brukt i en del titler som ikke er beskytta, for eksempel samtaleterapeut og gestaltterapeut. For allmennheten er det da kanskje ikke intuitivt slik at fotterapeut er den lovbeskytta tittelen, mens fotpleier ikke er det. Uansett er det altså gode grunner til å vurdere definisjonene av fotterapeut og fotpleier i Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nytt. PS: Etter at Daniel Gusfre Ims videresendte Fotterapeutens innspill om definisjonen av ordene fotterapi/fotterapeut og fotpleie/fotpleier til de som redigerer Bokmålsordboka og Nynorskordboka, tok det mindre en to uker før de ble endret. Hele revisjonen skal være ferdigstilt sommeren 2024, men oppdateringer blir publisert fortløpende. KORRIGERT: Daniel Gusfre Ims er seksjonsleder i Språkrådet. Han sendte Fotterapeutens innspill videre. (Foto: Moment Studio) «Definisjonene i ordbøkene skal være så korrekte sommulig innafor de rammene ei ordbok har. Ordbokartikler vil altså ikke kunne være like utfyllende som en leksikonartikkel eller liknende.» DANIEL GUSFRE IMS
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 13 Glade for innspill Både leksikon og ordbøker kan være upresise, så vi setter pris på innspill, sier Carina Nilstun, leksikograf i NAOB, Det NorskeAkademis ordbok ( naob.no ). Hun skriver videre: Tusen takk for henvendelsen! Jeg er helt enig i dine innspill og har redigert om. Vi er en redaksjon på tre personer som oppdaterer en base med over 200 000 oppslagsord. Vi er veldig glade for at brukere som finner feil og mangler tar kontakt med oss. Det er dessverre slik at både leksikon og ordbøker kan være upresise eller også inneholde feil, og det er selvfølgelig ikke bra for brukerne. Løsningen er at man kontakter redaksjonen og melder fra om hva som ikke stemmer, eller stiller spørsmål om man stusser. NAOB skal være en pålitelig kilde, og særlig viktig er det jo når ord lett blandes sammen. LEKSIKOGRAF: Carina Nilstun er leksikograf hos Det NorskeAkademis ordbok. (Foto: privat) Mangler fagansvarlige Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag, er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Det er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner. Det er de fagansvarlige som står for faglig kvalitetskontroll og som skriver mye av innholdet. En fagansvarlig er en håndplukket fagperson som forvalter en liten del av innholdet. Mange av dem jobber på universitetene. (Kilde: snl.no.) Etter Fotterapeutens henvendelse til snl.no, fikk vi rask respons fra Halvard Hiis, lege og medisinsk redaktør i SNL, som skrev følgende: «Jeg kan fortelle deg at ordet «fotterapeut» nå er oppdatert: Henvisningen til «fotpleie» er tatt ut, og navnet på forbundet er oppdatert. Vi mangler dessverre fagansvarlige for begge kategoriene hvor disse to artiklene ligger. Derfor kan det ta noe tid før artiklene blir godt nok oppdatert, men vi er på saken.» Kurs og seminarer Har du deltatt på et interessant kurs eller seminar nylig som du vil anbefale for andre? Eller kanskje du skal på et i nær framtid? Da hører vi gjerne fra deg. Om du kan sende oss noen få linjer om hva det handlet om og hvorfor du synes det var bra – eller ikke – setter vi stor pris på det. Om du i tillegg har tatt et bilde du kan legge ved er det ekstra fint. På denne måten kan kanskje noen kolleger få tips om nyttige kurs de ikke selv har fundert over å delta på.
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 14 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Fotterapeuten har sendt noen korte spørsmål til en rekke fotterapeuter rundt om i landet, for å høre hvor bevisste de er på terminologien knyttet opp mot fotterapi, fotpleie, pasient, klient, kunde, etc. Spørsmålene lyder: • Hvor bevisst er du generelt på språkbruk og ordvalg når du omtaler jobben din? • Hvor bevisst er du på språkbruken og ordvalget når du snakker med pasientene? • Sier du alltid «pasient» eller hender det at du bruker «kunde» eller «klient»? • Hvilke ord bruker du når du snakker om selve behandlingen? «Fotpleie», «fotterapi», «en blanding av de to», «annet: i så fall hva»? • Hva pleier pasientene dine å kalle behandlingen – og hva tenker du eventuelt om det? • Hender det av og til at du korrigerer dem? • Er det noen annet du ønsker å kommentere, som du mener er viktig for å skille yrkene og bevisstheten rundt hva en fotpleier og en fotterapeut er/gjør? HER ER SVARENE VI FIKK INN: Monica Ruud Leithe (Jøa) • Jeg sier jeg er autorisert helsepersonell, og derfor er jeg pliktig til å dokumentere og journalføre mine behandlinger. Jeg er bevisst dette overfor nye pasienter. HVOR BEVISSTE ER FOTTERAPEUTER PÅ TERMINOLOGIEN? Hvor mye tenker du som fotterapeut over terminologien du bruker? De fleste er garantert bevisste på skillet mellom fotterapeut og fotpleier, men hva kaller du behandlingen du gir? Fotpleie eller fotterapi? Og hva sier pasientene? AVANETTE HAUGEN PASIENTER: Ifølge svarene bruker så godt som alle fotterapeuter begrepet pasient og ikke kunde eller klient. (Illustrasjonsfoto: Anette Haugen)
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 15 • Jeg er bevisst på språkbruken og er flink til å informere. Jeg spør alltid om det er noe pasientene lurer på eller ønsker svar på. • Jeg bruker alltid pasient. • Jeg bruker ordet fotbehandling og korrigerer meg selv hvis jeg sier fotpleie. Jeg kan si at jeg har fotdag på sykehjemmet eller at jeg kommer for å ta fotbehandling eller lignende. • Pasientene sier ofte fotbehandling, fotdama eller at de unner seg litt luksus. Jeg synes det er det samme hva de egentlig tenker, så lenge de kommer og etter en behandling forstår viktigheten av velvære og friske føtter – og at de som har sykdommer som påvirker fothelsen forstår viktigheten av å ha friske føtter. • Hvis pasienten for eksempel spør hvor lenge jeg har vært fotpleier, svarer jeg at jeg har vært utdannet fotterapeut så og så lenge. Jeg retter på en fin måte og sier at jeg er fotterapeut med videreutdanning. Jeg korrigerer når pasienten sier feil, men på en respektfull måte. • Jeg mener at det å drive flere sammen i større lokaler og større klinikker, vil synliggjøre fotterapeutene og vår fothelse. Det er viktig at man driver seriøst, reklamerer og samarbeider med andre yrkesgrupper. Man må vise yrkesstolthet og tørre å vise at en er flink. Ulla Albrigtsen (Langesund): • Jeg er veldig bevisst på hva jeg sier når jeg snakker om jobben min, også overfor pasientene mine. • Jeg sier alltid pasient! • Jeg bruker ordene fotterapi, fotterapiklinikk og pasient. • Mange pasienter kaller meg fotdama og behandlingen for fotpleie. Noen ganger lar jeg det passere, det kommer litt an på pasienten. • Det hender ofte at jeg korrigerer dem, forhåpentligvis på en grei måte. • Jeg mener det er veldig viktig at vi ikke blander kortene! Vi må holde oss til det vi skal gjøre som fotterapeuter, og ikke gi etter for å gjøre fotpleierens arbeid. Henriette Aanesen (Drammen): • Jeg har alltid hatt et bevisst forhold til ordbruken min. • Jeg sier alltid pasient. • Om selve behandlingen bruker jeg ordene: fotterapi og biomekanisk behandling. • Pasientene kaller behandlingen fotterapi. • Jeg anbefaler å ikke bruke mye energi på dette. Jo mer energi man legger i det, jo mer vil det vokse. Ved å legge fotpleie dødt, vil det forsvinne. BEVISST ORDBRUK: Hvor bevisste er fotterapeuter selv på terminologien? (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen) «Jeg anbefaler ikke å bruke mye energi på dette. Jo mer energi man legger i det, jo mer vil det vokse.» HENRIETTE AANESEN
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 16 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 Eva Nyegaard-Larsen (Mysen): • Det er viktig for meg å vise at jeg er helsepersonell, så jeg prøver å være nøye med utrykkene. Det samme gjelder overfor pasientene. Jeg vil at pasientene skal forstå at jeg er helsepersonell, så jeg er nøye med ordvalg. • Jeg sier alltid pasient. • Jeg sier og skriver fotbehandling eller fotterapi. • Mange av pasientene sier dessverre fotpleie/ fotpleier/fotdama. • Da prøver jeg å irettesette på en hyggelig måte. • Jeg mener det er viktig at vi har et «terapeutisk» uttrykk i klinikken med tanke på plakater, ting vi selger, møblement, farger osv. – og minimalt med pynt! Det er også viktig at vi bruker arbeidstøy som folk vil forbinde med helsepersonell. God hygiene er viktig, det samme er det at vi ikke gjør behandlinger eller tjenester som ikke tilhører vårt yrke. Da bør det adskilles med dør/annen avdeling og annet firmanavn. Det er viktig ikke å blande yrkene i annonser, på facebooksider og andre steder. Vi må ha yrkesstolthet, jobbe seriøst med riktig utstyr og ta riktig betalt, selv om man bare jobber noen få dager per uke. Dette er ikke en hobby og bør heller ikke framstå som en hobby! Randi Sandlie Nyland (Tranby) • Jeg er egentlig ganske bevisst på ordvalg når jeg snakker om jobben min. Når jeg sier at jeg er fotterapeut, er det mange som tror jeg er soneterapeut. Da er det viktig å forklare at terapinavnet, autorisert fotterapeut, er en beskyttet tittel. • Jeg er også ganske bevisst når jeg snakker med pasientene. Jeg synes det er viktig å forklare at vi også jobber med etiologien, årsaken til at man eksempelvis utvikler en torn. • Jeg sier alltid pasient og hvis noen lurer, sier jeg at riktig terminologi er pasient siden vi fotterapeuter er autorisert helsepersonell. • Jeg kaller det ofte for en fotbehandling. • Pasientene kaller det som oftest fotpleie. Det gir meg en ekstra god grunn til å tenke igjennom og formidle hva vi fotterapeuter har i vårt kompetanseområde. • Jeg pleier å si at jeg kunne ønske at de som ikke er autoriserte fotterapeuter kunne kalle de behandlingene de utfører for pedikyr. Da hadde vi sluppet at noen misforstår om de oppsøker en fotpleier eller fotterapeut. • Det er viktig at vi ikke glemmer å utføre terapidelen i behandlingene. Vi må inkludere sko og etiologien til at ulike fotlidelser oppstår. Dersom det er noe jeg oppdager med en pasient som bør utredes, sender jeg med pasienten et journalnotat som de kan ta med seg til fastlegen. Dersom pasienten har diabetes utfører jeg en vurdering av risiko for å utvikle diabetiske fotsår og sender også dette skjemaet med pasienten, slik at fastlegen kan se at vi har utført en sjekk. På den måten vil vi få tillit blant pasientene og også blant annet helsepersonell. Andrea Devold Haugland (Drammen) • Jeg vil si at jeg er veldig bevisst. Jeg tenker at alt jeg forteller andre om yrket mitt er med på å påvirke hvilket omdømme fotterapeuter har. Jeg er stolt av jobben jeg gjør og har tatt videreutdanning i biomekanisk terapi på USN. Jeg ønsker at andre skal vite at de kan komme til meg hvis de skulle oppleve problemer i føttene. • Jeg er også veldig bevisst når jeg snakker med pasientene. God kommunikasjon med pasientene er veldig viktig, både for at de skal bli trygge på at du faktisk kan hjelpe dem og at de blir mottakelig for å ta imot de rådene du gir. Å bruke de riktige ordene er med på å gi pasientene tryggheten om at du er faglig dyktig og at de har kommet til riktig fagperson. • Jeg sier alltid pasient. • Jeg kan bruke fotterapi eller biomekanisk behandling, men på prislisten vår står det bare undersøkelse eller behandling. • Noen pasienter sier fotterapi, men de fleste kaller ikke behandlingen for noe tror jeg, de sier bare at de skal til fotterapeuten eller til AktivFot. Det hender at jeg får telefoner med spørsmål om time til fotpleie. Da spør jeg om hva de trenger hjelp til. Hvis personen ikke har et problem, men bare ønsker kosmetisk stell av føttene, så sender jeg dem videre til en klinikk hvor de utfører fotpleie. • Fotterapeuter som ikke ønsker å bli kalt fotpleier har selv et ansvar for hvordan man vil bli oppfattet. Hvordan er prislisten for eks.? Tilbyr du lakk av negler, voksing av legger og parafinvoksbehandling, da er det ikke rart hvis behandlingen blir oppfattet VIKTIG: For Fotterapeutforbundet har det alltid vær viktig å markere forskjellen på fotterapi/fotterapeut og fotpleie/ fotpleier. (Illustrasjonsfoto: Anette Haugen)
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 17 «Jeg bruker ordene terapi, hjelp og behandling.» ANNE B. HEINCKEN mer som en skjønnhetsbehandling enn en behandling utført av helsepersonell. Markedsføring som: «Få fine føtter til sommeren», er også med på å påvirke forbrukerens syn på oss og kan oppfattes som at alt vi kan er å gjøre føttene fine. Anne B. Heincken (Sandefjord) • Jeg er veldig bevisst på språkbruk og ordvalg både overfor pasienter og ellers. • Jeg prøver å vende meg til å bruke pasient. Det går bedre og bedre. • Jeg bruker ordene terapi, hjelp og behandling. • Mange pasienter sier pleier, fotdama og at de er hos fotpleier. Ja, det hender jeg korrigerer dem. • Jeg tenker det er viktig ikke å blande, og holde et klart skille. Når man annonserer må man bruke terapi, hjelp, behandling og ikke pleie, velvære, spa, med mindre man selger det. På Instagram og face må # (hashtag) gjerne inneholde begge deler for å få nok treff og fange inn alle som også benytter feil ord når de søker. Jeg synes det er kjipt, men nødvendig. Jeg har selv, som terapeut fra 1. januar 2022, avgjort å fjerne ord som spa, velvære og fotpleie i behandling, men må beholde det i tekst for, igjen, å fange inn de som søker etter feil ord på Google f.eks. Berit Kåsen (Tydal) • Jeg er veldig bevisst på språkbruken – og tenker at ved å være bevisst vil også andre lære hva som er riktig. Jeg omtaler meg selv som fotterapeut og driver med fotterapi. • Overfor mine pasienter som kommer for en fotterapibehandling, bruker jeg alltid korrekt terminologi. Det hender noen sier fotdama eller fotpleie, men da kan jeg forklare forskjellen. Den eneste plassen jeg har gitt opp, er på et sykehjem. Der blir jeg konsekvent kaldt fotpleier av de andre ansatte. Jeg kjenner jeg blir irritert, men man må velge sine kamper. • Jeg har alltid pasienter, aldri klienter/kunder. • Selve behandlingen er fotterapibehandling, aldri fotpleie. • Pasientene sier ofte fotpleie, noen ganger korrigerer jeg, dersom jeg føler det er på sin plass. • Jeg mener det er viktig å skille mellom de to yrkene. Ved å ha et klart skille, vil det bli lettere å høyne statusen på fotterapeutene. Jeg forklarer ofte forskjellen til mine pasienter for at de skal vite hvor de kan få den beste hjelpen. Hege Howden (Egersund) • Jeg prøver å være bevisst på hvordan jeg snakker om min jobb og mitt yrke. • Jeg snakker mest mulig norsk, altså unngår latinske betegnelser når jeg snakker med mine pasienter. • Jeg sier alltid pasient, bruker aldri kunder eller klienter. Vi er helsepersonell, derfor betegnelsen pasient. • Om behandling i klinikken sier jeg aldri fotpleie, men bruker alltid fotbehandling eller fotterapi. Eksempel: full fotbehandling, neglebehandling o.l. • En del av mine pasienter bruker betegnelsen fotpleie – noe jeg ikke liker. Jeg korrigerer ofte, men bruker da tid på å forklare forskjellen på fotpleie og fotterapi, ikke minst for at de skal forstå at som pasient har man flere rettigheter enn som kunde/ klient. Eksempelvis slikt som å kunne søke om pasientskadeerstatning. • Jeg tenker at vi som fotterapeuter må være konsekvent når vi omtaler vårt yrke og vårt fag. Man må unngå ordet pleie i alle sammenhenger i jobben. Om vi ikke er konsekvente, klarer vi aldri å få folk til å skille fotpleie og fotterapi. Jeg har tenkt flere ganger at vi skulle hatt en helt annen tittel for å kunne skille oss fra fotpleierne, for eksempel podolog. Ann-Kristin Naverud (Strømmen) • Jeg tror jeg er bevisst på å bruke riktige ord/ språkbruk når jeg snakker om jobben min til andre. Når jeg snakker med pasientene prøver jeg å bruke ord som retter seg mot fotterapi. • Tipper jeg sier pasient stort sett bestandig når det gjelder personer som kommer til behandling, men jeg har jo også butikk og da er det kunder, om de kun kommer for å handle. • Jeg bruker fotterapi og fotbehandling. • Veldig mange sier fotpleie. Jeg pleier, om det passer slik, å få lagt inn at det er fotterapi/fotbehandling. Jeg merker at det er flere som er bevisste på at vi er fotterapeuter nå enn da jeg var nyutdannet. Det hender at jeg korrigerer pasienter, men på en hyggelig måte om det passer. • Annet som er viktig for å skille yrkene, er å påpeke at vi er helsepersonell – og derfor underlagt helsepersonelloven. Siri Berge (Mandal) • Jeg sier bevisst fotterapeut og retter på hvis noen kaller meg fotpleier. Overfor pasientene sier jeg alltid terapi og kan gjerne fortelle kort om forskjellen. • Jeg sier stort sett pasient og om selve behandlingen sier jeg fotterapi. • Mange av pasientene sier fotpleie, men jo mer jeg informerer, jo mer føler jeg at de får med seg at jeg er fotterapeut. Og ja, det hender av og til at jeg korrigerer dem. • Markedsføringen er viktig, i tillegg til å gjenta og gjenta. Kanskje er det lurt ikke å snakke så mye om fotpleie, men heller bruke kreftene på å snakke om faget vårt.
| TEMASIDER: TERAPI KONTRA PLEIE 18 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 ALT HANDLER OM RYDDIGHET Irene Ek (56) er autorisert fotterapeut, fotsoneterapeut og klassisk akupunktør – og driver sin egen helseklinikk på Husviktunet utenfor Tønsberg. Til tross for at hun tilbyr flere ulike typer behandlinger, synes hun ikke det er vanskelig å skille de ulike profesjonene fra hverandre. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN VELKOMMEN: Basisfot Tønsberg er det nye navnet på klinikken som Irene Ek driver på familiegården Nordre Husvik Gård. «Jeg føler overhodet ikke at dette er problematisk. Det handler bare ommin evne til å ha struktur på arbeidsdagen og være ryddig i alt jeg gjør.»
TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 19 I naturskjønne omgivelser på Husvik, litt utenfor Tønsberg, ligger Nordre Husvik Gård. Her har Irene Ek drevet sin egen helseklinikk siden 2006, der hun i utgangspunktet tilbød klassisk akupunktur, fotsoneterapi og massasje. Ettersom flere og flere spurte henne om problemer de hadde med føttene, bestemte hun seg for å ta fotterapiutdanning i tillegg. Den tok hun hos Kompetansebyggeren i Tønsberg, der hun var ferdig utdannet i 2016. Ifølge henne selv er det noe av det smarteste hun har gjort. Hun føler at kombinasjonen av de ulike utdanningene hun har, både innen skolemedisinen og det som er mer alternativt, men som dog er ganske vanlige og aksepterte behandlingsmetoder, gir en god helhet. Familiegård Vi skal komme nærmere tilbake både til Irenes bakgrunn og hvordan hun skiller de ulike yrkene og behandlingene fra hverandre. Siden vi befinner oss på et så flott og fredfylt sted somNordre Husvik Gård, er vi imidlertid først litt nysgjerrige på hvordan hun endte opp med å ha klinikken sin her ute på landet? – Jeg er født og oppvokst to kilometer unna. Det var tippoldeforeldrene mine som eide gården. Selv har jeg bodd her siden 1986. Klinikken startet jeg i 2006. Jeg leier også ut flere enheter, blant annet til en blomsterbutikk, forteller Irene, som har to voksne sønner og fire barnebarn, men i dag bor alene på Nordre Husvik Gård, i et hvitt hus like ved klinikken. Hun forklarer videre at det tidligere var seks hester på gården, der hvor klinikken hennes ligger nå. Hestene har hun ikke lenger, men det er fremdeles korndrift på Husvik. Den har hun imidlertid nå satt bort til andre. Når det kommer til tidligere utdanning og yrkesvei, ble hun utdannet pyskiatrisk hjelpepleier i 1991 og tok desentralisert sosionomutdanning i 2000. Etter å ha jobbet med mennesker innenfor kommunen i mange år, ble hun nysgjerrig på akupunktur og startet på Vestfold Akupunkturskole i 2003. Et par år senere fant hun ut at hun også ville ta fotsoneterapi, siden det var en fin kombinasjon. I 2006 startet hun så klinikken på Husvik. Hvordan få kunder? Selv om Irene hadde erfaring som næringsdrivende gjennom å ha drevet gården siden 1992, var hun likevel litt i tvil om hvordan hun skulle få kunder til å komme til den nye klinikken. Tross alt ligger gården litt avsides til. Hun kjente imidlertid en dame som drev med salg av hudpleie- og kosmetikkproduktene til Mary Kay og som mente det var noe for henne. – I utgangspunktet var jeg helt klar på at det absolutt ikke var noe for meg. Men så tenkte jeg at gjennom å holde kurs og selge disse produktene i annen etasje over klinikken, så ville jeg få en rekke lokale personer til å gå gjennom klinikken min og bli oppmerksomme på den. Det fungerte bra. Jeg driver fremdeles litt med salg av Mary Kay i annen etasje, men har trappet det ned, forteller Irene, som på den tiden ennå ikke hadde startet som fotterapeut. Den delen av utdanningen begynte med at hun til stadighet fikk spørsmål om fotproblemer, spørsmål hun ikke hadde kompetanse til å svare på. Søsteren til mormoren var fotpleier og hun har selv alltid vært glad i å jobbe med føtter. Dermed fant hun ut at hun måtte gjøre noe med dette og skaffe seg rett kompeEGNE ROM: For å skille ekstra tydelig, har Irene Ek et eget behandlingsrom for fotterapi. GANGANALYSER: Irene Ek har tatt modulene i biomekanisk terapi og gjør ganganalyser i et eget rom.
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy