36 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 – Jeg liker generelt å jobbe med huden. Det er interessant å prøve å finne løsninger på de problemene pasientene måtte ha. Det er også fint å kunne gi skoråd, ikke minst når de blir fulgt og viser seg å hjelpe. Jeg hadde blant annet en pasient som skulle delta på «ironman» og som hadde problemer fordi han brukte for små sko. Med riktig størrelse gikk det mye bedre. Ellers virket det å skulle starte helt for seg selv litt skummelt i starten – og er noe av det hun gjerne skulle hatt litt mer om i utdanningen. Nå trives hun imidlertid godt som sin egen sjef, selv om det av og til kan føles litt ensomt. Hun har imidlertid egen regnskapsfører, noe det er stor trygghet i. – Mannen min, som er maler, har tidligere hatt eget firma, slik at han også kunne gi meg litt driftshjelp i begynnelsen. Jeg er veldig takknemlig for hans hjelp og støtte med organisering og drift av klinikken i startfasen, fastslår den autoriserte fotterapeuten. Samtalene Nok en ting Anna gjerne skulle hatt litt mer kunnskap om, er den psykologiske siden knyttet opp mot yrket. De snakket mye om psykologi og motivasjon under utdanningen, men det blir litt annerledes å møte dette i hverdagen. Hun har så langt ikke hatt problemer i forhold til at enkelte pasienter kan dele litt mye av sin livssituasjon. Det har hun taklet bra. –Men jeg har tenkt litt på hva jeg skal gjøre om jeg plutselig får en litt ustabil person i pasientstolen? Eller på hvordan jeg skal klare å gi den beste støtte til en pasient i en vanskelig livssituasjon? Motivasjon er også en viktig del av samtalene med pasientene, påpeker Anna. Det er ellers god trygghet i å jobbe i et bygg med mye annet helsepersonell, slik hun gjør i Sandefjord Helsepark, men i behandlingsrommet er hun jo alene. Det å kunne dele erfaring og kunnskap med kollegaer i Fotterapeutforbundet finner hun også trygghet i. Få fotterapeuter i Ukraina Til slutt blir det også naturlig å spørre Anna, som altså jobbet med noe helt annet i Ukraina, om hvordan det er med fotterapiutdanning og fotterapeuter i hjemlandet hennes? – Da jeg flyttet til Norge for ti år siden fantes det så vidt jeg vet ikke noe slikt som en fotterapiutdanning i Ukraina. Hadde du inngrodde negler ble du sendt til en kirurg og hudproblemer tok hudlegen seg av. Så finnes det jo de som driver med pedikyr, forklarer hun. Hun har imidlertid googlet litt etter at hun selv ble fotterapeut og funnet ut at det i dag finnes et podiatristforbund i Ukraina, men det er veldig i oppstartsfasen. Så vidt hun vet må podiatrister i Ukraina ha en medisinsk utdanning og hun tror de gjerne prøver å rekruttere sykepleiere. Det finnes etter hvert noen kurs du kan ta i faget, men ingen egen utdannelse. Hun tror det finnes noen få podiatrister i Ukraina, som sannsynligvis har utdannet seg i Polen. – Jeg er selv veldig glad jeg valgte dette yrket da jeg kom til Norge. Å jobbe som fotterapeut er en takknemlig jobb. Det er hyggelig når pasientene forteller hvordan det har hjulpet dem å få behandling. Hovedtyngden, minst 99,9 prosent av pasientene, er hyggelige, sier fotterapeuten, som også har diabeteskompetanse og som så langt har tatt imot pasienter i alderen tre til 96 år. | PORTRETT AV EN FOTTERAPEUT HELSEFELLESSKAP: Anna Kolesnyk har sin fotklinikk i Sandefjord Helsepark, der en rekke andre helseprofesjoner holder til. «Jeg liker generelt å jobbe med huden. Det er interessant å prøve å finne løsninger på de problemene pasientene måtte ha.»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy