TERAPI KONTRA PLEIE | FOTTERAPEUTEN 1 – 2023 | 9 Terapi (Store norske leksikon) Terapi er en samlebetegnelse for all behandling, for eksempel medisinsk, psykologisk, fysikalsk eller naturmedisinsk terapi. Terapi og terapeut er ikke-beskyttede betegnelser som kan benyttes fritt, og inngir derved ingen garanti for terapiformens effektivitet eller seriøsitet. Ordet kommer av gresk therapeia, «behandling, pleie, tjeneste». Innen medisinen brukes uttrykket for eksempel om radikal terapi (kirurgiske inngrep), farmakoterapi (medikamentell behandling, se farmakologi) og ekspekterende terapi («vente og se», med andre ord ingen behandling). Innen klinisk psykologi brukes terapibegrepet innen ulike retninger som psykodynamisk terapi (se psykodynamisk, psykoterapi), atferdsterapi og kognitiv terapi. Ved habilitering og rehabilitering benyttes fysioterapi, ergoterapi og lignende. Innen alternative og naturmedisinske behandlingsformer anvendes terapibegrepet om tankefeltterapi, gestaltterapi, auraterapi, helhetsterapi og lignende. Virkningen av terapier blir gjerne kategorisert i to bestanddeler: ikke-spesifikke og spesifikke terapeutiske effekter. • De ikke-spesifikke terapeutiske effekter er i stor grad sammenfallende med placebo, som baserer seg på tro og tillit til behandling og terapeut. Ikke-spesifikke terapeutiske effekter er for mange terapiformer en forutsetning for at terapien også skal ha en spesifikk effekt. • Med den spesifikke terapeutiske effekt menes den spesifikke kurative effekt terapien har, utover den virkning som kan tilskrives ikke-spesifikke effekter. Innen akademisk medisin og psykologi stiller man krav til dokumentasjon om at en terapi har spesifikk terapeutisk effekt, ved at man kan påvise at en gitt terapiform har effekt utover placeboresponsen, eller utover allerede etablerte terapiformer. Slik dokumentasjon kan gis ved randomiserte sammenlignende behandlingsstudier, der to grupper tilfeldig tildeles hver sin form for behandling og deretter effekten sammenlignes, eller ved medikamentstudier, der man bruker et såkalt dobbelblindt design, der verken terapeut eller pasient vet om det preparat som gis er det nye virkestoffet eller placebo. Kilde: Skre, Ingunn B.: terapi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022 fra https://snl.no/terapi. Terapi (Språkrådet) Opphav: Fra gresk «pleie», «kur». Betydning og bruk: Medisinsk behandling. Eksempler: Arbeidsterapi, fysioterapi, gå i terapi hos en psykolog. Kilde: «terapi». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/60367/terapi> (hentet 01.10.2022). Terapi (Det Norske Akademis ordbok) Etymologi: Fra gresk fra gresk therapeia «tjeneste, pleie». Betydning og bruk: Behandling av fysisk eller psykisk sykdom (især over tid) ved en metode. Eksempler: Medisinsk terapi, psykoanalytisk terapi, en virksom terapi. Kilde: https://naob.no/ordbok/terapi (01.11.2022) ORDET TERAPI ORDET TERAPEUT Terapeut (Store norske leksikon) Terapeut er en person som driver med terapi. En terapeut kan også kalles en behandler. Ordet kommer fra gresk therapeutes «person som tjener, pleier noen». Kilde: terapeut i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. september 2022fra https://snl.no/terapeut. Terapeut (Språkrådet) Opphav: Fra gresk «tjener», «pleier». Betydning og bruk: Person som driver eller har til yrke å drive terapi. Kilde: «terapeut». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/60365/terapeut> (hentet 01.10.2022). Terapeut (Det Norske Akademis ordbok) Etymologi: Fra gresk therapeutes «person som tjener, pleier noen». Betydning og bruk: Person som driver terapi. Kilde: https://naob.no/ordbok/terapeut. (01.11.2022)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy