FOTTERAPEUTEN 1 – 2024 | 37 FOTTERAPEUTER I ARBEID | Kort om marsjen Kort oppsummert blir Nijmegenmarsjen i Nederland arrangert hvert år, den tredje uka i juli. Den har vært arrangert over 100 ganger, første gang i 1909. I starten ble den arrangert som en ren militærmarsj. Det er fortsatt mange militære som deltar, men det har lenge vært åpent også for sivile å melde seg på, noe mange gjør. Noen tar det mest som en fest, andre på stort alvor. Ifølge nettsidene til Nijmegenmarsjen (www.4daagse.nl/en) har marsjen, som går over fire dager, hatt opp til 45 000 deltakere i alderen 11 til over 90 år, fra 70 ulike nasjoner. Man er stasjonert i en egen leir i byen Nijmegen, og returnerer dit etter hver dagsmarsj. Hver dag går man fra 30 til 50 kilometer, med eller uten en ti kilos sekk, litt avhengig av alder, kjønn og om du går som sivil eller militær. De første årene var det kun nederlendere med, mens Norge, Danmark og Storbritannia var de første utenlandske nasjonene som deltok fra 1928. Marsjen foregår i stor grad på asfaltert vei, ofte i varmt vær med høy luftfuktighet. Etter endt og fullført marsj får alle deltakerne, uansett om de er sivile eller militære, tildelt firedagsmarsjens kors. Vonde bein – Da jeg søkte om å få bidra som helsepersonell, tenkte jeg bare at her må det være mange vonde bein og behov for en fotterapeut. Det var det absolutt. Da jeg kom fram tenkte jeg litt, «hva i all verden gjør lille jeg her», men alle var hjelpsomme, så det gikk seg til. Selv om vi som helsepersonell ikke var med på selve marsjen, var det krevende arbeid og en utfordring å sove og bo i leiren. Det ble lite søvn den uka, men det var absolutt verdt det, fastslår Kristine. Hun fikk inntrykk av at mange av de yngre, sivile deltakerne tok marsjen mest som en fest og verken hadde trent eller forberedt seg særlig på forhånd. Å gå med en tung sekk, slik mange gjorde, er en stor belastning både på rygg og føtter. Mange opplevde også dehydrering, der noen trengte å få tilført væske intravenøst. – Av fotproblemer var det mye vannblemmer vi måtte stikke hull på, i tillegg til store gnagsår som utviklet seg til kjøttsår. En av pasientene jeg behandlet hadde nesten gått av seg all hud under hælen. Her fikk jeg hjelp av en erfaren svenske til å fjerne resten av huden og rense såret, før vi tok på medisinsk sølv, HUDSÅR: Hæler med kjøttsår ble et vanlig syn for Kristine Gaupås under Nijmegenmarsjen. SÅRE FØTTER: At det var behov for en fotterapeut under marsjen var helt klart. MANGE NORDMENN: Rundt 500 nordmenn deltok under fjorårets marsj.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy