UTVIDEDE TEMASIDER BARFOT www.fotterapeutforbundet.no 01 • 2025 FOTTERAPEUTFORBUNDET
22 14 06 INNHOLD 01/25 2 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 26 Tar en master i idrettsfotterapi 30 Hvordan være best skodd om vinteren 33 Fagdager og årsmøte i FMS 34 Bok om foten: Bakkekontakt 36 Nordisk styremøte 38 Hjelp til å forbedre golfferdighetene 41 Fagkongressen/ Årets fotterapeut 42 Norge Rundt 44 NIFS-kongressen: Diabetiske fotsår 46 IFID-spalten 48 Torget 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler (Foto: Barefoot Peru)
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-25 Inger M. Paulsen Forbundsleder I noen av utgavene av Fotterapeuten benytter vi «hodefotinger» som to designere har laget for oss. Disse «hodefotingene» kommer opp i forskjellige situasjoner. Når vi ser på forsiden av denne utgaven, kan vi vel ikke bli annet enn glade når vi ser på hun som tar helt av. Det er jo slik noen pasienter beskriver følelsen etter å ha vært hos fotterapeuten. Vi har belyst temaet sko generelt og barfotsko spesielt i dette nummeret. Det er et spennende tema. Barfotsko er kanskje ikke noe som vi fotterapeuter har vært så opptatte av, men som det kan være nyttig å lære mer om. Det forskes mye på området, noe som gir spennende funn som vi kan dra nytte av i vår hverdag som fotterapeut. Mange av dere har sikkert også pasienter, unge og voksne, som driver med en eller annen form for idrett og har plager i føttene på grunn av, for eksempel, feil sko. Det er også en glede å lese om alt som skjer av aktiviteter. NIFS har akkurat hatt en stor og vellykket kongress i Oslo, med en hel dag øremerket føtter. Det gleder en fotterapeuts hjerte. FMS har hatt en helg med spennende foredrag og gode diskusjoner og IFID har hatt stand på Diabetesforum Vestland og fagdager i Bergen. I november hadde sentralstyret besøk av forbundene fra de andre nordiske landene. Representantene fra Danmark kunne der fortelle at de skal være medarrangør for FIPs verdenskongress i april 2026 i København. Vi er oppfordret til å komme med forslag til temaer – og den oppfordringen har sentralstyret tatt. Dette er også en flott sjanse for oss alle til å kunne delta på en verdenskongress uten å måtte reise så langt. Det er nyttig å ha tett kontakt med de andre nordiske forbundene. Vi hadde fine fagdiskusjoner og utvekslet gode råd om drift av forbundene. Vi har mye felles, blant annet ønsket om fagutvikling. Forbundet jobber videre med å få hevet utdanningen vår til bachelornivå. Vi var i Kunnskapsdepartementet i januar og møtte statssekretæren. Slike møter er alltid nyttige. Vi får gode råd om veien videre, og statssekretæren lærer mye om hva fotterapi er. Arbeidet med årets fagkongress er godt i gang. Mange spennende foredragsholdere har sagt ja til å foredra for oss. Vi har som vanlig tatt hensyn til ønsker om temaer som flere av dere sendte inn etter fagkongressen i høst. Programmet kommer sammen med Fotterapeuten 2 i juni. Vi er nå i mars og det er den store måneden for kretsenes årsmøter. Jeg vet at mange kretser legger ned et stort arbeide med å lage fagdag sammen med årsmøtet. Det er ikke lenge til påske, sol og kanskje skiføre mange steder. Jeg ønsker dere alle en fin påske, enten den blir i byen, på fjellet eller i sydlige trakter. 06 Barfotsko ble løsningen 10 Fremmer god bevegelse 12 Ingen entydige svar 14 Barfotsko styrker foten og hindrer fall 18 Slipp føttene fri 22 På godfot med bare føtter
– 2025 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 10 610 eks. mva 1/1 side baksiden kr. 11 213 eks. mva 1/2 side kr. 7 388 eks. mva 1/4 side kr. 4 736 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsideillustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no Agder: Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Buskerud: Camilla Madland Skjæret 21 3410 Sylling 94807410 camilla.madland@gmail.com Innlandet: Sølvi Gundersen Norddisivegen 81 2114 Disenå 92290957 solvi_gundersen@ hotmail.com Vestland: Anne Berit Hoffmann Tyrivegen 1 6812 Førde 95288576 aber-hof@online.no Nordland/Troms/ Finnmark: Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@outlook.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Joanna Sobon Parkveien 25 K 4307 Sandnes 99267746 Joanna.natalia1988@gmail.com Telemark: Ulla Albrigtsen Skougaards gate 31 3970 Langesund 93065553 ulalbr@online.no Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Langestrandhagen 8 3222 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Gerd Anita Karlsen Josefsbakken 9 1619 Fredrikstad 99008243 gerdanitak@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Valgkomité Lisbeth Sollund Trollåsveien 28 8011 Bodø 99472004 godfotenfotterapi@ outlook.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Heli Kankaanpää Sofienberggata 55 A 0563 OSLO 47241741 fot@verdiggange.no FMS Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Sponstubben 55 1414 Trollåsen 99021801 hhoydahl@gmail.com 1. Vara Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no 2. Vara Solveig Bekk Sven Morens Veg 26 2408 Elverum 99461295 solveig.bekk@outlook.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Vara valgkomité: Iverna Veidahl Pålsrødveien 16 1570 Dilling 97675605 vippedama@gmail.com Kontrollkomité Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com IFID Mariann Blegen Kalkfjellet 59 1387 Asker 40201502 mariann@abfot.no Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no 4 | FOTTERAPEUTEN 1
BROSJYRER Alle brosjyrene er nå redigert og noen er slått sammen. Nå skal du ikke lenger bestille våre brosjyrer via Fotterapeutforbundet. Alle brosjyrene finner du på vår nettside her https://delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/innlogget-medlem i både PDF-format og trykkerifil. Vi har laget en markedsportal hvor du også kan bestille brosjyrene og annet materiell. Foreløpig ligger det brosjyrer og timekort der, men vi vil fylle på med flere aktuelle produkter etter hvert. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1. Print selv ut brosjyrene i pdf-format. 2. Send trykkerifilen til et lokalt trykkeri. 3. Bestill dem via vår nye markedsportal her https://markedsportal.fotterapeutforbundet.no. www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no
| TEMASIDER: BARFOT 6 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 På en flott høstdag i november har Fotterapeuten avtalt å møte Christina Forstrøen Bruarøy (26) på en kafé på Bjølsen i Oslo. Opprinnelig er Christina fra Os utenfor Bergen, men hun har nå bodd i Oslo i over seks år. Hun er utdannet innen reklame og jobber for tiden med utendørsreklame. De senere årene har hun imidlertid også fått en stor interesse for føtter, noe som har resultert i at hun både har tatt utdanning i fotterapi og lager podkast om føtter. Interessen for føtter startet med at hun som aktiv idrettskvinne, der hun både har spilt fotball, drevet med løping og etter hvert kampsport, opplevde å få store smerter i bakfoten. Diagnosen hun fikk var plantar fasciitt, som hun har lært også har fått navnet plantar fasciose, siden det ikke bare handler om en betennelse, men også en ødeleggelse i senen. Forsøkte alt – Skaden og smertene oppsto i januar 2020, like før koronaen gjorde sitt inntog. Jeg hadde i forkant gjort flere endringer som kan ha bidratt til smellet i hælen, som fort ga utslag i begge hælene. Blant annet hadde jeg skiftet fra variert trening og løping i vestlandsterreng, til mer ensidig trening på flatt underlag i hovedstaden. Dette kan med stor sannsynlighet ha bidratt til fotplagene, forteller Christina – og legger til: – Jeg hadde også begynte å løpe i en helt ny skomodell like før smertene kom, etter at jeg i årene før hadde vært trofast til en spesifikk modell. Dette satt nok krav til deler av foten som før hadde fått støtte. Diagnosen plantar fasciitt fikk hun av en fysioterapeut hos Idrettens Helsesenter på Ekeberg. Der ble hun anbefalt å gjøre «tå hev»-øvelser, i tillegg ble hun henvist til NIMI for tilpasning av noen dyre såler. Hun fikk beskjed om at sålene måtte brukes over lang tid i alle sko, kanskje gjennom hele idrettskarrieren. De var imidlertid vonde og ubehagelige – og bidro bare til at det presset mer, så det endte opp med at hun ikke brukte dem. BARFOTSKO BLE LØSNINGEN Da Christina Forstrøen Bruarøy fikk diagnosen plantar fasciitt, oppsøkte hun fysioterapeut og forsøkte etter hvert en rekke behandlingsmetoder. Først da hun begynte å bruke barfotsko forsvant smertene. Siden har hun løpt halvmaraton barfot og utdannet seg til fotterapeut. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN FOTNERD: Christina Forstrøen Bruarøy ble fotnerd etter en skade. Nå sverger hun til barfotsko og har også utdannet seg til fotterapeut.
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 7 – Jeg er født slik at jeg stiller spørsmål ved alt. Så jeg lurte på hva sålene egentlig skulle hjelpe med? Etter hvert prøvde jeg alle typer behandlinger for plantar fasciitt. Jeg gikk til trykkbølgebehandling hos en naprapat i Os, den første som studerte gangen min, prøvde en Strassburg-sokk om natten som skal tøye leggen, forsøkte akupunktur, masserte selv, kjøpte Hoka-sko med demping, byttet ut løping med sykling etc. Det eneste jeg ikke prøvde var vel kortisonsprøyte, forklarer hun. Ble fotnerd Til tross for at Christina følte hun hadde prøvd alt over en seks-sju måneders periode uten å bli bedre, ønsket hun å se lyset i tunnelen. Hun trente mye alternativt, der den eneste formen for løping hun følte hun kunne gjøre uten at smertene ble verre, var trappeløping. Da landet hun ikke på hælen. Det var deilig i hvert fall å kunne utføre noe som minnet om løping. – Det var da jeg begynte å bli fotnerd. Jeg ville prøve å forstå hvordan foten fungerer og hvordan skoen påvirker. Jeg startet blant annet å følge «The Foot Collective» på Instagram. Der handler det mye om skoens påvirkning på foten, hvordan vi er født uten sko og hvordan vi med dagens sko ikke får brukt føttene på riktig måte, forteller hun. Christina innså da at hun måtte gå motsatt vei av det hun hadde gjort til nå, for å komme seg ut av skaden og smertene. Hun startet med å legge til flere øvelser, blant annet én der hun strammet og holdt fotbuen, hun hørte på podkaster og kommuniserte med andre med samme interesse – og ikke minst leste hun seg opp på bruk av barfotsko. Barfotsko – Ved å bruke barfotsko får du bedre plass til foten og TATOVERINGER: Christina elsker å gå barfot – og har tatoveringer på føttene som viser dette. HALVMARATON: Christina løp i 2023 halvmaraton i Trondheim helt barfot. (Foto: privat) TRE GENERASJONER: Her bruker både Christina, faren og bestemoren barfotsko. (Foto: privat) «Jeg var aldri usikker på huden min før løpet, det var smerter i leggen og akilles jeg fryktet.»
| TEMASIDER: BARFOT 8 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 tærne, samtidig som du styrker foten. Foten blir bredere og stortåa mer rett, slik at den får hjulpet fotbuen bedre. Barfotsko finnes i mange typer, så du må også her passe på at de er store nok, forklarer Christina og legger til: – Du må lære å gå på nytt. Med barfotsko går du mer «stille» og forsiktig, noe som gir mindre belastning på kroppen. Du «slenger» ikke bena så lang fra deg, men holder dem tettere til kroppen. Jeg brukte et halvt år på å lære å gå riktig med barfotsko. At jeg brukte så lang tid, henger nok sammen med skaden min. Det er viktig å være tålmodig. Først da jeg kunne gå hundre prosent i barfotskoene uten smerte eller ubehag, begynte jeg å løpe med dem. Christina bruker nå kun barfotsko, med mindre hun går eller løper helt barfot. Hun forteller at det finnes barfotsko i alle mulige modeller, fra pensko til klatresko, fotballsko og vinterstøvler. Mange tenker at barfotsko/støvler er kalde, siden de har tynn såle. Men luft skaper varme, så det er når støvlene er for trange de først og fremst blir kalde. Halvmaraton barfot Om veien fram til å kunne løpe og trene uten smerter igjen har vært humpete, hadde Christina hele tiden en liten drøm i bakhodet. Hun ville delta på en halvmaraton – og hun ønsket å gjennomføre ved å løpe helt barfot. Drømmen gikk i oppfyllelse i starten av september 2023. Da stilte hun opp og løp halvmaraton i Trondheim helt uten sko. – Vi er sterkere enn vi tror. For å oppnå drømmen trente jeg blant annet ved å løpe i barfotsko, men også såkalte Altra sko. Dette er egentlig ikke en barfotsko, men en litt bredere sko med demping, laget litt etter samme prinsipp som en barfotsko. De har null dropp, altså er det ingen høydeforskjell mellom hælen og forfoten på skoen, forteller hun. På den tiden jobbet hun for løpsmagasinet Kondis, slik at det var et opplegg bak, der hun også skulle skrive om løpet. Det ga et press, så hun meldte seg egentlig på litt før hun følte seg klar. Det gikk imidlertid bra og hun fullførte uten smerter, slik målet var. Frykten var at det ville oppstå en ny skade, men det gjorde det heldigvis ikke. Hun fikk kun et par friksjonsblemmer, som senere størknet og falt av. Blemmer kan du få når du bruker sko også. Løpsteknikk – Jeg var aldri usikker på huden min før løpet, det var smerter i leggen og akilles jeg fryktet. Jeg har aldri slitt med hard hud og bena får masse blodsirkulasjon når du går og løper barfot. For meg gjør det heller ikke vondt å gå på grus. Om noen synes det føles vondt å gå på grus, er det bare å gå mer og lære seg å gå riktig, påpeker Christina. Hun var ellers veldig fokusert på løpsteknikken da hun trente til å løpe halvmaraton barfot. Du må nemlig bruke en litt annen løpsteknikk, som det tar tid å øve inn. Ei venninne var dessuten med henne under løpet, for å passe på at hun hold tempoet nede. Kun i starten av løpet, da det var trangt om plassen, fryktet hun å bli tråkket på tærne, men det gikk bra. – Løypa var lagt opp slik at vi løp samme runde to ganger. Da vi var halvveis forsto jeg at dette skulle gå bra, så siste del av løypa hadde jeg det bare gøy. Jeg fikk hyggelige tilrop underveis og det var kjempegøy å løpe forbi andre med sko. Det var fint høstvær, med noen få dammer i starten, men føret var verken vått eller glatt, fastslår Christina, som anbefaler andre å prøve å løpe barfot – bare husk at du må forholde deg til underlaget på en litt annen måte. På tur barfot Christina har også gått lange turer uten sko. Blant annet har hun gått Romsdalseggen barfot. Hun forklarer at det blir en helt annen opplevelse, der du sanser mye GOD FØLELSE: Å gå barbent ute gir en god og nærfølelse, men man trenger opptrening. NATUROPPLEVELSE: Christina har også gått på langtur barfot. Da sanser du naturen på en annen måte når du veksler mellom å gå i mose, på stein og på annet underlag. (Foto: privat)
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 9 Om podkasten FriFot En podcast med fokus på en undervurdert og svært viktig del av kroppen, nemlig føttene. Her kan det forventes innhold rundt temaer som skader og sykdommer, unge og eldre, sko og uten sko, evolusjonen og fremtiden og ikke minst – verdien av sterke føtter for både livsglede og prestasjon. Podkasten er laget av kiropraktor Mari Grønlund Kviteberg og Christina Forstrønen Bruarøy, TFC Foot Nerd og kommende fotterapeut. De setter stor pris på tanker og forslag til tema! Du finner dem også på Instagram: Fri_Fot Kilde: FriFot: https://spoti.fi/4hA47Pw PS: Instagram-brukeren der Christina deler informasjon om føtter – og der hun opplever at mange er nysgjerrige på fothelse og barfot-livsstilen er: @wlkbrft mer enn bare den flotte naturen. Du veksler mellom å gå på mose, stein og annet underlag, noe som blir en stor del av turopplevelsen. Blant favorittidrettene hennes nå for tiden er en type hinderløp i terrenget kalt OCR. Ellers trener hun både styrke, løping og boksing, nå helt uten smerter i føttene. Hun har tidligere også drevet med kickboksing, der det er vanlig å trene barfot. Det gjør man i en rekke kampsporter. I boksing bruker de fleste sko, men hun trener barfot også der. Gjennom samtalen vår er det tydelig å forstå at Christina har satt seg godt inn i alt som handler om føtter, sko og ikke minst barfotsko. En interesse som etter hvert ble så stor at hun også startet på fotterapiutdanning. Vi lurer derfor på om hun noen gang gikk til behandling hos en fotterapeut da hun kjempet som verst med smertene fra plantar fasciitt? Fotterapiutdanning – Da jeg startet med behandling, visste jeg ikke at det vart en egen yrkesgruppe som var spesialister på føtter. Ingen nevnte fotterapeuter for meg. Det var først da jeg begynte med fotnerdingen min at jeg fant fram til det. Da kom jeg over en svært anerkjent podiatrist i barfotmiljøet, Andy Bryant, som bor i Melbourne. Han gir også behandling online. Han har ikke behandlet meg, men jeg har snakket en del med ham over Instagram, forteller Christina. Siden hun ønsket enda mer kunnskap om føtter, søkte hun på nettet for å finne ut av hvordan hun kunne få det. Da kom hun over fotterapiutdanningen ved Fot & Helseakademiet i Oslo. Det så ut til å være midt i blinken, siden det heller ikke var en kjempelang utdanning, så hun meldte seg på og startet opp i august 2023, rett før hun løp halvmaraton barfot. – Det har vært veldig gøy og lærerikt. Utdanningen har vært litt som jeg trodde. Jeg har lært mye om sykdommer og anatomi – og ikke minst har det vært veldig gøy å lære om biomekanikken. Det har også vært utrolig fint å snakke med så mange som kan så mye om føtter og har samme interesse som meg der, fastslår hun. Podkasten FriFot Nøyaktig hva hun skal bruke den nye utdanningen til, vet ikke Christina helt ennå. Kanskje vil hun komme til å praktisere og jobbe i klinikk med tiden, men akkurat nå er det viktigste for henne å få mest mulig kunnskap om føtter, også for å lære bort til andre. Å videreformidle kunnskap om føtter og sko er for øvrig noe hun alt er i godt i gang med, ikke minst gjennom podkasten FriFot, som hun lager sammen med kiropraktor Mari Grønlund Kviteberg. Per 1. november lå det 11 episoder ute, men flere var allerede underveis. De ulike episodene handler om alt fra plantar fasciitt og hallux valgus, til barfotsko og hvordan Christina løp halvmaraton barfot. I episode 2 er dessuten Christinas lærer ved Fot & Helseakademiet, fotterapeut Ulrikke Jonassen, intervjuet om fotproblematikk generelt. I tillegg til å lage podkast har hun sammen med Mari holdt workshop om fothelse og hun har holdt foredrag om veien ut av plagene med plantar fasciitt. Hun har fått en egen «passion» for dette, så hun kan gjerne se for seg å undervise om føtter i framtiden. MANGE TYPER: Det finnes mange ulike typer barfotsko, både til penbruk, løping og til bruk om vinteren. Noen minner mye om vanlige sko. (Foto: privat) TRENING: Christina trener gjerne helt barfot. (Foto: privat)
| TEMASIDER: BARFOT 10 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Det er imidlertid viktig med god tilvenning når du skal begynne å bruke barfotsko. I starten bør de ikke brukes hele dagen. Dette påpeker fotterapeut Ulrikke Jonassen, som selv bruker barfotsko ved innendørstrening. AVANETTE HAUGEN For å løpe halvmaraton barfot skal du ha en veldig sterk fot, der muskler og mobilitet må være på topp. Et slikt løp gir en stor belastning på foten for oss nordmenn som er vant med å dytte føttene ned i sko, sier fotterapeut Ulrikke Jonassen, som både har videreutdanning i biomekanisk terapi og diabetesfoten – og som også underviser i fotterapifaget. En av dem hun har undervist det siste halvannet året er Christina Forstrøen Bruarøy, som utfordret seg selv ved å løpe halvmaraton barfot i Trondheim i 2023. Ulrikke ble dessuten intervjuet i andre episode av Christinas podkast FriFot, der temaet var «Fotproblematikk, forebygging, sko og demping», men der de også var innom barfottrening og barfotsko. Ikke for alle Christina trente spesielt for å løpe barfot og brukte tid på først å venne seg til å gå med barfotsko før hun begynte å løpe med dem – og altså etter hvert fullførte en halvmaraton helt barfot. Ulrikke er imidlertid klar på at å løpe så langt helt uten sko ikke er for «hvermansen». – Jeg har en kollega som har løpt mye barfot og med barfotsko. Han opplevde å få et tretthetsbrudd i den ene metatarsalknokkelen grunnet overbelastning. Han bruker fremdeles barfotsko til styrketrening, men ikke lenger til løping på asfalt, påpeker hun. Å løpe barfot utendørs er heller ikke noe Ulrikke har planer om å starte med selv, men når hun trener innendørs, da bruker hun barfotsko. Det gjør hun både når hun trener styrke, løper på tredemølle og når hun ellers trener kardio (utholdenhet/kondisjon). – Jeg bruker barfotsko fordi jeg ønsker at foten skal få utfolde seg slik den er skapt fra naturens side. Det er også for å trene opp balanse og styrke i foten, noe som er «ferskvare». I forhold til balanse tenker jeg det er viktig å være føre var, for å forebygge og forhindre fall, noe mange sliter med når de blir eldre, forklarer Ulrikke. Tilvenning Har man planer om å begynne å bruke barfotsko, er det uansett viktig med en tilvenning. Det er en aktiv sko, så du må trene deg opp til å bruke den – kanskje FREMMER GOD BEVEGELSE - PODKAST: Ulrikke Jonassen har vært gjest i podkasten FriFot, der hun og Christina Forstrøen Bruarøy snakket om «Fotproblematikk, forebygging, sko og demping». (Foto: privat)
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 11 et par timer om dagen i starten og så gradere det opp. – Jeg bruker vanligvis ikke barfotsko i hverdagen, men i tillegg til når jeg trener inne, hender det jeg bruker dem inne på jobb. Når jeg underviser på Fot & Helseakademiet ser jeg også at mange av deltakerne bruker barfotsko der for å styrke muskulaturen, forteller Ulrikke. Hun bekrefter at foten blir bittelitt bredere når den får utfolde seg i en barfotsko og ikke hele tiden blir sammenklemt i en vanlig sko. Da sønnen hennes skulle begynne på svømming og de skulle kjøpe svømmeføtter, reagerte hun på at de ville selge dem en modell som var veldig bred der foten skulle passe inn. Foten hans var jo ikke så bred. De fikk imidlertid beskjed om at den ville bli bredere med denne type trening, noe som stemte. Anbefaling til pasienter På spørsmål om Ulrikke pleier å anbefale barfotsko til sine pasienter, svarer hun: – Det hender jeg anbefaler barfotsko til pasienter som en innesko, også til eldre pasienter. Det er ikke minst fordi de har gummi under, slik at man ikke sklir og dermed kan forhindre fall. Det er i hvert fall bedre og mer stabilt enn å bruke en tøffel uten hælreim. – Min mor på 70 har nevropati og har begynt å bruke barfotsko, blant annet på grunn av ryggproblemer. Hun startet å bruke dem i juni og har også kjøpt barfotsko til vinterbruk ute. Hun sier det har gitt henne en helt ny følelse. Hun kjenner underlaget på en helt annen måte og har fått mer kontroll. Det er i alle fall hennes subjektive opplevelse og oppfatning. Ulike fotplager Når det gjelder bruk og nytte av barfotsko for pasienter med plantar fasciitt, slik Christina slet med, så tenker Ulrikke at i akuttfasen, de første ukene når det er en aktiv hælbetennelse, så ville hun kanskje ha lagt inn en komponent for å løfte hælen litt høyere enn forfoten, siden barfotskoen har null drop. Det er fullt mulig å legge inn komponenter også i en barfotsko – og for vinterbruk kan man dessuten legge inn en ullsåle med aluminiumsunderlag for varmens skyld. Barfotsko finnes imidlertid nå i mange varianter, inkludert varmere modeller for vinterbruk. Også ved enkelte andre fotplager mener Ulrikke at det kan være fordelaktig for pasienten å bruke en barfotsko, for eksempel ved inngrodd tånegl. Hun tenker at der er en barfotsko perfekt, siden den gir mye rom og plass til foten. Noen bør avstå Selv om de aller fleste kan bruke og ha nytte av en barfotsko, er det etter Ulrikkes mening likevel noen som ikke bør bruke slike – i tillegg til at noen ikke bør gå helt barfot. – Om pasienten har en stor feilstilling i foten, er min personlige mening at en barfotsko ikke er gunstig og at den kanskje kan bidra til at feilstillingen blir større. Da trenger du bedre støtte enn det en barfotsko gir. Har du motorisk nevropati og har begynt å få lammelser trenger du også en forsterket sko, påpeker hun. Også personer med diabetes, ikke minst de som har utviklet nevropati, bør være forsiktige med å bruke barfotsko. For dem er det viktig å beskytte føttene godt, for å unngå å tråkke på ting eller sparke borti noe som gjør at de kan utvikle sår som ikke vil gro. De bør i hvert fall ikke gå helt barfot. Barfotsko og biomekanikk Hva så med biomekanikken og gangen ved bruk av barfotsko? – Bruk av barfotsko fremmer god bevegelse i hele kroppen. Du får belastningen fordelt over de vektbærende leddene som ankel, kne og hofte. Samtidig styrker du balansen og fordeler trykket plantart (under foten). Barfotskoen gjør at du ikke har noen begrensninger, slik at du får en naturlig gangavvikling. Dette i motsetning til når du bruker en vanlig sko, som kan gi negative styringsfaktorer, sier Ulrikke og utdyper: – En barfotsko har ingen styringsfaktorer, den gir bare beskyttelse mot underlaget. Da man først begynte å lage sko, var det dette som var hensikten – å beskytte mot underlaget, i tillegg til å beskytte mot varme og kulde. BARFOTSKO: Ulrikke Jonassen bruker barfotsko til trening innendørs, ikke minst for å styrke foten og få god balanse. Utendørs bruker hun imidlertid vanlige sko. (Foto: privat) IKKE FOR ALLE: Fotterapeut Ulrikke Jonassen kan anbefale barfotsko til noen pasienter, men ikke til alle. (Foto: Anette Haugen)
| TEMASIDER: BARFOT 12 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 De siste tre årene har Norges idrettshøgskole (NIH) på Sognsvann i Oslo vært arbeidsplassen til Hannah Rice. Opprinnelig kommer hun fra England, i tillegg har hun bodd og studert i USA. Da hun fikk mulighet til å begynne i en spennende jobb ved NIH, samtidig med at hun var misfornøyd med det som skjedde rundt Brexit i hjemlandet, valgte hun å flytte til Norge. Jobben som førsteamanuensis ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved NIH, fikk hun på bakgrunn av at hun har en bachelorgrad i matematikk og idrettsvitenskap, en master i idretts- og helsevitenskap og en PhD i biomekanikk med fokus på underekstremitetene fra hjemlandet. Hun understreker ar hun ikke jobber klinisk, men er forsker og underviser. Etter studiene i England tok hun dessuten to postdoktorgrader i USA, der hun blant annet var i kontakt med to personer kjent for sin store interesse for barfotløping, Irene Davis og Daniel Lieberman. Begge har vært medforfattere på en barfot-studie, som vi skal komme tilbake til. (Sjekk eventuelt også lenken: https://www.nature.com/articles/nature08723.) Belastningsskader Når vi besøker Hannah Rice på hennes arbeidsplass på NIH, viser hun oss først det store laboratoriet der de tester alt fra toppidrettsfolk til mosjonister, med mål om å finne ut hva som forårsaker belastningsskader i underekstremitetene – og hvordan slike skader kan forebygges. I tillegg til mange måleinstrumenter og trykkplater til å løpe på, er det blant annet en kjempediger tredemølle i rommet, i tillegg til en tredemølle i mer normal størrelse. På den store tredemøllen kan de teste skiløpere og rullestolbrukere. Hun viser oss også hvordan de bruker EMG (elektromyeografi) ved å sette små elektroder på personene som testes. Hun understreker at de ikke tester folk som allerede er skadet, men at de tester friske folk, først og fremst de som driver aktivt med idrett, men også militære og mosjonister. Ved mange av de ulike prosjektene de jobber med skjer testingen ved hjelp av manipulasjon, for eksempel ved bruk av ekstra vekt, ulike typer sko og ved å be deltakerne om å veksle på å lande på for- og bakfot. Alt må gjøres med varsomhet, for ikke å forårsake skade. Forskning på å gå/trene barfot: INGEN ENTYDIGE SVAR Forhåpentlig vil vi få flere svar i fremtiden, men forsker og førsteamanuensis i biomekanikk, Hannah Rice, er klar på at per i dag gir ikke forskningen noen entydige svar på om det å gå eller trene barfot har betydning for å forhindre belastningskader i ben og føtter. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN FORSKER: Hannah Rice viser oss hvordan de blant annet bruker EMG (elektromyeografi) ved å sette små elektroder på føttene til personene som testes.
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 13 Kompleks – Femti prosent av jobben min består i forskning og femti prosent i undervisning. Blant annet underviser jeg i biomekanikk til studenter som tar en bachelor i trening, helse og prestasjon. Jeg har også noen masterstudenter og to PhD-studenter, forklarer Hannah Rice etter at vi har beveget oss inn på kontoret hennes, der hun har et plastskjelett av en fot stående på bordet. Hun påpeker, slik fotterapeuter vet, at en fot er veldig kompleks og består av mange ledd – og at mange av belastningsskadene man får i underekstremitetene skjer i metatarsalen (mellomfoten), tibia (skinnbenet), i tillegg til akilles. Belastningsskader handler ofte om løpsskader, men det kan også skje ved gange, spesielt hos idrettsfolk og militære. Selv om Hanna Rice vanligvis ikke forsker spesielt på dette med å løpe eller gå barfot, kan det i flere av prosjektene deres være praktisk at testpersonene løper barfot, slik at de kan få plassert en rekke reflektive markører på mange av de ulike leddene/benene i foten. – Under testing måler vi trykket under hele foten og undersøker spesielt hvordan de små benene i foten beveger seg. Hvis vi skal teste og se bevegelsen i hvert enkelt ledd, kan ikke personen ha på sko. Klistrer vi markørene på skoen, noe det også hender vi gjør i noen prosjekter, får vi helt annen informasjon, fastslår hun. På forfot Fra tiden Hannah Rice var PhD-student i Storbritannia, lærte hun blant annet at det kan se ut til at norske løpere er trent opp til å løpe på forfot i mye større grad enn det som er vanlig i mange andre land. Hun forteller at 75-ish prosent av folk i hele verden treffer med hælen. – Per nå er det ikke noe av forskningen som peker på at det er noen forskjell verken på skader eller prestasjoner i forhold til om du lander på forfot eller hæl. Når man skal øke hastighet og akselerer, da løper imidlertid de fleste på forfot, forklarer forskeren og legger til: – Om man av en eller annen årsak skulle ønske eller ha behov for å endre løpestil, da er det svært viktig med en gradvis tilvenning for å hindre skade. Det samme gjelder om man skal begynne å trene eller starte med annen trening enn man tidligere har gjort. Lite bevis Tilbake til barfottrening, så er Hannah Rice klar på at forskningen ikke har gitt noen entydige svar, så det finnes lite konkrete bevis på om det å gå eller trene barfot har noen effekt i forhold til å forhindre skade. Noen studier har det riktig nok vært gjort, slik som det tidligere nevnte barfot-studiet til Harvard-professor Dan Lieberman fra 2010. Der studerte de et samfunn i Kenya hvor de vokste opp og løp uten sko – og sammenlignet deres løpestil med personer som brukte sko. Studien viste at de som løper barbeint lander lenger frem på foten, mens de som løper med sko ofte lander med hælen først. Det ble videre påpekt at hvordan foten lander kan påvirke kraft, ankelbelastning og knebelastning – og at flere trenere og løpere mener at det å lande langt frem på foten er det ideelle, fordi det kan være mer effektivt og minimere skade. Hannah Rice mener imidlertid at studien har en del svakheter, blant annet manglet det en kontrollgruppe og utvalget som ble testet var litt tilfeldig. Skadet før også Man kan gjerne spekulere i hva som er mest naturlig og sunt, å gå barfot, med barfotsko eller andre minimalistiske sko, men Hannah Rice tenker at i et samfunn som vårt, i 2025, er det viktigste at folk beveger seg – og at de finner sin måte å gjøre det på, på best mulig måte. Noen peker på at vi er født barfot og at folk ikke fikk belastningsskader for 1 000 år siden, men det er ikke riktig. Her viser hun til en nylig publisert artikkel om funn av et fossil av en fot som er cirka 290 000 år gammel. Der er det påvist belastningsskade i et metatarsalben. (Se lenken: https://www.nature.com/articles/ s41598-024-55045-1#ref-CR7) Hun er ellers helt enig med fotterapeuter som påpeker at det er viktig å finne sko som passer for hver enkelt fot og person – og at det er mulig at skotypen kan påvirke aktivering av musklene, men vi vet ikke hva som er fordeler og ulemper med dette på sikt. Nettopp derfor er det viktig å måle og teste, for å finne ut hvordan man best kan forebygge skader for hver enkelt person og for alle typer løpestil. – Hvis noen blir veldig ivrige og gjør mye av noe, om det er å løpe barfot eller med en ny sko, så er tilvenning det aller viktigste for å forhindre skade. Å jobbe med foten, som er en så sammensatt og kompleks kroppsdel, er undervurdert. Jeg håper forskningen vil bidra til at vi finner flere svar rundt løpsstil, gange og belastningsskader i framtiden, sier Hannah Rice. TESTSAL: I den store salen der Hannah Rice og kollegaene tester idrettsfolk, militære og mosjonister, er det blant annet to tredemøller, der den ene er så stor at de også kan teste skiløpere og rullestolbrukere. «Å jobbe med foten, som er en så sammensatt og kompleks kroppsdel, er undervurdert.»
| TEMASIDER: BARFOT 14 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 Under fagkongressen 2023 kunne deltakerne høre forsker og førsteamanuensis Evi Petersen (36) snakke om: «Fottøy og fallrisiko – hvordan barfotsko kan bidra til god balanse.» Dette er bare ett av flere forskningsstudier rundt barfotsko hun har vært med på de siste ni-ti årene. Blant konklusjonene på dette konkrete prosjektet, er at det å bruke barfotsko i hjemmet har en positiv effekt med tanke på å trene opp balansen og forhindre fallrisikoen for eldre. En artikkel om denne forskningen ble publisert på forskning.no i 2020 og kan leses på lenken: https://bit.ly/3YQcQnO. Abstrakten av studien kan leses på lenken: https://bit.ly/3OfsHaT. Bevegelsesvitenskap Evi Petersen, som er forsker innen bevegelsesvitenskap med særskilt fokus på helse, er opprinnelig fra Nord-Tyskland. Sin bachelor og master innenfor faget tok hun i Hamburg, i tillegg har hun tatt et sidefag i psykologi. Etter disse studiene jobbet hun en periode i et trenings- og biomekanisklaboratorium ved Friedrich Schiller-Universitet i Jena i Tyskland. – Jeg kom til Norge for å ta en PhD innen friluftsliv, knyttet opp mot psykologiske effekter av menneskenatur-relasjoner. Dette var ved USN i Bø i Telemark. Jeg var så heldig at jeg hadde litt ekstra tid da jeg var i Bø, slik at jeg fikk lov til å fortsette med forskningen på barfotsko, noe jeg har holdt på med i ni-ti år nå, forteller hun. Forsker innen bevegelsesvitenskap: BARFOTSKO STYRKER FOTEN OG HINDRER FALL Eldre kan ha god nytte av å bruke barfotsko i hjemmet for å forhindre fall. Dette er noe av det forsker Evi Petersen kan slå fast etter flere forskningsstudier på barfotsko. Selv går hun med barfotsko av og til, men bruker generelt mange typer sko for å gi foten best mulig trening. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN GOD BALANSE: Evi Petersen har forsket mye på barfotsko for eldre. Et av funnene er at det hjelper til å trene foten og bedre balansen, slik at mane kan forebygge for fall. «Uenigheten ligger i hvor tykk sålen kan være. Det finnes ingen konkrete retningslinjer, så noen produsenter har tatt seg litt frihet, laget litt tykkere såler for vinterbruk og kaller det fremdeles barfotsko.»
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 15 NY FORSKNING: Evi Petersen er i gang med et nytt forskningsprosjekt, der de skal prøve ut en ny prototype på barfotsko. Disse skoene skal testes på personer med Parkinson sykdom. «Om du har en stor feilstilling i foten, trenger du ofte støtte. Da er ikke barfotsko ideelle, men du kan kanskje bruke dem litt hjemme.» Evi Petersen har jobbet med flere ulike prosjekter der hun har sett på de biomekaniske effektene av barfotsko, men med fokus på fallrisiko hos eldre, finansiert av Forskningsrådet. Nå er hun imidlertid i gang med et helt nytt prosjekt i regi av Stiftelsen Dam, der de tester ut en egen prototype av barfotsko, som de prøver ut på pasienter med Parkinsons sykdom. Her ser de på de biomekaniske effektene av kraftvektorene i relasjon til en ny type barfotskosåle. Hun understreker at barfotskoene/sålene de tester ut er spesifikt utviklet for gåing, ikke løping. Til løping er muligens en annen type såle bedre egnet, siden bevegelsesmønstret og biomekanikken er ganske annerledes når du løper enn når du går. All forskningen hun gjør er kun på barfotsko til å gå med, i en helserelatert forbindelse. Hva er en barfotsko? Før vi går nærmere inn på forskningen til Evi Petersen, lurer vi imidlertid på hva definisjonen på en barfotsko er? Hva skal til for at du kan kalle en sko for en barfotsko? – Det kommer kanskje litt an på hvem du spør – og noen kaller også disse skoene for eksempel for minimalistiske sko. Det finnes noen faktorer man er litt uenige i, men vi kan begynne med det alle er enige i, lyder svaret. Det første er at skoen skal ha et «wide cut», altså at den er bred foran slik at foten får plass helt naturlig, uten at den blir klemt på noen måte. Det neste er at skoen skal ha «zero drop», altså at det ikke skal være noen høydeforskjell fra tå til hæl. Det tredje er at sålen skal være fleksibel, slik at foten kan tilpasse seg underlaget og du får en følelse av å være barfot. – Uenigheten ligger i hvor tykk sålen kan være. Her finnes det ingen konkrete retningslinjer, så noen produsenter har tatt seg litt frihet, laget litt tykkere såler for vinterbruk og kaller det fremdeles barfotsko. Det er ellers mulig å legge både såler og komponenter inn i en barfotsko, men da endres biomekanikken, derfor anbefaler jeg det ikke, sier Evi Petersen. Ulike materialer og såler Barfotsko kommer ellers i litt ulike materialer og typer, der noen puster bedre enn andre. Noen bruker en sokk i en barfotsko med tanke på svette. Det tenker forskeren er greit og at man da gjerne kan bruke en tynn ull-, bambus- eller bomullssokk, i hvert fall en som puster. De fleste barfotskoene har en gummisåle, men noen er også laget i lær uten struktur. Mange såler er helt flate, mens andre har litt struktur under. Selv er forskeren glad i sålene med struktur, fordi du da får en mikrobalanse. Det er slike såler de bruker i forskningen hun nå er prosjektleder for, der de ser på en prototype som de tester på personer med Parkinsons. Hun viser fram et par ulike såler med «halvkuler» i ulike størrelser på underflaten – og forklarer at størrelsesforskjellen på lang sikt bidrar til å minimere balanseutfordringene når du går. Du får et økt samarbeid mellom nerver, sener og muskulatur, slik at proprioseptorene blir aktivert. Dette er essensielt for å unngå fall, fordi du får en motreaksjon. Denne typen såle bidrar med andre ord til at proprioseptorene blir trent, uten at du egentlig registrerer det. Barfotsko med slike såler hjelper deg til å føle deg trygg, samtidig som foten blir trent. Det de hele tiden forsker for å komme fram til, er et trygt produkt som kan hjelpe folk med helserelaterte utfordringer.
| TEMASIDER: BARFOT 16 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 Brukervennlighet Da Evi Petersen holdt på med det nevnte forskningsprosjektet relatert til om «barfotsko kan bidra til god balanse og forhindre fall hos eldre», sammenlignet de blant annet tre typer barfotsko med ulike biomekaniske virkninger. Hun påpeker at noen produsenter lager sko som kan telle som barfotsko, men som ikke gir samme effekt, for eksempel om sålen er for tykk. Noe annet de så på, som hun tenker er viktig når man skal utvikle nye typer barfotsko, er brukervennligheten. Mange barfotsko er vanskelige å få på. Om det er blitt litt enklere, har hun ennå ikke sett en barfotsko som du kan «skli rett inn i» og som samtidig sitter godt fast. – Dette er også noe av det vi skal se på i det nye forskningsprosjektet. En person med Parkinsons sykdom har utfordringer både med styrken i fingrene og med å bøye ryggen. For at de skal kunne bruke en barfotsko må den være lett å få på, påpeker hun. Prosjektet er for øvrig støtte av Stiftelsen Dam og skjer i samarbeid med Norges Parkinsonforbund. Evi Petersen har fremdeles en tilknytning til USN, så både de og OsloMet, der hun jobber nå, er også medvirkende i prosjektet. Det skal pågå over halvannet år, deretter vil resultater etter hvert blir publisert i ulike kanaler. Barfotsko kontra barfot Kan så det å bruke en barfotsko på noen måte sammenlignes med å gå barfot? Gir det samme helsemessige gevinst eller er det to helt forskjellige ting? – Det som ligner, er de biomekaniske effektene for å aktivere proprioseptorene. Fra et biomekanisk ståsted gir det nesten samme gevinst å bruke en barfotsko eller å gå barfot om du vil unngå fall. Når det gjelder sanseopplevelsene er det imidlertid en forskjell på å bruke en barfotsko og det å gå helt barfot, forklarer Evi Petersen og utdyper: – Når du tråkker ned går du litt mer forsiktig med en barfotsko enn med en vanlig sko. Du kan lettere kjenne små stener ute eller ting som ligger på gulvet. Folk går likevel enda mer forsiktig og bevisst når de går helt barfot. Du får dermed en enda større opplevelse av tilstedeværelse når du går helt barfot, slik at det kan gi en annen psykologisk effekt. Det blir som et slags trappetrinn, der både den biomekaniske og sanselige effekten avtar fra barfot, via barfotsko til vanlige sko. I forhold til fallrisiko, trekker forskeren også fram at fall ofte skjer når det oppstår en uventet situasjon, der underlaget for eksempel er glatt. Det kan skje utendørs på glatt is, men mange fall skjer i hjemmet, der folk tar av seg skoene for eksempel når de skal inn i dusjen. Da er det en fordel å ha trent foten i barfotsko. SÅLER: Ulike typer barfotsko har ulike typer såler. Selv liker Evi Petersen sålene med struktur. «Folk går likevel enda mer forsiktig og bevisst når de går helt barfot. Du får en enda større opplevelse av tilstedeværelse, slik at det kan gi en annen psykologisk effekt.»
BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 17 Om Evi Petersen Evi Petersen er bevegelsesforsker med fokus på helse. Hun jobber for tiden som førsteamanuensis ved OsloMET og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I hennes aktuelle forskingsprosjekter rundt minimalistiske sko, undersøker hun hvordan bruk av barfotsko påvirker gang- og fallrisiko blant endre mennesker (65+) og mennesker med Parkinsons sykdom. Hvem bør unngå? Er det likevel noen personer Evi Petersen mener ikke bør bruke barfotsko eller gå helt barfot? – Det kommer litt an på hvor du går og hva slags utfordringer du har. Om du har en stor feilstilling i foten, trenger du ofte støtte. Da er ikke barfotsko ideelle, men du kan kanskje bruke dem litt hjemme. Skal du gå veldig langt og ikke er vant med å gå barbeint, kan det også være fint med ekstra støtte, men skal du gå kort kan det være greit med en barfotsko. Andre som bør være varsomme med å gå barfot eller bruke barfotsko ute, er personer som har problemer med kapillærsystemet og personer med diabetes som har utviklet nevropati eller andre fremtredende problemer. De trenger mer beskyttelse, ikke minst for å unngå å få sår som ikke vil gro. De kan likevel ofte bruke en barfotsko hjemme eller i kjente omgivelser. Tilvenning Skal du begynne å bruke barfotsko, bør du uavhengig av om det er av helsemessige årsaker eller ikke, gjøre det gradvis for å få en tilvenning. Du bør starte med å bruke dem hjemme og kun noen timer av gangen. Selv bruker Evi Petersen barfotsko av og til. Hun bytter imidlertid sko ganske ofte. Ulike sko gir forskjellige nerveimpulser, slik at foten blir godt trent. Hver eneste sko du bruker påvirker biomekanikken på hver sin måte. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er forbundet med negative konsekvenser å bruke en vanlig sko kontra en barfotsko. Støttefunksjonen en vanlig sko gir kan være viktig, både om du går langt eller om du for eksempel er i en situasjon der konsentrasjonsmuligheten i forhold til gangen din ikke er på topp. Men for å styrke foten og balansen over tid, viser som sagt forskningen at en barfotsko kan gi en helsemessig gevinst. Her nevner forskeren også at det er blitt mer og mer vanlig både ved rehabiliteringssentre og i barnehager med barfotparker, der de lager et innendørs eller utendørs område med et spesielt underlag, der folk kan gå barfot for å få opptrening av føttene og sansene. Barns føtter Om Evi Petersen har forsket mye på barfotsko i relasjon til eldre, er hun i dag også ansatt som førsteamanuensis på fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, på institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Der underviser hun i bevegelse, helse og natur. Et forskningsprosjekt relatert til barn som hun svært gjerne vil se på i framtiden er: Hvordan bruk av forskjellige typer sko har betydning for utviklingen av barns føtter. – Jeg kjenner blant annet til et prosjekt fra noen år tilbake i tid, der de så på barn i Sør-Afrika som gikk barfot. Her fant de at biomekanikken i gangen var mer stabil hos de som hadde gått barfot hele livet. Dette kunne jeg tenke meg å se nærmere på, sier barfotforskeren. Hun legger til at man vet alt for lite om hvordan sko påvirker barns føtter og deres biomekanikk, men det som er helt sikkert, er at en barnefot ikke har godt av å bli inneklemt i en trang sko. Det er viktig at foreldre kjøper brede nok sko til barna. Hun mener også at det er helt trygt å la barn prøve barfotsko, men samtidig som de skal være brede nok, må de ikke være for brede. Da kan foten «skli rundt», slik at barnet blir gående på siden av skoen. PÅ FAGKONGRESSEN: Evi Petersen holdt foredrag om sine funn under fagkongressen 2023. «Jeg kjenner til et prosjekt fra noen år tilbake i tid, der de så på barn i Sør-Afrika som gikk barfot. Her fant de at biomekanikken i gangen var mer stabil hos de som hadde gått barfot hele livet.»
| TEMASIDER: BARFOT 18 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 PS: Denne artikkelen har stått på trykk i Sunnhetsbladet nr 3/24 og gjengis med tillatelse: I London bor en fargerik, sprek og godt voksen fyr som aldri bruker strømper eller sko. Bare når han skal på nattklubb, og bare fordi det er lovpålagt. Det hørtes litt ekstremt ut, tenker du kanskje? Hva får noen til å trå ut av skoene for godt? Michael Peacock har skrevet om sine erfaringer med å gå over til en barfot livsstil i en artikkel i The Guardian. For ham ble det som «å oppdage en ekstra sans». En vårdag i parken inspirerte ham til å gi seg selv en utfordring de færreste urbane mennesker ville akseptert. Hele våren, gjennom sommeren – og et stykke ut på høsten ville han prøve å leve som normalt, bare uten sko. Vinteren kom til London, sammen med frost og snø, men det gjorde ikke lysten til å ta skoene på for Michael Peacock, som smurte et beskyttende lag med vaselin på føttene, og fortsatte sin barfota livsstil. Det var en livsstil som ga mening for ham. Og selv mener han at valget også har spilt en rolle i hans bedring fra langvarig depresjon. Helsegevinsten få prater om De færreste gjør barfotsgåing til en livsstil. Men skal vi tro fagfolk og forskere, har vi alle godt av å gå oftere SLIPP FØTTENE FRI – er barfotsgåing sommerens enkleste helsegrep? Fire tips Til deg som vil komme i gang med barfotsgåing: • Begynn smått, når anledningen byr seg. For nybegynneren kan det være fint å begynne litt gravis, med ti minutter her og der, for å unngå overbelastning av muskler og problemer med huden under føttene. • Gå i ulendt terreng, det øker kravene til muskelarbeid og balanse, og nervesystemet får masse stimuli! Belastningen blir også mindre på hofter og knær. Styr unna asfalten. • Har du nedsatt følsomhet i føttene, bør du være litt ekstra oppmerksom på underlaget du går på. Vær obs på glasskår eller skarpe steiner. Sjekk også føttene hyppig for ting som kan gi sår eller skader. • Det finnes ingen mal på hvor mye som skal til for å oppnå de positive helseeffektene. Det viktigste er å dra av seg på bena når muligheten byr seg! (Kilde: Ann-Helen Bakken) Nyklippet gress som kiler mellom tærne. Varme svaberg og myk sand som vekker barndomsminner og gir følelse av frihet og velvære. Sommeren er en fin anledning til å la føttene puste, og helsefordelene kan være flere enn du er klar over. AV LONE OMHOLT LOSSIUS, JOURNALIST OG PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT FRISLIPP: Det er mange helsemessige fordeler med å slippe føttene fri og gå barfot. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy