| TEMASIDER: BARFOT 12 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 De siste tre årene har Norges idrettshøgskole (NIH) på Sognsvann i Oslo vært arbeidsplassen til Hannah Rice. Opprinnelig kommer hun fra England, i tillegg har hun bodd og studert i USA. Da hun fikk mulighet til å begynne i en spennende jobb ved NIH, samtidig med at hun var misfornøyd med det som skjedde rundt Brexit i hjemlandet, valgte hun å flytte til Norge. Jobben som førsteamanuensis ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved NIH, fikk hun på bakgrunn av at hun har en bachelorgrad i matematikk og idrettsvitenskap, en master i idretts- og helsevitenskap og en PhD i biomekanikk med fokus på underekstremitetene fra hjemlandet. Hun understreker ar hun ikke jobber klinisk, men er forsker og underviser. Etter studiene i England tok hun dessuten to postdoktorgrader i USA, der hun blant annet var i kontakt med to personer kjent for sin store interesse for barfotløping, Irene Davis og Daniel Lieberman. Begge har vært medforfattere på en barfot-studie, som vi skal komme tilbake til. (Sjekk eventuelt også lenken: https://www.nature.com/articles/nature08723.) Belastningsskader Når vi besøker Hannah Rice på hennes arbeidsplass på NIH, viser hun oss først det store laboratoriet der de tester alt fra toppidrettsfolk til mosjonister, med mål om å finne ut hva som forårsaker belastningsskader i underekstremitetene – og hvordan slike skader kan forebygges. I tillegg til mange måleinstrumenter og trykkplater til å løpe på, er det blant annet en kjempediger tredemølle i rommet, i tillegg til en tredemølle i mer normal størrelse. På den store tredemøllen kan de teste skiløpere og rullestolbrukere. Hun viser oss også hvordan de bruker EMG (elektromyeografi) ved å sette små elektroder på personene som testes. Hun understreker at de ikke tester folk som allerede er skadet, men at de tester friske folk, først og fremst de som driver aktivt med idrett, men også militære og mosjonister. Ved mange av de ulike prosjektene de jobber med skjer testingen ved hjelp av manipulasjon, for eksempel ved bruk av ekstra vekt, ulike typer sko og ved å be deltakerne om å veksle på å lande på for- og bakfot. Alt må gjøres med varsomhet, for ikke å forårsake skade. Forskning på å gå/trene barfot: INGEN ENTYDIGE SVAR Forhåpentlig vil vi få flere svar i fremtiden, men forsker og førsteamanuensis i biomekanikk, Hannah Rice, er klar på at per i dag gir ikke forskningen noen entydige svar på om det å gå eller trene barfot har betydning for å forhindre belastningskader i ben og føtter. TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN FORSKER: Hannah Rice viser oss hvordan de blant annet bruker EMG (elektromyeografi) ved å sette små elektroder på føttene til personene som testes.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy