Fotterapeuten nr. 1-2025

BARFOT | FOTTERAPEUTEN 1 – 2025 | 25 ske land som Bolivia, Colombia, Peru og her i Ecuador, så det er et mønster som gjentar seg. Det vi ser er at dette er personer som ikke har problemer med føttene i noen av livets faser, ei heller når de blir gamle. Blant andre deler av indianerbefolkningen som ikke går barbeint, er det vanlig å bruke sandaler med tynne såler av skinn. – Det er alt de bruker. De har heller ingen ortopediske komplikasjoner og kjennetegnes av å ha sterke føtter i alle livets aldre, sier Sara. I tillegg til folkegruppene som ikke bruker sko på grunn av kulturen sin, forteller hun at i likhet med i Guatemala, så er det en gruppe som ikke har råd til sko. – Dette er synd, men selv om årsaken er beklagelig, så gir det dem fordelene som det bringer med å gå barfot. Men problemet når det gjelder fattigdom og fothelse, er at de ofte velger svært billige sko i stedet, som plastsandaler og billige etterligninger av Crocs. Disse er ikke bra for føttene. Så hvis en skal velge mellom sko av dårlig kvalitet og å gå uten sko, så er det mye bedre å gå barbeint, påpeker hun. Ikke for alle Daniel Doy, leder ved fotterapiklinikken Limablue, i den peruanske hovedstaden Lima, sier i likhet med Sara og Josseline at det først og fremst er på landsbygda hvor en finner befolkningsgrupper som er barfot. – Å gå barbeint har sine fordeler som et bedre grep og mer stabilitet. Men det er ikke for alle å gå uten sko, uttaler han. Spesielt sier han en må ta hensyn til om muskler og sener er lange nok. – Hvis en person vil gå eller praktisere en idrett barfot, så må han være ekstra påpasselig med at han ikke har forkortede muskler og sener, poengterer Daniel og legger til: – Er musklene eller senene for korte, og personen begynner å trene barbeint, kan dette føre til strekkskader, brudd eller hevelser. For de som vil begynne å gå barfot ute eller praktisere en idrett uten sko, er han opptatt av at de først må undersøkes av en spesialist for å se i hvilken tilstand føttene deres er og om det er hensiktsmessig for dem å gjøre aktiviteter uten sko. – Fordi når en går barbeint, så stimuleres musklene og senene i foten, og en kan rett og slett stimulere dem for mye slik at en blir skadet, presiserer han. Som en del av en gradvis tilpasning til å gå uten sko, sier Daniel et alternativ kan være å bruke barfotsko noen timer eller noen dager i uka. – Men da er det viktig at det er barfotsko hvor tærne er helt frie og hvor det er en viss støtte i hælen, føyer han til. Og hvis en person får vondt av å gå barbeint, mener han en må gjøre biomekaniske studier. – Vi bør gjøre både statiske og dynamiske undersøkelser av fotavtrykket deres. For fotavtrykket er utgangspunktet vi har til å si hvilke fotplager en person har eller kan få i framtiden. Ved hjelp av fotavtrykket kan vi avgjøre hvilken type sko personen bør bruke, om det er behov for innlegg eller om det beste er å ikke bruke sko i det hele tatt, avslutter han. FOTBALLSPILLERE: Fotterapisenteret Medifoot Podologia har et utbredt samarbeid med fotballklubber i Ecuador som rekrutterer spillere fra regioner i landet hvor det er vanlig å vokse opp uten sko. (Foto: Medifoot Podologia) IKKE ALLE: Fotterapeutene samtykker i at det å gå barfot er for de fleste, men ikke for alle. Fotavtrykket gir fotterapeutene en indikasjon på hvorvidt det er hensiktsmessig for en person å gå barfot eller ei. (Foto: Medifoot Podologia) LANG ERFARING: Sara Racines har 16 års erfaring som fotterapeut og jobber ved Medifoot Podologia i Quito, Ecuador. (Foto: Medifoot Podologia)

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy