UTVIDEDE TEMASIDER KI OG DIGITALISERING www.fotterapeutforbundet.no 01 • 2026 FOTTERAPEUTFORBUNDET
30 20 6 INNHOLD 01/26 30 Lidenskap for føtter 36 Føttene fortjener tilsyn av fotterapeut 38 Nytt fra forbundet 39 Verdenskongressen i København 40 Prosjekt risikofot på Ryen 42 Norge rundt 44 FMS-spalten 46 IFID-spalten 48 Torget 50 Interessegruppene 51 Medlemsfordeler 2 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026
FOTTERAPEUTFORBUNDET LEDER Utvidede temasider SIDE 6-28 Inger M. Paulsen Forbundsleder Denne utgaven av Fotterapeuten er på mange måter dedikert til framtida. KI, AI, ChatGPT, alle disse betegnelsene som vi hele tiden blir gjort oppmerksomme på gjennom media, er noe vi bare må finne oss i og lære oss å leve med, sette oss inn i og lære oss å bruke. Utviklingen går raskt og dere som var på fagkongressen i høst fikk et glimrende foredrag av ph.d. Ishita Barua om hva dette betyr og ikke minst kommer til å bety for helsevesenet. Dere kan lese mer om hennes forskning i denne utgaven av bladet. For oss som har levd en stund, er det et paradoks å tenke på hva slags oppslagsverk vi hadde i vår ungdom og studietid. Det er langt enklere i dag med et par tastetrykk å få svar på det man lurer på. Verdenskongressen i København nærmer seg med stormskritt. I skrivende stund er nesten 70 personer påmeldt fra Norge. Vi er det landet, bortsett fra vertslandet Danmark, som har flest påmeldte. Det gjør meg stolt at så mange norske fotterapeuter ønsker å bruke tid og ressurser på å møte kollegaer fra mange land og få med seg foredrag og internasjonal forskning. Det er en stor begivenhet når FIP (International Federation of Podiatrists) avholder en verdenskongress – og vi vet at det er en stor jobb for det danske forbundet å arrangere den. All ære til dem. FIP har spurt oss om å ta med de 13 bildene fra kunstfotoutstillingen vi hadde på Den Norske Opera & Ballett. Det er jo fantastisk å få vist disse bildene fram for alle verdens podiatrister. Så det har vi selvfølgelig sagt ja til. I bladet her kan dere også lese om at Fotterapeutforbundet ønsker å kartlegge fotterapeuters helse. Prosjektleder for dette er leder i FMS, Siri Berge, som har utarbeidet et forskningsprosjekt. Dette er veldig spennende, og resultatet vil bli annonsert i Fotterapeuten når alle svarene er kommet inn og analysert. Ulla H. Tang er portrettet i denne utgaven. Hun er en flott fotterapeut og ortopediingeniør som har drevet forskning på diabetesfoten i hele sitt yrkesliv. Hun er dosent og har en doktorgrad basert på føtter og såler til pasienter med diabetes. Fotterapeutforbundet har brukt resultater av hennes forskning både i møter med politikere på Stortinget, på paneldebattene under Arendalsuka og ikke minst i artikler. Hun er en spennende samarbeidspartner som også holdt et interessant foredrag på fagkongressen i høst. Neste måned er det representantskap i Fotterapeutforbundet. Da samles alle kretslederne, sentralstyret, én representant for IFID og én for FMS for å treffe avgjørelser i alle organisasjonsmessige saker. I tillegg er det valg av blant annet ny forbundsleder. Undertegnede stiller ikke til gjenvalg. Jeg benytter derfor anledningen her til å takke for ti fantastiske år i dette vervet. Det blir spennende å følge forbundet videre fra sidelinja. Jeg vil også samtidig ønske dere alle en riktig god påske! 6 Kunstig intelligens – enkelt fortalt 8 Kunstig intelligens for bedre helse 10 Kunstig intelligens og framtidens helse 14 Pasientens framtidige støtte? 18 Digitale møter må ikke erstatte fotundersøkelser 20 Digital tjenestemodell 26 Fotterapi og KI/digitalisering 28 Digital hjemmeoppfølging av pasienter
4 | FOTTERAPEUTEN 4 Utgiver: Fotterapeutforbundet Redaktør: Anette Haugen anette@fotterapeutforbundet.no For saker til redaksjonen E-post: post@fotterapeutforbundet.no Tlf. 90 77 20 67 Redaksjon Sentralstyret Annonseansvarlig Kristin A. Knudsen Tlf. 91 30 33 33 E-post: post@fotterapeutforbundet.no Annonsepriser 1/1 side kr. 10 822 eks. mva 1/1 side baksiden kr. 11 437 eks. mva 1/2 side kr. 7 536 eks. mva 1/4 side kr. 4 831 eks. mva Rubrikkannonser Kr. 300,- for medlemmer Kr. 500,- for ikke-medlemmer Alle priser eks. MVA Send tekst, maks 40 ord, til post@fotterapeutforbundet.no Annonsemateriell Digitalt, pdf eller eps. Utbedring/ferdiggjøring av uferdig materiell belastes annonsøren. Opplag: 1.200 Abonnement kr. 600,- pr.år Forsidebilde: (Foto: Anna-Julia Granberg) Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg. Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm Design og trykk: Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. FOTTERAPEUTFORBUNDET SVANEMERKET Komitéer og utvalg Fotterapeutforbundet Postadresse: Pb. 9202 Grønland, 0134 Oslo Sekretariat: Lakkegata 23, 0187 Oslo Tlf. 91 30 33 33, telefontid 10-12 man-tors, e-post: post@fotterapeutforbundet.no Bankgironummer: 1644 01 65382 - Org.nummer: NO 970 443 207 www.fotterapeutforbundet.no Oslo/Akershus: Siri Marie Ombudstvedt Fiskekroken 8 1440 Drøbak 976 81 169 siri@hskt.no Agder: Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Buskerud: Camilla Madland Skjæret 21 3410 Sylling 94807410 camilla.madland@gmail.com Innlandet: Elisabeth Mathisen Sigrid Undsets veg 4 2827 Hunndalen 41371954 Elisabeth@stasnytovet.no Vestland: Claudia Garces Skulevegen 6 B 5265 Ytre Arna 948 29 848 claxigato@hotmail.com Nordland/Troms/ Finnmark: Frida Løvestad Johansen Sømnesåsen 14 8920 Sømna 41559541 fridalovestad@hotmail.com Møre og Romsdal: Venke Guldis Pilskog Digernesbakkane 20 6160 Hovdebygda 90943580 venkeg@hotmail.com Rogaland: Joanna Sobon Parkveien 25 K 4307 Sandnes 99267746 Joanna.natalia1988@gmail.com Telemark: Kjersti Vaagsland-Homleid Homleidveien 98 3753 Tørdal 91868761 puasen76@gmail.com Trøndelag: Berit Kåsen Stugudalsvegen 2160 7590 Tydal 91777268 berit.kasen@gmail.com Vestfold: Cathrine Werge Thorsen Langestrandhagen 8 3222 Sandefjord 47371532 Cathy_79_@hotmail.com Østfold: Gerd Anita Karlsen Josefsbakken 9 1619 Fredrikstad 99008243 gerdanitak@gmail.com Sentralstyret Kretsledere- og kontakter Valgkomité Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Valgkomité: Iverna Veidahl Pålsrødveien 16 1570 Dilling 97675605 vippedama@gmail.com Valgkomité Monica Ruud Leithe Fosnesvegen 527 7856 Jøa 92046328 monica.leithe@faksdal.no Kontrollkomité Heli Kankaanpää Sofienberggata 55 A 0563 OSLO 47241741 fot@verdiggange.no FMS Siri Berge Eidshaven 52 4634 Kristiansand S 91921121 mandal@aktivfot.no Styremedlem Torild Tjensvold Tunglandsveien 21F 4100 Jørpeland 99699350 torild.tjensvold@ gmail.com Nestleder Randi S. Nyland Hennumvegen 3 3408 Tranby 99704341 randi@nylandas.no Styremedlem Mette Kverme Munkerekkveien 108 3142 Vestskogen 92251869 mkverme@gmail.com Styremedlem Håvard Høydahl Sponstubben 55 1414 Trollåsen 99021801 hhoydahl@gmail.com Fungerende styremedlem Ann-Kristin Naverud Skogveien 11 A 1467 Strømmen 91310973 strommen@basisfot.no 2. Vara Solveig Bekk Sven Morens Veg 26 2408 Elverum 99461295 solveig.bekk@outlook.com 3. Vara Hege Howden Prestegårdsveien 50 4371 Egersund 99106716 h-howde@online.no Kontrollkomité Denise Ann Jenner Østerøya 169 4625 Flekkerøy 98846377 Deniseannjenner@gmail.com IFID Mariann Blegen Kalkfjellet 59 1387 Asker 40201502 mariann@abfot.no Forbundsleder: Inger Margaret Paulsen Stubbveien 35, 3208 Sandefjord 99240308 inger@fotterapeutforbundet.no I permisjon:
www.fotterapeutforbundet.no FRIHET FOR BARNEFØTTER www.fotterapeutforbundet.no Dette bør du vite om barnefoten Gode råd ved valg av barnesko Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barndomsårene FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no www.fotterapeutforbundet.no terapeutforbundet FOTTERAPEUTER MED KOMPETANSE I BIOMEKANIKK FOTTERAPEUTFORBUNDET HAR DU PROBLEMER FRA FOT TIL RYGG? FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no RÅD OM FØTTER OG FOTTØY VED KREFT TRENING OG INFO www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED PSORIASIS www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no AKTIVE FØTTER HELE LIVET Fotterapeuten forebygger og lindrer vonde føtter. Gi føttene dine god behandling, så tåler de mye mer og du kan yte mer! FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI FOR PERSONER MED DIABETES www.fotterapeutforbundet.no 10 GODE RÅD TIL DEG SOM HAR DIABETES FOTTERAPEUTFORBUNDET FOTTERAPI VED REVMATISKE SYKDOMMER www.fotterapeutforbundet.no FOTTERAPEUTFORBUNDET DINE FØTTER FORTJENER FAGFOLK FOTTERAPEUTFORBUNDET www.fotterapeutforbundet.no Brosjyrer Fotterapeutforbundet har laget en rekke brosjyrer om alt fra «frihet for barneføtter» til fotterapi ved ulike sykdommer og diagnoser – brosjyrer du blant annet kan gi dine pasienter. Du finner brosjyrene på medlemssidene til Fotterapeutforbundet – og kan også bestille dem per e-post. Det finnes tre alternative måter å lage/bestille brosjyrene på: 1) Send e-post til post@fotterapeutforbundet.no 2) Print selv ut brosjyrene i pdf-format 3) Send trykkerifilen til et trykkeri
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 6 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 KUNSTIG INTELLIGENS ENKELT FORKLART AI eller kunstig intelligens eller bare KI? ChatGPT. Maskinlæring. Språkmodell. Er du også forvirret? AV ELIN NYBERG, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, UNIVERSITETET I STAVANGER I møte med disse utfordringene er det bare én ting å gjøre, mener Tom Ryen, leder for institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger. – Vi må alle innse at kunstig intelligens er kommet for å bli og sette oss grundig inn i hva det går ut på. Hver og én av oss må sørge for å lære oss det nye. Samtidig må myndighetene få på plass reguleringer og etiske og juridiske retningslinjer. De må også kreve større innsyn i KI-modellene som utvikles, sier han. PS: Denne artikkelen er tidligere publisert på forskning.no i 2024 og gjengis med tillatelse. MÅ LÆRE OSS: Vi må alle lære oss den nye teknologien, men også være oppmerksom på hvordan den kan misbrukes. (Illustrasjon: colourbox.com)
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 7 Her svarer Tom Ryen på mye av det du lurer på om alle begrepene: Hva er kunstig intelligens? Kunstig intelligens (KI) er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet etter hva som blir puttet inn i den av data/informasjon. Derfor virker det som teknologien tenker og er intelligent. AI er forkortelse for engelsk «Artificial Intelligence». Hva er maskinlæring? Maskinlæring er at man trener opp et dataprogram, en modell, slik at det kan ta beslutninger uten menneskelig hjelp. Denne treningen foregår stort sett med data. Beslutningene gjøres ved bruk av statistiske beregninger. Maskinlæring er en viktig underkategori av kunstig intelligens. Hvor finner vi kunstig intelligens? Overalt! KI brukes i søkemotorer, i medisinsk teknologi og ikke minst i sosiale medier. Det er to hovedtyper kunstig intelligens: Regelbaserte modeller og datadrevne modeller. Dataprogrammer som tar beslutning på alle mulige utfall, er regelbaserte modeller. «Regelbasert» viser til at dataprogrammer basert på betingede regler av typen «hvis x, gjør y». ChatGPT er eksempel på en datadrevet modell. Datadrevne modeller bruker maskinlæring og sannsynlighetsberegninger til å ta beslutninger basert på det modellen er trent opp på. Hva er en språkmodell? En språkmodell er en statistisk modell som er matet med informasjon slik at den kan bruke maskinlæring til å forutsi de mest sannsynlige ordene i en ordrekke. Språkmodeller kan brukes til å tolke tekst, for eksempel i søkemotorer som Google eller Bing, til å oversette tekst (Google Translate) eller til å skape (generere) tekst (auto-utfylling, ChatGPT). Hva er generativ kunstig intelligens? Generativ kunstig intelligens er kunstig intelligens som raskt genererer/lager svar på spørsmål. Spørsmålene kan inneholde tekst, bilde, tale, og så videre. Svarene kan inneholde tekst, tale, bilde, musikk, og så videre. Hva er en samtalerobot? En samtalerobot, på engelsk chatbot, er et dataprogram laget for å simulere en samtale med et menneske. Samtalen går som regel via skriftlig tekst, men muntlige samtaler, eller en kombinasjon av muntlig og skriftlig, er også mulig. Hva er ChatGPT? ChatGPT er en språkmodell basert på generativ kunstig intelligens, og er en veldig kraftig samtalerobot. Etter å ha analysert spørsmålet, lager ChatGPT eller en tilsvarende samtalerobot, et svar basert på sannsynligheter. ChatGPT er utviklet av selskapet OpenAI og ble lansert 30. november 2022. Det finnes etter hvert også flere slike, som for eksempel Bing Chat Enterprise som er integrert med Bing, søkemotoren til Microsoft. I dagligtale kalles disse ofte bare samtaleroboter. Hva er dyp læring? I hjernen er hjernecellene (nevronene) koblet sammen, behandler informasjon og sender signaler videre til hverandre. I et kunstig nevralt nettverk, som er den mest vanlige grunnmodellen i maskinlæring, er hvert nevron en forenklet matematisk formel i et dataprogram. Disse nevronene kobler man sammen i form av inngangsnevroner, utgangsnevroner og ett eller flere lag med nevroner imellom. Når man trener et nettverk med mange lag, kalles det dyp læring. For hvert lag man legger til, øker beregningskraften til systemet. Samtidig øker også behovet for treningsdata. Mange muligheter, men også mye å tenke på Mange frykter framveksten av kunstig intelligens og samtaleroboter. Tom Ryen ser derimot veldig mange muligheter: – Samtaleroboter er på mange måter den nye kalkulatoren, bare for tekst. For elever og studenter blir det som en hjelpelærer eller studentassistent som blant annet kan brukes til å forbedre språket eller til gjennomlesing før innlevering, sier han. Men vi må også være føre var, understreker han. Vi må passe på slik at ikke én stor tjenesteleverandør eier alt. Stort energiforbruk er et annet ankepunkt. Det samme er bevisst eller ubevisst spredning av uriktig informasjon på en veldig rask måte. – Misbruk av KI i hacking, altså innbrudd i datasystemer, og phishing, der noen forsøker å lure fra deg penger, og annen kriminell virksomhet er en annen fare. Vi må også være obs på språkmodeller kombinert med stemmekloning, i feil hender. Hva og hvem kan vi virkelig stole på? Tom Ryen oppfordrer alle til å lære om alt dette nye som allerede er her. Han mener at økt kunnskap om kunstig intelligens vil gi et bedre grunnlag for å treffe gode avgjørelser. Kilde: https://www.forskning.no/data-informasjonsteknologikunstig-intelligens/kunstig-intelligens-enkelt-forklart/2310767 «Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger er en av 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Dette innholdet merkes for tydelig å skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.»
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 8 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 KUNSTIG INTELLIGENS FOR BEDRE HELSE Kunstig Intelligens (AI) kan hjelpe både befolkningen og helsevesenet med det som virkelig gjelder: Innbyggere får best mulig helse, og helsearbeidere får viktig støtte til å gjøre en god jobb til en bærekraftig kostnad. AV SINTEF, KONTAKTPERSONER INGERID EINERTSEN OG SIGNE RIEMER-SØRENSEN PS: Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til Sintef.no og gjengis med tillatelse. ETIKK: Utnyttelse av helsedata må gjøres på en etisk forsvarlig måte. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen)
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 9 SINTEF har lang erfaring med helseforskning og bruk av kunstig intelligens. Her er eksempler på fire områder der vi kan effektivisere og forbedre med AI i helsevesenet: Bedre og mer effektiv diagnostikk Kunstig intelligens er i dag mest brukt til å analysere medisinske bilder automatisk. Forskning viser at slike beslutningssystemer kan gjøre veldefinerte vurderinger og i gitte tilfeller stille diagnoser like godt som radiologer eller patologer, men raskere og med mer nøyaktighet. Slike systemer blir lært opp til å se mønstre fra bilder allerede analysert av erfarne leger, og blir bedre jo flere bilder de kan bruke til å trene seg opp. Sammen blir radiologer og AI et drømmelag! Kunstig intelligens forbedrer pasientens opplevelse Nyere teknologier som virtual reality (VR), chatbots og personlige, digitale assistenter spiller en økende rolle i mange folks liv, og i forskjellig grad drives disse av kunstig intelligens. Disse teknologiene vil bli en stadig større del av hvordan en pasient hanskes med dagliglivet og sykdommen. Det finnes få slike systemer i bruk i dag, men det er ventet at de i nær fremtid vil kunne hjelpe mange, særlig kronisk syke, med å forstå og håndtere sin egen situasjon og sykdom. Utnytte begrensede ressurser best mulig Helsepersonell tar mange beslutninger daglig om hvordan de best kan utnytte begrensede ressurser for å tilby best mulig helsetjenester. Eksempler kan være alt fra utnyttelse av dyrt medisinsk utstyr og bemanningsplanlegging, til mest mulig effektiv distribusjon av vaksiner og andre medisiner. Her kan også kunstig intelligens hjelpe. I dette tilfellet gjennom optimering som bidrar til å finne den beste løsningen blant ekstremt mange alternativer. Utvikling av nye legemidler Å utvikle et nytt legemiddel krever en lang prosess med kompliserte beslutninger og håndtering av store mengder data. Kunstig intelligens kan hjelpe forskere med å trekke ut viktig informasjon fra data fra tester, generere hypoteser og analysere resultater. Dette kan bidra til at legemidler får bedre kvalitet og kommer raskere ut på markedet. Det pågår også omfattende forskning rundt hvordan store datasett kan gjøre behandling bedre og mer persontilpasset. For eksempel forskes det på å bruke data fra DNA-analyse eller andre sett med biologiske prøver, hvor målet er å utvikle medisin som er spesialtilpasset den enkelte pasient. Men – etikk er viktig! I Norge har vi unike helsedata som kan være en uvurderlig kilde for å trene algoritmer. Utnyttelse av disse må gjøres på en etisk og forsvarlig måte som ivaretar personvernet til de som har bidratt med data. Det er også lovkrav for hvordan data fra forskningsprosjekter eller direkte fra pasientjournaler bare under bestemte betingelser kan anonymiseres og brukes til andre formål enn opprinnelig forutsatt. Dette kalles sekundærbruk av helsedata. Vi må også sikre gode prosesser og løsninger som gjør det mulig å forstå hvordan kunstig intelligens tar beslutninger og påvirker medisinering og behandlingsløp. Kilde: www.sintef.no/fagomrader/kunstig-intelligens/ kunstig-intelligens-for-bedre-helse/ HJELPEMIDDEL: Kunstig intelligens har allerede i mange år vært brukt med stor suksess innenfor helsesektoren. (Illustrasjon: colourbox.com) «Det pågår omfattende forskning rundt hvordan store datasett kan gjøre behandling bedre og mer persontilpasset.»
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 10 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 KUNSTIG INTELLIGENS OG FREMTIDENS HELSE FAGKONGRESSEN: Ishita Barua holdt et inspirerende foredrag under Fotterapeutforbundets fagkongress høsten 2025. (Foto: Anette Haugen)
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 11 Under fjorårets fagkongress kunne deltakerne høre KI-forsker, lege, techgründer og forfatter Ishita Barua (37) snakke om: «Omsorg i algoritmenes tidsalder: Hva betyr kunstig intelligens for fremtidens helse?», et tema hun kan mer om enn de fleste. Foruten å ha en doktorgrad i kunstig intelligens, har Ishita Barua blant annet vært gjesteforsker ved Harvard Medical School – og i 2024 mottok hun H.M. Kongens gullmedalje for sin forskning. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis i KI ved Universitetet i Agder og hun er også forfatter av bestselgeren «Kunstig intelligens redder liv». (Les mer om Ishita Barua og hennes bakgrunn i egen ramme.) Fotterapeuten har, som tidligere lovet, gjort et intervju med KIforskeren om hennes tanker om hvordan KI best kan benyttes innenfor helsesektoren framover og innen hvilke felt hun tror det vil få størst betydning. Vi gjengir også en artikkel fra «Hud & Helse», hvor hun går nærmere inn på hudfaget – og der Ishita Barua også forteller om hvordan hun selv opplevde at KI feiltolket data, slik at hun fikk en feilaktig øyediagnose hun ikke har. Behov for å bli bedre Før vi går inn på Ishita Baruas tanker om nytten av KI innen helsesektoren i framtiden, lurer vi imidlertid på hvordan hun endte opp med å ta en doktorgrad og bli så interessert i dette feltet. Hun forklarer: – Jeg var i utgangspunktet sykehuslege og spesialiserte meg innenfor gastromedisin. Der så jeg at vi slet med å fange opp flere av forstadiene til tarmkreft. Da det dukket opp et lite forskningsprosjekt som skulle hjelpe leger til å se bedre forskjell på ulike polypper, ble jeg interessert. – Egentlig ble jeg frarådet å hoppe på det, siden det ikke lå nok penger i forskningsprosjektet til en hel doktorgrad, men som forhenværende gamer undret jeg meg over at det var bedre teknikk til rådighet for videospill enn for legevitenskapen. Selv om Ishita Barua ikke kom til «dekket bord» med ferdige planer og finansiering for en doktorgrad, slik det er vanlig, var interessen hennes for feltet så stort at hun likevel klarte å bygge opp prosjektet til å bli en hel doktorgrad. Dette var for øvrig tilbake i 2018, da ingen snakket om KI. – Jeg hadde rett og slett behov for å bli bedre på feltet jeg jobbet med, slik at feilraten på de medisinske vurderingene ble så liten som mulig. Jeg følte ikke at jeg kunne ha på samvittigheten at noen fikk tarmkreft fordi jeg ikke hadde fanget opp forstadier til sykdommen, sier hun. Allment tilgjengelig Selv om KI – eller AI på engelsk – er begrep de fleste av oss først har blitt kjent med de siste årene, er det å forske på og bruke IT-teknologi til viktige fremskritt innenfor helsesektoren selvsagt noe som har vært gjort i mange år allerede. Forskjellen er bare at verktøyene nå er blitt mye bedre. En av de første gangene Ishita Barua kan huske at begrepet KI ble Spesielt innen utviklingen av legemiddelindustrien tror KI-forsker og lege Ishita Barua at kunstig intelligens (KI) vil være av stor betydning framover. KI kan også bli en god hjelper for å fjerne tidstyver og gi støtte til klinikere, men vil neppe kunne erstatte dem. AVANETTE HAUGEN KI-EKSPERT: Ishita Barua har en doktorgrad i kunstig intelligens og har også mottatt H. M. Kongens gullmedalje for sin forskning på feltet. (Foto: Anna-Julia Granberg) «Som forhenværende gamer undret jeg meg over at det var bedre teknikk til rådighet for videospill enn for legevitenskapen.»
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 12 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 allment brukt innenfor helsesektoren her hjemme, var da Vestre Viken høsten 2023 la fram et program for bruddtolkning på røntgenbilder ved hjelp av KI. På samme tid har begrepet KI nå blitt viden kjent, ikke minst gjennom ChatGPT, som har gitt «hvermansen» tilgang til en chatbot og et verktøy som enkelt kan hjelpe oss med å lage både tekster, bilder og videoer. Gjennom ulike transkripsjonsverktøy, som tar opp det du sier, kan vi også få hjelp til å skrive for eksempel en pasientjournal bare ved å lese inn det vi vil ha nedskrevet. Så gjelder det å kontrollsjekke etterpå at alt er riktig. Det gjelder ved all bruk av KI – så må man i etterkant selv vurdere om kontrollen av svarene/dataene tar lengre tid enn om man ikke hadde brukt KI. Fallgruver For selv om KI kan være et fantastisk verktøy, minner Ishita Barua om at det også ligger en del fallgruver i bruken av den nye teknologien, spesielt trekker hun fram hallusinering i språkmodeller. – Språkmodeller som ChatGPT gjør statistiske beregninger av hva det neste ordet i setningen skal være. Og da kan det genereres svar som fremstår plausible og høres sanne ut, men som i virkeligheten er usanne. Dette kalles hallusinering i språkmodeller. Selv om man ikke ønsker at hallusinering skal skje når man bruker ChatGPT, er det en del av designet – hallusinering er det som på mange måter gjør disse generative KI-modellene så gode på å generere tekst, forklarer hun, og legger til: – Men innenfor legemiddelutvikling kan hallusinering plutselig komme til nytte. Der ønsker man å lage nye hypoteser og gjerne de som er så kreative at vi mennesker sliter med å komme på dem selv. Her kan hallusinasjon være til nytte og gi oss hypoteser som vi ikke selv ville kommet på. Disse hypotesene kan man da teste videre i laboratorier, før man senere går videre til kliniske studier på ekte pasienter. Ishita Barua har som sagt selv opplevd å få stilt en feil medisinsk diagnose gjennom KI-bruk, noe som for eksempel kan skje om du er en minoritet og KI-modellen som brukes har hatt begrenset statistikk, slik at den ikke er godt nok trent på å lese og tolke data for det store mangfoldet. (Du kan lese mer om dette i den etterfølgende artikkelen.) Nobelpriser Under foredraget Ishita Barua holdt på Fotterapeutforbundets fagkongress i september 2025, fortalte hun også at mange av Nobelprisene som deles ut i dag gis til KI-forskere, til tross for at det ikke finnes en egen kategori for dette. Nobelprisene for 2024 i kjemi og fysikk ble for eksempel tildelt KI-forskere, hvor konsekvensene av hva de har oppdaget har stor betydning for helsesektoren. Noe annet hun fortalte var at man ved tidligere store, medisinske gjennombrudd NYTTE: Ishita Barua mener fotterapeuter kan ha nytte av KI på flere felt, ikke minst til å fjerne tidstyver. Her under fagkongressen sammen med Inger M. Paulsen (t.v.) og Ulla Hellstrand Tang (t.h.). (Foto: Anette Haugen) «Innenfor legemiddelutviklingen kan det noen ganger også være en fordel at generativ KI kan «hallusinere» nye molekylstrukturer i betydningen å skape originale forslag vi mennesker ikke ville kommet på selv.»
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 13 ofte har vært velsignet med en stor porsjon flaks for å nå dit man har, slik som da antibiotika ble oppdaget i 1928 av den skotske legen og bakteriologen Alexander Fleming. – Da han var i ferd med å dyrke bakteriekulturer i såkalte agarskåler og dro på ferie midt i prosessen, oppdaget han noe uventet da han kom tilbake. I stedet for en tett oppblomstring av bakterier, slik han hadde forventet, var enkelte områder i skålene helt fri for vekst. Det viste seg at soppsporer, sannsynligvis blåst inn fra et nabobygg, hadde landet i skålene og begynt å vokse, forteller hun, og fortsetter: – Rundt muggen var bakteriene forsvunnet, som om soppen holdt dem unna. Dette fikk Fleming til å innse at muggen produserte et stoff som kunne drepe bakterier, noe som senere ble kjent som penicillin. Oppdagelsen av antibiotika ville naturligvis ikke ha skjedd om Alexander Fleming ikke visste hva han skulle se etter, men det måtte en god porsjon flaks til. Med KI trenger vi ikke å være så avhengige av flaks for å oppdage nye legemidler. Fotterapeuter og KI På spørsmål om på hvilken måte og på hvilke felt Ishita Barua tror KI kan bli et nyttig verktøy for fotterapeuter framover, svarer hun: – For eksempel kan man lage en chatbot-tjeneste, der pasientene kan få tilpassede svar på noen av de vanligste spørsmålene de måtte ha. Noen kan også ha glede av å lage et KI-verktøy for tilpasning av arbeidsrutiner og turnus. Man kan også bruke KI som en klinisk beslutningsstøtte for å få hjelp og støtte til å sette diagnoser. Hun tror samtidig ikke at det er noen umiddelbar fare for at KI eller humanoider (menneskelignende roboter) skal overta og erstatte fotterapeuter eller andre klinikere. – Jeg tror folk liker å gå til fotterapeut. Humanoider er uansett ikke gode nok til å gjøre de samme vurderingene som dere gjør – og hvor skulle i så fall ansvaret ligge ved feilvurderinger? På dokumentasjonsfronten kan det imidlertid være mye hjelp å få fra KI, fastslår hun. Hun avslutter med å sammenligne KI med elektrisitet. Vi er bare i starten og det vil skape mange ringvirkninger. Innenfor helsesektoren tror Ishita Barua at vi vil se den største utviklingen innen laboratoriefag og legemiddel- industrien. I tillegg tror hun klinikere kan få gode verktøy til å støtte dem til å ta bedre beslutninger – og til å bli kvitt en del tidstyver. Om Ishita Barua Ishita Barua er førsteamanuensis i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, lege, forfatter og gründer. Hun har en doktorgrad i kunstig intelligens i medisin fra Universitetet i Oslo og har vært gjesteforsker ved Harvard Medical School. I 2024 mottok hun H.M. Kongens gullmedalje for sin forskning på kunstig intelligens innen tarmkreftscreening. I 2023 ble hun tildelt NORA-prisen for «Fremragende yngre forsker» samt Fulbright Norway Young Researcher Award. I 2022 ble hun kåret til en av Norges 50 fremste tech-kvinner av Abelia/ODA, og i 2021 ble hun listet som en av Norges 30 fremste kvinner innen kunstig intelligens-feltet av NORA. Hun er forfatter av boken «Kunstig intelligens redder liv» og er fast spaltist i E24, der hun skriver om teknologi og innovasjon. Ishita Barua er også medgründer av et helseteknologiselskap som spesialiserer seg på kunstig intelligens og helsedata. I 2025 ble hun kåret til en av Kapitals «40 under 40 – næringslivets nye stjerner», som løfter frem Norges mest innflytelsesrike unge talenter innen næringsliv og innovasjon. Ishita Barua har markert seg som en av Norges fremste eksperter på bruk av kunstig intelligens i helsevesenet. Hun uttaler seg ofte i media om kunstig intelligens, teknologi i helse, innovasjon og anvendelse av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor. Hun er også regjeringsoppnevnt medlem i Innovasjons- og samskapingsutvalget og Bioteknologirådet. Kilde: Universitetet i Agder: https://www.uia.no/om-uia/ansatte/ishitab/ HURTIG: Utviklingen innen KI skjer hurtig, men bruk av KI er langt fra en ny ting innen helseverdenen. (Foto: Anette Haugen)
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 14 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 PS: Denne artikkelen er tidligere publisert i Hud & helse nr. 1/2024 og gjengis med tillatelse. Den er noe forkortet og redigert av Ishita Barua selv, siden utviklingen innenfor KI går veldig fort, slik at ikke alt som sto på trykk i den opprinnelige artikkelen lenger er aktuelt. Pasientens fremtidige støtte? Ishita Barua tror kunstig intelligens kan være til god hjelp for pasienter i fremtiden til å få mer kunnskap om sin egen helse. AV ELDRID OFTESTAD, REDAKTØR I HUD & HELSE KI-GENERERT LEGE: Vi spurte også Bing AI images generator om verktøyet kunne lage et bilde av en lege som bruker kunstig intelligens-verktøy. (Foto: Bing AI images generator) KI-GENERERT HUDLEGE: Vi spurte Bing AI images generator om verktøyet kunne lage et bilde av en hudlege som bruker kunstig intelligensverktøy. (Foto: Bing AI images generator)
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 15 Forfatter, lege og kunstig intelligens-forsker Ishita Barua skriver i boken sin «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter» at helsedata er «den nye oljen». Boken kom ut på Cappelen Damm i 2023. Barua har en doktorgrad i kunstig intelligens, som også kalles artificial intelligence (AI). Hun er prisbelønnet for sin forskning, mottok H.M. Kongens gullmedalje i 2024 og er kåret til en av Norges 50 fremste Tech-kvinner. Forskeren kan fortelle at det skjer spennende ting innenfor hudfeltet med kunstig intelligens (KI) – ikke minst i vurdering av føflekker. – Det er forskning som viser at kunstig intelligens er minst like god, og i mange tilfeller bedre, til å bedømme om en føflekk er godartet eller ondartet. Der er det masse algoritmer, så innenfor føflekk og føflekkreft har man kommet veldig langt. Barua mener at det i tillegg stadig kommer nye typer KI-verktøy for å diagnostisere om hudlesjoner eller utslett er farlige. – Det finnes i dag KI-verktøy som gjør at du bare kan ta et bilde av et utslett, og så får du svar på hva det er med høy treffsikkerhet. Så bør du gå til legen som kan dobbeltsjekke at diagnosen er riktig, understreker hun. – Bedre behandlere Ifølge forskeren fører kunstig intelligens i medisin til at legene blant annet kan bli enda flinkere til å diagnostisere ulike sykdommer. – Det kunstig intelligens kan gjøre for oss, blant annet i hudfaget, er rett og slett å gjenkjenne mønstre bedre på bilder av føflekker eller hudutslett. Den presi «Hvor mye godtar du at legene gjør feil versus hvor mye feil KI-verktøyet gjør? Kunstig intelligens gjør stadig mindre feil innenfor de fleste retninger.» KI-GENERERT BEHANDLING: Og dette er bildet Bing AI images generator laget etter beskrivelsen «Medisinsk behandling av utslett med kunstig intelligens». (Foto: Bing AI images generator)
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 16 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 sjonen vil bli stadig bedre. I dag har vi verktøy både til å ta bilder av utslett, og man kan skanne bilder og bruke KI-algoritmer for å se hva det kan være på samme måte som når man googler. På vanlige utslett er disse verktøyene blitt veldig trent på å stille en diagnose, sier hun. Men noen ganger kan konsekvenser av å bruke KI bli litt uheldige, noe Barua selv opplevde. – Vi var en gruppe fra det norske kunstig intelligens-nettverket i helse som reiste til Nederland for å lære av sykehus og startups (se forklaring i egen ramme, red. anm.). En startup vi besøkte hadde et verktøy som de hadde laget for å skanne for øyesykdommer. Den sjekket for tre typer aldersbetingede sykdommer. Siden jeg var yngst i rommet, tenkte jeg at jeg kunne melde meg som frivillig til å prøve verktøyet. Og da viste den utfall på en av sykdommene, nemlig grønn stær. I verste konsekvens kan du bli blind av grønn stær, fordi det fører til et høyt trykk på synsnerven. «Hæ, er jeg i ferd med å bli blind?», tenkte jeg. Ingen av de som sto bak KI-verktøyet var helsepersonell, så de kunne ikke gi henne noe mer informasjon eller en forklaring. – De kunne bare si at jeg hadde sykdommen, og det var omtrent det de sa. De kunne ikke gi en forklaring, og de delte diagnosen med alle som var i rommet. De hadde null forhold til hvordan man håndterer slike sensitive opplysninger. Jeg hadde jo bare sagt at jeg kunne ta undersøkelsen, ikke at resultatet skulle deles fritt etterpå. De klarte heller ikke å forklare meg betydningen av funnet, så jeg ble engstelig. Maskinen misforsto Barua endte opp med å gå til øyelege da hun kom hjem til Norge. – Øyelegen mente at øynene mine var helt fine, men hun så en normaltilstand på det ene øyet mitt, som var en liten hvit avklaring på synsnerven. Det var antagelig den som førte til feilvurderingen av KI- verktøyet. Den så noe som liknet, men som ikke var det samme, forklarer hun. Maskinen hadde med andre ord misforstått og ga Barua en diagnose, men diagnosen var falsk positiv. – Du tror at du er syk, altså positiv, men det er falsk positiv. Du er ikke syk, men du blir diagnostisert som syk. Jeg spurte øyelegen hvor vanlig normaltilstanden jeg hadde var, og hun sa den var på under én prosent. Det er ikke noe rart at KI-verktøyet ikke har fått trent på bilder som viser denne normaltilstanden, når under én prosent av verdensbefolkningen har akkurat dette. – Kunstig intelligens-verktøyet skulle hatt mer trening? – Den var trent på en majoritetsbefolkning, så jeg har faktisk opplevd å bli diskriminert av dette verktøyet, fordi den sa at jeg var syk. Jeg var ikke syk, men den tolket min normaltilstand som sykdom, fordi den ikke var trent på akkurat den normaltilstanden. Problemet med falsk positiv er at det gir deg ganske mye ekte bekymring, og det skal man ikke kimse av. Tenk hvis du hadde fått det med en kreftdiagnose. Du tror at du har kreft, og så er det ikke det. Hvis du bytter ut diagnosen med noe annet mer alvorlig, så skjønner man hvorfor det er viktig å redusere faren for falsk negativ og falsk positiv. Aksept for risiko Samtidig understreker KI-forskeren at vi aksepterer risiko i medisin, og det må vi også gjøre med KI-medisin. – Hvor mye godtar du at legene gjør feil versus hvor mye feil KI-verktøyet gjør? Kunstig intelligens gjør stadig mindre feil innenfor de fleste retninger. Vi aksepterer at menneskeleger gjør feil, fordi det er menneskelig å feile. Mens når AI-verktøyet gjør det, så har vi null toleranse, påpeker Barua. «Jeg pleier ofte å si at i en perfekt verden hadde ikke KI fått innpass i helsevesenet fordi da hadde alt være løst, alle hadde vært fornøyde og helsekøer finnes ikke.» MER FORSTÅELSE: Ishita Barua tror KI-verktøy vil kunne gi pasienter mer forståelse og kunnskap om sin egen helsesituasjon. (Foto: Anna-Julia Granberg)
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 17 – Betyr det at vi egentlig aldri kan være helt sikre når vi bruker KI-verktøy? – Vi har god trening i helsevesenet med å håndtere risiko. Nå må vi bruke det skjønnet også med KI-verktøy. Vi kan bruke dette verktøyet, som tross alt er ganske godt, men det vil ikke bli feilfritt, og er ikke ment å erstatte oss leger. Det skal være et støtteverktøy – og det er fortsatt vi leger som skal ha kontrollen og er ansvarlige for at riktig diagnose stilles og riktig behandling gis. – Hudsykdommer kan se forskjellig ut på hvit og mørk hud. Kan vi risikere at KI ikke får like god trening på hud- sykdommer i ulike hudtyper og derfor gjør feil? – Under koronapandemien var det slik at oksygenmålere, såkalte pulsoksymetere, som du tar på for å se hvor mye oksygenmetningen er hos lungepasienter, ikke fungerte godt på fargede mennesker. Den kan rett og slett feilaktig vise for høyt oksygennivå hos personer med mørkere hudfarge, noe som kan resultere i at disse pasientene ikke får livsnødvendig oksygentilskudd. – Se da for deg utslett som primært minoriteter har, utslett som er spesifikke for dem eller som ser annerledes ut på mørkere hud. Hva skjer hvis du trener på for dårlig data, at du trener KI-modellen mest på en majoritetsbefolkning, som i Norge er folk med hvit hud? Hvordan skal du da oppnå høy treffsikkerhet på minoritetene? Det samme ser vi ved brystkreft, der tettheten i brystvevet er annerledes hos enkelte minoriteter. Vi må ta hensyn til dette, sier Barua. Usikkert om treffsikkerhet Løsningen er ifølge forskeren at modellene trenes på godt nok datagrunnlag for at de skal kunne være like treffsikre på alle deler av befolkningen. Men det kan være vanskelig å få til. – Du kan godt si at vi skal ha en god nok representasjon i treningsgrunnlaget vårt, men virkeligheten er en annen. I forskning generelt sliter vi med å rekruttere minoriteter og enkelte grupper. Men selv når du har klart å få det til, er det ikke sikkert at det blir treffsikkert nok. Vi klarte å bomme på disse oksygenmålerne, hvordan går det da med utslett som er mer sjeldne? Barua forteller at selv i dag er KI først og fremst trent på ansiktsgjenkjenning av hvite menn: – Kvinner og mennesker med mørk hud stiller allerede dårlig. Systemet er slik at vi hvis jeg ber om et bilde av en lege på chat-GPT, så får jeg som oftest et bilde av en hvit mann. Den gjengir det den er trent på, så der har vi en jobb å gjøre. Jeg tror hudfaget må være veldig fremoverlent i utviklingen av disse modellene, for jeg tror det kan være store forskjeller der. Samtidig mener forskeren at KI kan hjelpe oss til å bli mindre fordomsfulle og forutinntatte: – Det blir mye større transparens på hva vi bygger en beslutning på eller hva du baserer behandlingsvalg og diagnosekriterier på. Klinikere og leger kan være ubevisst fordomsfulle, og det er helt menneskelig. Vi har lært at vi ikke skal agere på fordommer, men ubevisste fordommer er det per definisjon vanskelig å være klar over. Hvordan skal du få folk til å innse ubevisste fordommer? – Med KI-verktøyet kan vi gå tilbake til treningsgrunnlaget og kartlegge hvordan en beslutning treffes. Da kan vi for eksempel se at disse minoritetene ikke var med i treningsgrunnlaget og at anbefalingen baserte seg på en majoritetsbefolkning. Så vi kan på sikt bruke det til å avsløre hvor vi i dag har for lite kunnskap og hvor vi i dag baserer vår terapi på skjeve datagrunnlag. Vi tror at vi har blitt opplært til ikke å være fordomsfulle, men egentlig viser det seg at det statistisk ikke stemmer. Ordliste Kunstig intelligens (KI) er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent. En annen måte i si det på er at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver, uten å få instruksjoner fra et menneske om hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens. På engelsk kalles kunstig intelligens (KI) for artificial intelligence (AI). ChatGPT er en tekstgenereringsmodell som er utviklet av den nordamerikanske forskningsorganisasjonen OpenAI. En vanlig måte å bruke ChatGPT på er å gi modellen en setning eller et spørsmål, og la modellen svare. Det går for eksempel også an å bruke modellen til å fullføre en setning eller en tekst, oversette en tekst eller til å generere ny tekst basert på et gitt emne. Bing AI images generator er et bildegenereringsprogram fra Microsoft basert på kunstig intelligens. Startup brukes ofte om et selskap i sine første faser. En startup er ofte grunnlagt av én eller flere gründere som ønsker å utvikle et produkt eller en tjeneste. Algoritmer beskriver i matematikk og databehandling fullstendige og nøyaktige fremgangsmåter for løsninger av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Algoritmer brukes også mye for å styre resultater av nettsøk ved hjelp av Google og andre søkemotorer, samt visninger på Facebook og andre sosiale medier. Sensordata er data fra en enhet som oppdager og reagerer på en eller annen type input fra det fysiske miljøet. Disse dataene kan brukes til å gi informasjon til en sluttbruker eller som input til et annet system. Kilder: Store norske leksikon og Digital Norway
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 18 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 Det forekommer i dag at pasienter har hatt flere digitale kontakter uten at noen har sett og undersøkt føttene deres, skriver debattører fra diabetesomsorgen. AV SHEYDA SOFIZADEH, LINDA SUNNERDAHL, TANJA MARKESTÅL, ULLA HELLSTRAND TANG, KENT OLAISSON OG LEIF SUNDBERG (Dette er et debattinnlegg. Meningene som uttrykkes her, er skribentenes egne.) Digitale helsetjenester har økt tilgjengeligheten – men ofte på bekostning av langsiktig og forebyggende arbeid i omsorgen for personer med type 2-diabetes. En spesielt bekymringsfull utvikling er at den strukturerte fotundersøkelsen, som skal ligge til grunn for risikogradering og henvisning til medisinsk fotterapi eller ortopediteknikk, stadig oftere uteblir. Dette kan gi alvorlige konsekvenser – i verste fall amputasjon. Primærhelsetjenesten er navet i svensk helsevesen, men ressursene anvendes ikke alltid der de gjør størst nytte. Innen diabetesomsorgen er dette tydelig. Når både oppdrag og ansvar øker, burde spesialisert personale som diabetessykepleiere få bruke tiden på det de er utdannet for: å drive forebyggende og personsentrert behandling av en kompleks, kronisk sykdom. I stedet flyttes de stadig oftere fra sine pasientmøter for å bemanne chatter, svare på telefon eller arbeide i digitale tilgjengelighetsplattformer. Digitale løsninger, som for eksempel videomøter, kan være et verdifullt komplement – men de må ikke bli en erstatning for det som virkelig gjør en forskjell: strukturerte, fysiske vurderinger og kontinuitet i relasjonen mellom pasient og omsorgsteam. Et av de tydeligste eksemplene er fotstatusundersøkelsen, som ifølge retningslinjene til Socialstyrelsen (tilsvarer det norske Helsedirektoratet, red anm.) skal gjennomføres årlig for alle med diabetes. Det er en undersøkelse som ikke kan gjøres på distanse. Vurdering av hudens status, sirkulasjon, følelse, fotdeformiteter og gangavvik krever klinisk nærvær, erfaring – og hender. Undersøkelsen danner grunnlaget for risikovurdering, som igjen styrer videre behandling: råd om egenomsorg, henvisning til medisinsk fotterapi samt – for mange pasienter – en henvisning til ortopeditekniker for vurdering av behov for tilpassede sko eller Kronikken er skrevet av: Sheyda Sofizadeh, distrikts-/diabetessykepleier, Uddevalla, medlem i nasjonale arbeidsgrupper, regionalt prosessteam Västragötalandsregionen og Svensk forening for sykepleiere innen diabetesomsorg. Linda Sunnerdahl, distrikts-/diabetessykepleier, Vänersborg, koordinator regionalt prosessteam diabetes, Västragötalandsregionen. Tanja Markestål, konsultativ diabetessykepleier, Malmö, overordnede oppdrag i Helse-, omsorgs- og velferdsforvaltningen. Ulla Hellstrand Tang, overortopedingeniør, dosent i ortopedteknikk, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Västragötalandsregionen, medlem i Nasjonal arbeidsgruppe for utvikling av et personsentrert og sammenhengende pasientforløp for personer med diabetes med høy risiko for fotsår. Kent Olaisson, leder i Diabetesforeningen Västra Götaland. Leif Sundberg, styremedlem i Göteborgs diabetesforening. PS: Denne kronikken ble første gang publisert i den svenske publikasjonen Dagens Medicin 7. juli 2025 – og gjengis med tillatelse, oversatt fra svensk til norsk: Digitale møter må ikke erstatte fotundersøkelser
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 19 innlegg. Denne omsorgskjeden fungerer bare om første steget tas: den fysiske undersøkelsen. Til tross for dette forekommer det i dag at pasienter har hatt flere digitale kontakter uten at noen har sett og undersøkt deres føtter. Det er en systemfeil, spesielt med tanke på at livstidsrisikoen for fotsår hos personer med diabetes er på opp til 34 prosent, ifølge en internasjonal anerkjent artikkel i «New England Journal of Medicine» fra 2017. Overser man faresignalene øker risikoen for infeksjon, sykehusinnleggelse – og i verste fall amputasjon. Ifølge en rapport fra Västra Götalandsregionen, Socialstyrelsen og forskere ved Lunds universitet, anslås den årlige kostnaden for fotsår og amputasjoner ved diabetes til å være 3,75 milliarder svenske kroner. Heldigvis viser studier at en strukturert, årlig fotundersøkelse – i kombinasjon med tidlige og målrettede tiltak – kan redusere forekomsten av fotsår og amputasjoner med inntil 50 prosent, ifølge en artikkel publisert i «Seminars in Vascular Surgery» fra 2012. Det er en gevinst for individet og en gevinst for helsevesenet. Å erstatte forebyggende, strukturert arbeid med digitale besøk, kan på kort sikt se ut til å være effektivt ressursbruk. Men det blir dyrt i lengden, med økt forekomst av fotsår. Komplikasjoner som kunne vært forhindret, fører til personlig lidelse, omfattende pleiebehov og høye samfunnskostnader. Eldre, skrøpelige og multisyke pasienter med kognitive vansker, funksjonsnedsettelser, lav digital kompetanse eller språklige barrierer risikerer å havne i klem når verden digitaliseres. For disse gruppene kan teknikken aldri erstatte det fysiske møtet, der helsepersonellet ser hele mennesket. Vi må våge å stille krav til en omsorg som er likeverdig, tilgjengelig og pasientsikker. For personer med diabetes innebærer det at teamene i primærhelsetjenesten gis mandat og ressurser til å utføre sitt oppdrag fullt ut: følge opp, undersøke og iverksette de rette tiltak i rett tid. Digitaliseringen kan være en støtte. Men den må aldri undergrave det som bygger ekte helse: møtet, relasjonen – og de undersøkelser som krever hender, ikke skjermer. Kilde: https://www.dagensmedicin.se/opinion/debatt/ digitala-moten-far-inte-ersatta-fotundersokningar/ (Her kan originalversjonen på svensk leses.) KRONIKKFORFATTERNE: Fra venstre øverst: Sheyda Sofizadeh, Linda Sunnerdahl og Tanja Markestål. Fra venstre nederst: Ulla Hellstrand Tang, Kent Olaisson og Leif Sundberg. (Alle foto: privat)
| TEMA: KI OG DIGITALISERING 20 | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 Av og til begynner store endringer med en enkel forespørsel. I vårt tilfelle var det en pasient med et kronisk sår som ikke lenger ønsket å være innlagt ved Sunnaas sykehus. Såret hans krevde langvarig oppfølging, men han var mentalt og fysisk ferdig med å være innlagt. AV INGEBJØRG IRGENS OG STYREGRUPPEN (SE ALLE NAVN OG TITLER I EGEN RAMME) «Hvis dere vil se på såret, kan vi jo møtes på Skype,» sa han. Ordene hans ble starten på en reise som skulle endre hvordan det nå legges til rette for å tilby sårbehandling i Helse Sør-Øst. Da alt startet – pasientens behov som drivkraft I 2012 tok vi det første, spede steget mot digital sårbehandling. En erfaren sykepleier, med nylig gjennomført sårutdanning fra universitetet i Sør- Øst- Norge (USN), en erfaren ergoterapeut og en erfaren overlege med spesiell interesse for trykksår, sammen med leder av videokonferansetilbudet ved Sunnaas Sykehus, startet et pilotprosjekt for å følge opp pasienter med trykksår hjemmefra via videokonsultasjoner. Dette var før «digitalisering» ble et «buzzord» – og før pandemien gjorde skjermmøter til en del av hverArtikkelen er på vegne av styregruppen skrevet av: • Ingebjørg Irgens (legespesialist, Ph.d, førsteamanuensis), VID Vitenskapelige Høyskole • Anne R. Selsjord (sårsykepleier og Ph.d-stipendiat), OsloMet, Sunnaas sykehus HF • Hanne Haugland (sårsykepleier), Sunnaas sykehus HF • Ingar Bergersen (bruker og prosjektgruppedeltager), bosatt i Aurskog- Høland kommune • Camilla Holten (Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA), -ansatt i Aurskog- Høland kommune • Irene Nærdal (sårsykepleier, prosjektgruppedeltager), Aurskog-Høland kommune • Hilde Sørli (fysioterapeut, MSc, faglig ansvarlig tjenesteteam digital hjemmeoppfølging), Sunnaas sykehus HF. Kontaktperson: Ingebjørg Irgens; Ingebjorg.irgens@vid.no Digital tjenestemodell – fra pilot til felles struktur FØR PANDEMIEN: Ved Sunnaas sykehus startet de med videokonsultasjoner lenge før det ble mer vanlig på grunn av pandemien. (Foto: Sunnaas sykehus HF) PS: Denne artikkelen har vært publisert i no. 2/2025 av bladet Sår (medlemsbladet til NIFS) og gjengis med tillatelse.
KI OG DIGITALISERING | FOTTERAPEUTEN 1 – 2026 | 21 dagen. Vi ville rett og slett møte pasientenes behov på en smartere måte. Pilotprosjektet ble støttet av Den Norske legeforening og Helse Sør-Øst. Vi lånte ut bærbar pc, webkamera og ruter til pasienter som trengte dette, og vi brukte Norsk Helsenetts krypterte standard for gjennomføring av videokonferansekonsultasjonene innenfor rammene av personvern og lovverk. Alle videokonsultasjoner ble gjennomført hjem til pasienten, med lokal hjemmesykepleie til stede hos pasienten for bistand til sårstell og veiledning. Sårpoliklinikkens tverrfaglige sårteam benyttet stasjonær PC og webkamera i konsultasjonene. Skriftlig epikrise Etter endt konsultasjon ble det i tillegg sendt skriftlig epikrise til fastlege, og eventuelt også til hjemmesykepleien dersom pasientene tillot dette. Det ble også sendt skriftlig sårprosedyre til hjemmesykepleien. Fra det tverrfaglige sårteamets side fikk vi mye bedre kjennskap til og kunnskap om pasientenes hjemmesituasjon og hjemmesykepleiens muligheter for bistand. Sårteamet opplevde at videokonferanse var en god måte å kommunisere direkte med hverandre på, og at vi på denne måten sikret at hjemmesykepleien og pasienten forstod planen for sårstell, og sårteamet forstod de lokale forholdene og eventuelle utfordringer når det gjaldt å kunne følge opp såret best mulig. Sårpoliklinikken ved Sunnaas sykehus har høy aktivitet, der flesteparten av konsultasjonene i dag foregår via videokonferanse, men der oppmøtekonsultasjoner selvfølgelig gjennomføres dersom pasienten ønsker dette, eller dersom videokonferansen ikke er tilstrekkelig. Da Norge stengte ned under Covid- pandemien, ble ikke en eneste poliklinisk sårkonsultasjon avlyst, som følge av at sårpoliklinikken hadde logistikken og kunnskapen som trengtes til å kunne gjennomføre konsultasjonene digitalt. I 2024 gjennomførte sårpoliklinikken flere digitale sårkonsultasjoner sammenlignet med antall oppmøtekonsultasjoner (figur 1). • Telefon (blå) 12 prosent (42 stk) • Video (brun) 53 prosent (192 stk) • Oppmøte (grønn) 35 prosent (125 stk) • Video- og telefonkonsultasjoner totalt: 65 prosent. FIGUR 1: Viser antall digitale konsultasjoner ved Sunnaas sykehus HF i 2024. PASIENTØNSKE: Digitale konsultasjoner startet etter et ønske fra en pasient. (Foto: Sunnaas sykehus HF)
fotterapeuten-digital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy