Fotterapeuten nr. 2 - 2017

| TEMASIDER: SKO, BEVEGELSE OG HELSE Industriell skoproduksjon finner nye veier når ergonomi og personalisering står i fokus. Terje Haugaa, foregangsmannen innen dynamisk skoproduksjon, drar fort inn ord som robot og 3D om framtidas skoindustri. Eller nåtid, er det egentlig snakk om. – Sportsko med Adidas, Reebok og spesielt Nike i spissen, tilbyr allerede sko laget etter mål av dine føtter. Og du kan også bestemme hvordan skoen skal se ut, forklarer han, og fortsetter med å fortelle om fabrikker der man knapt kan se mennesker. Dette foregår sør i Europa, her hjemme er vi nok ikke helt der ennå. Kunnskap på høyt nivå – Det er akkurat innen fritidssko, sportssko og annen spesialsko det forskes og tenkes nytt. Her er det snakk om sko som man bruker lenge i strekk. Sko og ergonomi, biomekanikk, samt skoens påvirk- ning i helse gjør seg gjeldende innen skoproduksjonen. Jeg begynte med denne typen forskning hos Bata i Nederland for ti år siden, men nå er miljøet vokst, og det er flere titalls personer som jobber med fokus på skoens rolle for vår helse, på hvordan man kan unngå at skoen forårsaker en feilstilling, eller opprettholder, ja, til og med forverrer eksisterende plager. Akkurat nå er det kunstfibere i en vevd tekstur, mesh, som man bruker til overlær. Man har forlatt skinn til fordel for materialer som er mer elastiske, og som blant annet kan være med på å holde tempera- turen i skoen tilstrekkelig lav. Sålemateriale spiller også inn; jo mykere såle, dess varmere sko. Og dess mindre stabil er skoen over tid, for eksempel i løpet av en lang arbeidsdag. Haugaa runder av ved å minne om skillet mellom sko og fottøy. Det siste kan være alt fra sandaler og slippers til annet vi ikke går så veldig langt med. Den magiske grensen går ved tusen skritt. Går vi lenger enn det, må vi ha på bena noe som er laget med tanke på føttenes krav. Strømlinjeformet, men individuelt Allerede før vikingtidenhadde skoene såle oghæl, noe somvitner omferdigheter i krevende håndverk, detmåha eksistert profesjonelle skomakere. I tiden framover mot 1500-tallet fikk skoene mer hæl, det kom flere lag såler, og man kunne se kalosjer som ble dratt utenpå skoene for beskyttelse. Motene skiftet, og skoenes fasong varierte fra lange til korte tupper, dusker spenner, som kom før snørin- gen tok over, men hele tiden har skoene understreket eierens velstand og posisjon. – Nå som da var det de med penger som bestilte sko og skomakeryrket har beholdt en posisjon ved hjelp av overklassen blant annet i Frankrike og England, forteller Dina Harkmark Lie, en av våre få skomakere som fortsatt kan lage sko. Historisk tilbakeblikk I Norge organiserte skomakere seg i laug, først i dagens Bergen allerede på slutten av 1200-tallet. Det var laug som sørget for utdanning, og det ble forventet at skomakeren utøvde sitt yrke i byen under fellesskapets kontroll. Slik fortsatte det i drøye fem hundre år til laugene ble oppløst og man sto fritt til å starte sitt eget lille verksted. For her i landet forble skoproduksjonen håndarbeid til 1930-tallet. – Skomakeren var gjerne en mann som av forskjellige grunner ikke kunne ha jobb i andre næringer. Og for eksempel på Bastøy fengsel kunne fanger lære å bli skomakere. Om det var lett å starte verksted, var det ikke lett å leve av det. Lønn kunne bli betalt i naturalia, til og med i hjemmebrent. Bygdeskomakeren laget arbeidssko, vandrende skoma- ker reparerte, og i byene ble finsko- ene til. For allmuen var skinnsko luk- susvare, en helt årslønn kunne gå med for å betale et skopar. Og omvendt: Etter et års tjeneste kunne lønnen være et par sko. En kort oppblomstring Under annen verdenskrig steg yrket i verdi da en skomaker kunne forlenge alderen på sko og til og med lage nye av en veske. Og dette fortsatte etter krigen da importrestriksjoner og selvbergingsprinsipp rådet. Men så kom 70-tallet med andre materialer, industriproduksjon i stor skala og på 80-tallet forsvant yrket nærmest helt, også fabrikkene ble stengt. Kunnskapsbarer – Jeg studerte i Fredrikstad ved Norges eneste skomaker utdanning. Det ble lagt mest vekt på reparasjoner, men jeg ønsker å holde håndverket levende og lærte å sy sko. De fleste kundene mine vil ha draktsko, ofte bunadssko. De ønsker å investere i noen de vet varer i årtier, sier Harkmark Lie. Ved sin lest! Foto: Privat Foto: Privat