Fotterapeuten nr. 2 - 2017

FOTTERAPEUTEN 2 – 2017 | 19 Åtte personer mellom 20 og 30 år som aldri hadde løpt et organisert lengre løp bestemte seg i mars 2016 for å løpe Nordmarka halvmaraton. Et løp på 21 kilometer, hvor terrenget er kupert og underlaget relativt ujevnt. Alle deltakerne var fysisk aktive og hadde gjennom hele oppveksten drevet med forskjel- lige idretter som håndball, sykling, styrketrening, yoga, ballett og dans. Løping hadde imidlertid vært lenger ned på prioriteringslisten for flesteparten av dem. Mye av årsaken til dette var skader og opplevd ubehag under løpeøkter. Bakgrunnen for prosjektet var en enkel samtale mellom to venninner som begge ønsket å benytte jogging som trenings- form. De kom opp med ideen og kontaktet deretter et par andre bekjente, hvorav én av dem opplevde så store smerter når han løp, at han hadde sett seg nødt til å legge jobbeskoene på hylla og heller fokusere på andre fysiske aktiviteter. De ønsket alle sammen å både finne løpegleden og bli fysisk i stand til å løpe uten å pådra seg skader eller opplevd ubehag. De overnevnte fikk med seg fire andre venner med samme ønske. I samarbeid med klinikken min, AktivFot, dannet vi laget Team AktivFot. Sammen satt vi oss følgende mål: 1. Gjennomføre Nordmarka Halvmaraton 2. Bli kvitt nåværende skader og hindringer 3. Forebygge nye skader 4. Finne løpegleden Veien videre Ved prosjektets oppstart gjennom- førte vi en kartlegging av nåvæ- rende situasjon til samtlige lagmedlemmer. Herunder yrke og fysiske arbeidsforhold, trenings- og aktivitetsvaner, samt tidligere og nåværende skader. De aller fleste hadde stillesit- tende arbeid, der mye av den daglige bevegelsen består i å gå til nærmeste kopimaskin. Trening og fysisk aktivitet var imidlertid høyt prioritert på fritiden for samtlige. Kun én av lagmedlemmene rapporterte om skader, lokalisert i begge knær. I perioden fra 1. mai til gjennomføring hadde vi tre samlinger. De bestod av følgende: Samling 1: Nordmarka halvmaraton går i ganske krevende, kupert terreng, stort sett preget av grusdekke. Alle deltagerne gjennomførte en gangeanalyse, samt funksjonstes- ter av fot, kne og hofte. Deltager- ne fylte deretter ut et selvrappor- teringsskjema for å kartlegge smerter i fot, legg, kne, hofte, rygg, nakke og armer. Resultatet viste at alle deltagerne hadde én eller flere rapporterte smerter i foten, kne og rygg. Lagmedlemmene fikk utdelt biomekaniske øvelser for fot og hofte, og mottok råd og veiled- ning i forhold til hvordan de skulle bruke muskler og ledd rikti- gere. En ergonomisk undersøkelse av joggesko ble også utført og spesialsåle fra AktivFot ble benyttet av flere deltagere videre i prosjektet. Deltagerne fikk råd og veiledning om hvilke sko som kunne dekke deres behov. Samling 2: Joggeanalyse av deltagerne med biomekaniske øvelser for å styrke fot, kne, hofte og rygg. Samling 3: Prøveløp av Nordmarka halvmara- ton. Fem av de åtte lagmedlem- mene gjennomførte prøveløpet 11. juni. AktivFot var med som rådgiver ved start og slutt. Vi arbeidet deretter med å forbedre teknikken. SUKSESSFAKTOR 1: Riktigere fottøy I dag har vi kunnskap om hvilke skader en sko kan utløse, opprett- holde eller forsterke. En stor undersøkelse (Haugaa, 2017) viser at av 9500 som jobber i Forsvaret, SAS og Norsk industri har 53 prosent et eller flere fotproblem. Mye tyder på at skadene allerede har oppstått i løpet av barne- og ungdomsårene. Terje Haugaa har i flere undersøkelser bevist at det er skoen som påvirker gangen og at skoen ofte er utløsende og/eller forsterkende faktor til fotproble- mer. I dag er det dokumentert 52 diagnoser der skoen kan ses som utløsende, forsterkende eller opprettholdende faktor til smerter i fot, legg, kne, hofte og rygg. Vanlige skader som ofte kan relateres til løping er hælproble- matikk, benhinnebetennelse, akillesproblemer, feilstillinger i tær, kneproblemer, samt beten- nelse i fot, kne og hofte. Behand- ling av fot og riktig tilpasset fottøy har vist seg å ha god effekt. (Aanesen, 2017) Joggeskoen du bruker kan påvirke for eksempel Hvorfor skal du løpe? Løping kan være er en av de morsomste, mest effektive og enkleste grep for å ta vare på helsen. En studie gjennomført i Danmark (The Copenhagen City Heart Study, 2017) viser at jogging i moderat tempo kan øke levealderen hos menn med 6,2 år og hos kvinner med 5,6. Forskerne fant ut at deltagerne fikk bedre humør, økt velvære, forbedret oksygenopptak, lavere blodtrykk, bedre hjertefunksjonen og styrket immunforsvar. De aller fleste hadde stillesittende arbeid, der mye av den daglige bevegelsen består i å gå til nærmeste kopimaskin. Trening og fysisk aktivitet var imidlertid høyt prioritert på fritiden for samtlige. TEMASIDER: SKO, BEVEGELSE OG HELSE |