Fotterapeuten nr. 2 - 2018

FOTTERAPEUTEN 2– 2018 | 17 TEMASIDER: PROFESJONALITET | STAVANGER: Ved Jåttå videregående skole har de utdannet mange kull med fotterapeuter gjennom årene. (Foto: Carla IpekTemiz) alt de vet og kan ennå. Da er det imidlertid viktig å være profesjonell ved å være ærlig om det. Får de spørsmål de ikke kan svare på, så må de ikke late som om de har svaret. Da må de si at de skal undersøke og være seriøs på den måten, fastslår læreren. Autorisasjon og journalføring Også dokumentasjonsbiten, det å sørge for at du får med riktige opplysninger når du skal føre den pålagte digitale journalen, er noe Hege Christin Aalmo understreker for sine elever at er en viktig del av profesjonaliseringsbegrepet. Hun snakker også om autorisasjonen de får etter endt utdannelse og hva en slik autorisasjon innebærer, ikke minst med tanke på de yrkesetiske retningslinjene, personvernet for pasientene, taushetsplikten og hva som skjer om den brytes. – Vi forteller ganske nøye om autorisasjonskravene og om plikten fotterapeuter og annet helsepersonell har til å holde seg faglig oppdatert. Det er viktig at elevene vet at de ikke er ferdig utlært når de går ut av skolen her, men at det kreves at de selv sørger for faglig påfyll så lenge de er i yrket, påpeker hun. På VG3 lærer elevene for øvrig også litt om markedsføring, der de blir bevisstgjort hvordan de bør markedsføre seg på en profesjonell måte. Her har de blant annet med litt om begreper, for eksempel om hvorfor det er viktig å markedsføre seg som fottera- peuter, for ikke å blande sammen med fotpleiere eller andre som ikke har samme helsefaglige utdanning. Hvor privat? Tilbake til kommunikasjonen med pasientene, lurer vi også på hva læreren og skolen legger vekt på når de underviser elevene i dette. Gjør det noe om de trekker inn noen private temaer underveis for å holde samtalen i gang under behandlingen – og hvor går eventuelt grensen? – Mange av elevene våre er unge og noen av dem kan slite med å komme i gang med den gode samta- len med pasienten. Jeg tenker det er greit at de snakker litt om aktiviteter og eventuelt felles interesser. Har de vært på samme båttur, ser jeg ikke noe galt i at de prater om den. Det å snakke om bekjentskaper er imidlertid ikke greit. Der går det en grense, fastslår Hege Christin Aalmo. Hun understreker imidlertid at hun sjelden bryter inn direkte om hun hører samtaler hun synes er for private. Hun tar det i ettertid. Elevene er som sagt i en læringsprosess, der man stadig må komme tilbake til det de har gått gjennom, for å sikre at de går ut av skolen som kunnskapsrike fotterapeuter med profesjo- nalitetsbegrepet festet gått innunder huden.