Fotterapeuten nr. 2 - 2018

FOTTERAPEUTEN 2 – 2018 | 19 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEM SIDER: PR FESJONALITET blikk på samme høyde eller nedenfra. Det gir pasient­ en kontroll. Videre er det viktig å forholde seg til det som skjer her og nå. Personer med demens forstår ikke abstrakter, forklarer den geriatriske sykepleieren. Hun gir noen eksempler: – Ikke si: «Kom inn, så skal vi ordne føttene dine.» En slik melding er bare forvirrende. Vis dem i stedet for stolen og si: «Nå skal du sitte i denne stolen.» Ta det gradvis og gi respons mellom hver handling, slik som «så fint» eller «takk, Grete». Det neste du sier kan være: «Nå skal vi ta av strømpene, er det greit?». På denne måten skaper du god kontakt og opprettholder tilliten gjennom hele behandlingen. Gode på kontakt Marianne Munch skryter litt av fotterapeuter nettopp når det handler om å skape kontakt med pasientene. Det gjelder ikke spesielt for pasienter med demens, men generelt. – Jeg har inntrykk av at mange fotterapeuter er flinke til å skape kontakt og til å «small-talke» med pasientene sine. Innenfor en del andre yrkesgruppe kan det virke som om noen blir litt for opptatt av oppgavene sine, slik at dialogen og kontakten med pasienten kommer litt i annen rekke, sier hun. Videre legger hun til at flere av elementene i hvordan du best kommuniserer med pasienter med demens også gjelder om du har pasienter med psykisk utviklingshemming eller spesielt krevende diagnoser. Hun gir nok et eksempel på hvordan en type dialog bør foregå: – Om du har en pasient der det er klart at behand- lingen vil medføre en viss grad av smerte og ubehag, skal du ikke bagatellisere det. I stedet for kan du si: «Jeg vet at du ikke liker dette, men jeg skal være forsiktig.» Og så er det igjen viktig å gi respons og ros etterpå. Stemmen din og tonefallet du snakker i er også av betydning for å skape trygghet. Tilpasse seg Selv om det å skape tillit er avgjørende for i det hele tatt å få lov til å komme nær og behandle personer med demens eller psykisk utviklingshemming, er dette også en viktig faktor i møtet med enhver pasient. Det gjenkjenner sikkert de fleste fra sitt eget hverdagsliv – om det er i møte med det offentlige eller rent privat. Uten tillit og god kommunikasjon blir alt vanskelig. I møtet med en pasient vil det dessuten alltid være behandlerens oppgave å tilpasse seg det pasienten er opptatt av. Er det noen smerter her, noe man skal ta ekstra hensyn til? – Igjen vil jeg si at fotterapeuter kan ha en liten fordel framfor enkelte andre helsearbeidere. Føtter er ikke like intimt som en del andre kroppsdeler. Pasien- ten beholder klærne på. Likevel er kroppen privat og ikke alle liker å slippe folk innpå seg. Derfor er dette med tillit, kroppsspråk, behagelig stemmeleie, venn­ lighet og det å lytte og gi respons, så viktig. I alt dette ligger det en respekt og verdighet for pasienten, påpeker Marianne Munch. Felles referanser Hvorvidt det er greit eller uprofesjonelt å snakke med pasientene om litt private ting, mener den geriatriske sykepleieren avhenger av hva det er snakk om. Hun sier: – Har man noen felles interesser og referanser, tenker jeg det er helt greit å dele og snakke om dette. Noe helt annet er å begynne å snakke om sin syke mor som pasienten ikke kjenner eller sønnen din som har gjort noe kriminelt. Jobber du i fengsel med behandling av kriminelles føtter, bør du dessuten av egen sikkerhet la være å snakke for mye privat. Igjen handler det om å lytte. Det er et viktig element i god og profesjonell kommunikasjon. Du må hilse på pasienten og ha tålmodighet til å vente og høre på hva han eller hun har å si. I tillegg må du kunne lese pasientens kroppsspråk for å finne ut hva han eller hun er opptatt av. En fotterapeut har alle muligheter til å gi pasienten en god opplevelse med full oppmerksomhet, ikke minst fordi du kun behandler én pasient og én fot av gangen. Kurs i Fredrikstad PS: Marianne Munch skal for øvrig holde kurs i regi av Østfold krets av Fotterapeutforbundet på Emil Mørchs minne i Fredrikstad 27. septem- ber. Navn på kurset er: «Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens.» «En måte å skape tillit og trygghet på, er å trekke referanser til personens tidligere liv, om det så er av privat karakter eller ved å henvise til yrket de utøvde. Andre ting som er viktig i møtet med disse pasientene er kroppsspråket du bruker, ansiktsuttrykk, stemmenivå, at berøringen er varsom, verken for hard eller kjapp – og at dere får god blikkontakt.»