Fotterapeuten nr. 2 - 2018

FOTTERAPEUTEN 2 – 2018 | 25 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEM SIDER: PR FESJONALITET Bruk av autorisert fotterapeut Svært mange forveksler betegnelsen fotpleier med fotterapeut. Vi ønsker å informere om at en fotterapeut er utdannet helsepersonell og omfattet av Lov om helse- personell. Loven medfører at fotterapeuter omfattes av den offentlige autorisasjonsordningen for helseperso- nell, og må oppfylle lovsatte krav til blant annet journalføring og faglig oppdatering, på lik linje med annet autoriserte helsepersonell. Fotterapeuter leverer en lovregulert helsetjeneste. Fotpleiere på den annen side, regnes som alternative behandlere, som ikke leverer en helsetjeneste. Fotplei- eres virksomhet reguleres ikke av Lov om helseperso- nell, men av Alternativ behandlingsloven. Fotpleiere er blant annet ikke pliktig å føre journal slik fotterapeuter er, det er ingen lovsatt plikt for dem til å yte forsvarlig (helse-)hjelp, og personene fotpleiere behandler har ikke status som pasient etter lovgivningen. Dette har betydning for personene som blir behand- let i flere relasjoner, blant annet ved at de ikke vil være dekket av pasientskadeloven hvis det skulle oppstå en feilbehandling (smitteskade, infeksjon i betente fotsår, mv). Personene som rammes vil ikke ha krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning, og er i stedet avhengig av hvilke forsikringer fotpleieren eventuelt frivillig måtte ha tegnet. De som behandles hos en fotpleier har heller ikke de lovfestede rettighetene som pasient- og brukerrettig- hetsloven gir pasienter som behandles hos en fottera- peut. Dette omfatter blant annet lovfestet rett til medvirkning, rett til journalinnsyn, rett til å klage på helsepersonellet og/eller behandlingen til Statens helsetilsyn/Fylkesmannen, eller rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudene. Personene som mottar behandling hos fotpleiere har på en rekke områder et svakere vern, og vesentlig dårligere rettigheter, enn pasienter hos fotterapeuter. Selv om fotpleiere ofte benytter de samme behand- lingsmetoder som fotterapeuter, får pasientene et vesentlig dårligere vern enn om tilsvarende (helse-) tjeneste ble gitt av en fotterapeut. Tilgang eller anbefalinger til helsetjenester gjennom den kommunale helsetjenesten utløser krav om at tjenesten skal være forsvarlig, herunder at det helse­ personell som utfører behandlingen har tilstrekkelig faglige kvalifikasjoner og opprettholder den nødvendige pasient- og brukersikkerhet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fastsetter bl.a. at Statens helsetilsyn fører medisinskfag- lig tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på forsvarlig og hensiktsmessig måte. Kommunen har plikt til å sørge for at helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes er forsvarlig, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Kommunen plikter også å sørge for at det gis informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettig- hetsloven § 3-2, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2a. En kommune som benytter alternativbehandlere i form av fotpleiere, i stedet for autorisert helsepersonell i form av fotterapeuter, plikter derfor å gjøre pasienter og brukere oppmerksom på det vesentlig dårligere vern personen får. Feil bruk av utstyr som for eksempel skalpell og slipeinstrumenter på føtter kan medføre sårskader, spesielt i kombinasjon med mangelfull kunnskap. Mange eldre har sykdommer som diabetes, revmatisme, hjerte- og karsykdommer, hvor feilbehandling kan føre til alvorlige komplikasjoner, som kan resultere i blant annet benamputasjoner. Fotterapeutforbundet vil oppfordre kommunehelse­ tjenesten til ikke å tilby, henvise eller anbefale fotbe- handlinger av ufaglærte utøvere med terapeutisk formål ved sine institusjoner. En kopi av dette brevet er sendt Statens helsetilsyn. Generell informasjon om fotterapeuter Fotterapeuter har kunnskaper om riktig fottøy, gang- mønster og sykdommer som har innvirkning på føttene. Fotterapeuter har unik helsefaglig kompetanse på fot og ankel og jobber med å behandle lidelser knyttet til fotens hud, skjelett og negler. En av fotterapeutens viktigste oppgaver er å finne årsaken til problemer og lidelser. Med årsaken kartlagt blir det lettere å finne riktig behandling, og sannsyn- ligheten øker for at resultatet blir varig. En fotterapi­ behandling gir også pleie til føttene og økt velvære. Fotterapeuten arbeider med: kartlegging, forebygging, behandling, individuell veiledning Fotterapeuten behandler: fotvorter, hard hud, torner, fotsvette, psoriasis, sopp i hud og negl, nedgrodd negl, sirkulasjonsforstyrrelser, muskel- og skjelettlidelser/- smerter, uspesifikke plager i fot, ankel, kne, hofte og rygg. 
 Utdanningsbakgrunn 
 Fotterapeututdanningen er en del av det videregående utdanningsløpet i Norge og består av VG1 Helse- og Sosial og VG 2 og 3 Fotterapi. Utdanningen tilbys av videregående skoler, private skoler og på voksenopp­ læringssentra. Utdanningen gjennomføres over ett eller to år. 
 Krav til fotterapeuters virksomhet Fotterapeuter er omfattet av: 
 • Lov om helsepersonell, herunder kravet til å yte forsvarlig helsehjelp 
 • Smittevernloven med forskrifter 
 • Anbefalinger om forebyggende tiltak for fotterapeuter 
 Pasienter og brukere hos fotterapeuter er beskyttet gjennom: • Pasient- og brukerrettighetsloven som pasienter og brukere 
 • Pasientskadeloven som pasienter 
 • Klageregler til Fylkesmannen og Statens helsetilsyn 
 • Virksomheten til pasient- og brukerombudene 
 Arbeidssted Fotterapeutens arbeidsplass er ved blant annet bo- og rehabiliteringssentra, aldershjem, sykehjem og private klinikker. Et utdrag av brevet som er sendt til kommunene: