Fotterapeuten nr. 2 - 2018

FOTTERAPEUTEN 2– 2018 | 29 skape et nytt. Det er samtidig viktig å vite at det ikke er noe som heter «gode sko». Vi er alle forskjellige og det som kan være «din beste sko», kan være «min verste». Noen myter – Det er noen myter rundt dette med fot/ankel, som ikke helt stemmer. Skovalg og utsagnet «gode sko» er én av dem. Hva som er en god sko har ingenting med skomerket å gjøre. Den fremste eksperten på dine føtter er deg, derfor bør du sørge for å bli godt kjent med føttene dine. Merker du at en sko ikke passer, bør du slutte å bruke den, fastslår Ari Bertz. Han legger til at det at en sko var god i fjor, ikke nødvendigvis betyr at den er god i år. Sko og såler blir slitt og kan miste sin elastisitet og sin funksjon. Heldigvis er føtter og ankler kroppsdeler som «sier fra» når noe er galt. Da kjenner vi smerte. Har du vondt er det lurt å ta det på alvor. Da er det gjerne noe som ikke stemmer og som bør sjekkes opp, jo før, jo heller, slik at skaden ikke forverrer seg. Det skjer imidlertid at man får feil beskjed om hva som forårsaker smerten. – Kanskje får du beskjed om at det er en beten- nelse. Det kan imidlertid være helt andre årsaker til smerten, som for eksempel en gammel skade eller flere småskader. Med mindre behandlingen hjelper ganske raskt, kan det være lurt å oppsøke en spesia- list, slik at problemet ikke utvides til et ennå større problem, understreker den ortopediske kirurgen. Banket på døra Å samarbeide med fotterapeuter og andre yrkesgrup- per som er spesialister på føtter, ser Ari Bertz på som en svært viktig del av jobben for å kunne hjelpe pasientene på best mulig måte. Han har flere ganger holdt foredrag for fotterapeuter og også for beslektede yrkesgrupper, som fysioterapeuter og kiropraktorer. Han henviser stadig pasienter til fotterapeuter, om han tror det er rett adresse for deres problemer, og får også henvisninger tilbake. – Da jeg startet Ortoklinikken skjedde det ofte at jeg banket på døra og presenterte meg hvis jeg gikk forbi en fotterapiklinikk. Jeg fikk et innblikk i deres virksomhet og tok med meg visittkortene deres for å kunne henvise mine pasienter til dem ved behov. Det er viktig at vi snakker sammen – og at vi snakker samme språk, slik at pasientene ikke blir forvirret og usikre om de får ulike beskjeder fra ulike spesialister, påpeker han. Av samme årsak har Ari Bertz også vært med i en facebookgruppe, der alle som jobber med fot/ankel-pasienter kan kommunisere og stille spørsmål. Han synes det virker som om miljøet mellom faggruppene er godt. God kommunikasjon I tillegg til at de ulike faggruppene må ha et felles- språk for ikke å forvirre pasientene, er god kommuni- kasjon mellom pasient og lege noe Ari Bertz alltid har vært opptatt av. Om en pasient er tilfreds eller ikke etter en behandling, mener han har mye med kommunikasjonen å gjøre, faktisk så mye som 60 prosent. – I det hektiske livet på et sykehus eller i en klinikk kan det lett bli mer fokus på fag enn på kommunikasjon. Mange får god faglig behandling, men så sitter pasienten igjen og forstår ikke helt hva som er gjort eller hva som vil skje framover. Jeg har hatt fokus på dette siden jeg selv ble operert og satt på den andre siden som pasient. Vi må ikke bli så opptatt av jobben at vi glemmer den gode kommuni- kasjonen, fastslår han. Her legger han til at operasjoner i føttene ofte kan forårsake store smerter i etterkant. Får pasienten god nok informasjon om dette, kan han eller hun forberede seg godt. Da går rehabiliteringen gjerne mye lettere enn om dette kommer som en ubehagelig overraskelse. Selv har han utarbeidet et system med både muntlig og skriftlig informasjon til pasientene, som ser ut til å fungere bra. Det viser ikke minst tilbake- meldinger han får på pasienttilfredshet ved Volvat. Der scorer han så høyt som 97-99 prosent på den delen som handler om informasjon. Nye metoder Ved siden av alt annet, driver Ari Bertz også med forskning. Blant annet samler han data fra behand- linger han selv har gjort ved bruk av ulike kirurgiske metoder for å sammenligne. – Jeg liker å oppdatere meg og deltar mye på kurs og kongresser for å få inspirasjon til å starte med nye behandlingsmetoder, som kan bedre resultatene og minske bivirkninger. Da er det viktig å gå tilbake og se på resultatet etterpå, for å se om det var en forbedring, sier han. En ganske ny teknikk legen nå har begynt å se på, er Minimal-invasiv fotkirurgi, der du slipper å skjære gjennom huden for å kunne rette opp feilstillinger i foten. Operasjonen utføres gjennom små hull som måler to millimeter, og ved bruk av avansert utstyr. Teknikken gir like gode resultater som åpen fot­ kirurgi, men krever høy kirurgisk kompetanse og bruk av røntgengjennomlysning for å oppnå full kontroll under operasjonen. – Det er mange fordeler for pasienten ved å bruke denne teknikken, ikke minst gir det mindre smerte og stivhet, mindre sårkomplikasjoner, du slipper gips og kan ved hjelp av en spesialsko ha full belastning på foten fra første dag, forklarer den erfarne, allsidige legen. Noe helt annet som understreker den ortopediske kirurgens allsidighet, er hans andre lidenskap – kunst. Han driver både med tegning og maling og sammenligner gjerne fotkirurgi med kunst. Når han hjelper og behandler pasientene, føler han at han skaper små kunstverk.