Fotterapeuten nr. 2 - 2019

FOTTERAPEUTEN 2 – 2019 | 15 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | kunnskapen tok de med seg hjem, til glede og nytte for pasientene – og for å dele med sine norske kolleger. Refusjonskrav Tanken bak at IFID ble startet i 1994, var for øvrig for å få til en refusjonsordning for pasienter med diabetes. Ranveig Tvedt Breivik forklarer: – Vi ble stadig møtt med at fotterapeuter var en for uensartet gruppe til at det var mulig å få til en refusjonsordning for alle. Ved å starte IFID, en egen interessegruppe med en del kompetansekrav, håpet vi det ville bli lettere å få til en refusjonsordning. Hadde noen fortalt meg i 1994 at vi i 2019 fremdeles ikke hadde oppnådd dette, ville jeg ikke trodd det. Hun og kollega Johanne Kolstø var langt fra alene om å ha stor tro på at det å opprette en interesse­ organisasjon som IFID kunne være løsningen. Diabetesforbundet ga dem til og med 5000 kroner i etableringsstøtte. Konklusjonen hennes ettersom de ennå ikke har nådd målet, er at de ikke blir tatt på alvor. For å bli det er hun klar på at det må skje noe med utdanningen. Den må opp på et høyere nivå, slik den er i mange andre land. Etter å ha vært mye i utlandet, både på hospite­ ring og i regi av forbundet, lærte hun nemlig fort at norske fotterapeuter virkelig har noe å strekke seg etter. Internasjonalt Det var allerede da hun tok utdanningen at Ranveig Tvedt Breivik meldte seg inn i forbund­ et. Sitt første Landsmøte, som det het den gang, deltok hun på mens hun var student. Engasjert som hun var ble hun etter hvert leder i det lokale kretsforbundet, før hun ble involvert i sentralstyret, der hun ble valgt inn som forbunds­ leder på et ekstraordinært landsmøte i 1994. ILDSJEL: RanveigTvedt Breivik har alltid hatt et brennende engasje­ ment for problematikken rundt diabetesfoten. (Foto:Anette Haugen)