Fotterapeuten nr. 2 - 2019

20 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2019 | KRONIKK TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR å løse. I 2013 datt jeg og brakk foten, da tenkte jeg at heldigvis har jeg hodet og hendene i behold, så det går bra. Siden bruddet var komplisert ville imidlertid sykehuset beholde henne der for en operasjon. Det gikk imidlertid ikke, for hun måtte til klinikken for å ringe pasientene og utsette timene deres. Til slutt godtok sykehuset å sende henne hjem på permisjon slik at hun fikk ordnet opp. I etterkant av operasjo­ nen forespeilet de at hun ville være sykemeldt i tre måneder. Etter tre uker var fotterapeuten med sin positive stahet tilbake på jobb. Samhandling Allerede da Edel Olstad tok utdanningen meldte hun seg inn i Fotterapeutforbundet. Hun var forbunds­ leder i en litt turbulent tid fra 1993 til 1994 – og var også utmeldt en kort periode. Hun meldte seg imidlertid raskt inn igjen, for hun følte det uansett var bedre å følge med fra innsiden. I fylkeslaget i Sogn og Fjordane bidro hun som leder i en årrekke. Videreutdanning i diabetesfoten tok hun for øvrig helt tilbake i 1987, da det ble holdt kurs på Aker sykehus i regi av forbundet. Hun sørget for å få mye praksis og har også senere vært ute og hospitert, blant annet ved Bispebjerg Videncenter for Sårheling i København. Om fotterapeutens engasjement er stort for diabetes og sår, er det ikke mindre når det gjelder samhandling med andre faggrupper og det å oppnå anerkjennelse for faget. Her har hun vært en verdifull brobygger for sine kolleger. Listen over styrer hun har sittet i er lang. Hun har vært leder i Diabetesforums fylkeslag i Sogn og Fjordane i 23 år, der hun gikk av i fjor, men sitter fremdeles i Diabetesforums nasjonale styre. Hun sitter også i styret i NIFS (Norsk interessefaggruppe for sårheling), der hun tid­ ligere har fått ildsjelprisen for kursene «Kroniske sår i allmennmedisin», som hun har holdt hvert annet år siden 2007. Hun har også tidligere vært fylkesleder i Revmatikerforbundet og leder i IFID ENGASJERT: Edel Olstad har vært intervjuet i lokalpressen og andre aviser flere ganger, blant annet da forbundet var 40 år. Da engasjerte hun seg blant annet for utdanningen.