Fotterapeuten nr. 2 - 2019

| FAGKONGRESSEN 38 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2019 TVERRFAGLIG SAMARBEID HOSPITERIN F elles for alle elevene som har vært hos meg, er at de har vært på utplassering i flere klinikker. De må ha et visst antall timer utplassering og velger selv hvilke klinikker de skal besøke. Jeg hadde ikke lang erfaring med å ta imot elever på denne måten fra før. Jeg har heller ikke blitt forespurt av skolene. Det er elevene selv som har ringt og spurt om det er greit for meg at de kommer og hospiterer. Alle disse har sagt at de kun skal være med å observere alt fra hygiene og samtaler med pasienter til behandling av pasienter. Praksis får de som kjent på skolen. Ingen instrukser Det foreligger ingen instruks for hvordan en hospite­ ring skal foregå, ei heller noen klarering av klinikker som er godkjent for hospitering. Man får heller ingen kompensasjon fra skolene ved å ha elever utplassert i sin klinikk. Det burde kanskje vært retningslinjer for alt dette? For meg var dette litt frustrerende, da jeg var usikker på om jeg skulle la elevene delta i behand­ linger og gjøremål. Det ble kanskje litt kjedelig for elevene om de ikke skulle delta i noe på klinikken? Jeg visste heller ikke hvor langt elevene var kommet i utdanningsløpet og hva de hadde fått opplæring og trening i. Hvis jeg skulle sørget for at elevene fikk prøvd seg på ulike ting og de skulle deltatt i behandlinger og andre rutiner, måtte jeg ha satt av mer tid og pasientene burde vært opplyst om alt dette på forhånd. Jeg burde kanskje også ha visst hva elevene skulle hatt trening i, forberedt, prøvd og lagt opp til dette før elevene kom? Det at vi også har taushets­ plikt overfor pasientene er viktig. Jeg burde kanskje ha laget et skriv der de underskriver på dette? Eller holder det at elevene har underskrevet slikt for praksisklinikken de har på skolen? Ut fra overnevnte, bestemte jeg meg for ikke å gjøre noe ekstra arbeid med dette. Jeg har kun tatt dem imot og de har vært sammen med meg i alt jeg har foretatt meg i klinikken. Jeg har jobbet som jeg pleier. Jeg gjorde en muntlig avtale med elevene om at de hadde den samme taushetsplikten som meg. Hyggelig med hospitanter Til tross for denne lille usikkerheten fra min side, synes jeg det har vært veldig hyggelig å ha elever i klinikken. Det er hyggelig å se at det utdannes nye fotterapeuter og hyggelig å ha noen å prate med – og kanskje diskutere caser med. Det er også hyggelig å kunne fortelle om mine erfaringer om hvordan det er å drive en klinikk og være fotterapeut. Mitt inntrykk av elevene som var hos meg var bare positivt. De hadde allerede god kunnskap. Jeg ønsker dem lykke til med eksamen og hjertelig velkommen som yrkesutøvere av fotterapifaget! De tre hospitantene fra Rosenvilde kom samtidig og var hos meg kun én dag. Disse elevene hadde ikke med seg arbeidstøy. Derfor var de kun med og observerte alt jeg gjorde i klinikken den dagen. Vi hadde en god og nyttig prat i tiden imellom pasientene og etter at jeg var ferdig for dagen, der jeg prøvde å gi dem en del råd og tips – og delte min erfaring fra å drive klinikk og hvordan det er å være fotterapeut. Hospitanten som var hos meg lengst kom faste dager fordelt utover våren – og deltok der det var naturlig. Hun var flink til å spørre og notere. Selv om hun visste at hun kun skulle være «flue på veggen», uttrykte hun at hun kunne ha tenkt seg klare mål for dagen(e) og at det hadde eksistert en sjekkliste for hva som bør være med i en hospitering. Hun syntes HOSPITERING I KLINIKKEN I første del av året og fram til påske har jeg hatt fem fotterapeutelever hos meg på utplassering. De har kommet fra Rosenvilde videregående skole i Bærum, fra Fot & helseakademiet i Oslo og fra Folkeuniversitetet i Oslo. Det har vært en hyggelig erfaring! TEKST OG FOTO: EVA NYEGAARD-LARSEN