Fotterapeuten nr. 2-2020

FOTTERAPEUTEN 2 – 2020 | 11 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASID R: FOTTE APEUTER SOM HAR SATT SPOR TEM SIDER: FEDM OG FØ TE dem til et bedre liv og samtidig spare samfunnet for store ressurser. Vanlige plager fra føtter ved fedme: Plantar fasciitt er smerter i helen som stråler fremover foten. Smertene skyldes en betennelse i seneplaten på undersiden av fotsålen. Denne seneplaten sørger for riktig avvikling av fraspark ved gange. Ved plantar fasciitt er seneplaten overbelastet og irritert, sannsynlig som følge av gjentagende mindre skader på senen (mikrotraumer). Tilstanden sees hyppigst hos voksne mellom 40 og 60 årsalder, i yngre år hos løpere. Begge føtter er oftest rammet. Overvekt, hulfot og plattfot kan forverre tilstanden. Personer med kroppsmasseindeks (KMI) over 27 kg/m2 har fire ganger så høy risiko for å få plantar fasciitt, sammen­ liknet med pasienter med KMI under 27 kg/m2. Spent leggmusku­ latur kan ha en sammenheng med denne lidelsen. SENEPLATE: På undersiden av foten har vi en seneplate (plantar fascien) som utspringer fra hælbeinet og sprer seg i vifteformfremtil tærne. Symptomer ved plantar fasciitt Tilstanden gir smerter under foten og ofte inn mot hælen, spesielt når man tråkker ned på hælen. Smertene er ofte verst etter hvile, ved starten på belastning, og bedres når foten er oppvarmet. Plagene er typisk verst om kvelden. Ved nattsmerter bør man normalt tenke andre diagnoser. Ømheten er mest uttalt ved fremre kant av hælbenet. Smerten stråler fremover og kan omfatte mesteparten av fotens underside. Diagnostisering av plantar fasciitt Diagnosen kan stilles basert på sykehistorien og typiske funn ved undersøkelse. Røntgenundersøkel­ ser er sjelden nødvendig, men kan være nødvendig for å utelukke andre tilstander som f.eks. stress­ brudd. Bløtdeler kan undersøkes ved ultralyd, MR eller scintigrafi med hensikt å påvise kronisk betennel­ sestilstand, men vil ikke påvirke behandlingsforløpet. Hos noen påvises en utvekst på hælbenet (hælspore), men en slik hælspore kan være tilstede med og uten plantar fasciitt. Behandling av plantar fasciitt: Konservativ behandling er anbefalt for plantar fasciitt. Det vil primært si øvelser. Ved behandling oppnår cirka 80 % symptomfrihet etter ett år. Kirurgisk behandling er ikke godt dokumentert og er sjelden aktuelt (cirka 2 %). Ved kirurgi gjøres det et snitt i gastrochnemius- senen i knehasen. Pasienten må tøye etterpå for å vedlikeholde effekten. Inngrepet kan få betyd­ ning for kraft i leggmuskulaturen i ettertid. Vi vet at kirurgisk behand­ ling aldri er førstevalget for disse pasientene. Det pågår studier på dette. Langtidseffekten er ikke kjent slik vi forstår det. Generelle råd innebærer å unngå å gå barbent. Ved langvarige smerter anbefales gode sko med hælstøtte og støtdempning, eventuelt fotsenger fra ortopediingeniør. Nedkjøling av området kan hjelpe ved overbelastning. Varmepakning­ er på leggene kan dempe spenning­ er i dem og dermed gi mindre stramninger i plantarfascien. Unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag, men alternative treningsformer som svømming og sykling er gunstig. Hjelpemidler som nattskinne eller kinesiotape kan forsøkes for å strekke ut seneplaten om natten (tilgjengelig på apotek eller på netthandel). Trykkbølgebehandling benyttes av en del fysioterapeuter og kiropraktorer, men er kostbart og effekten er ikke godt dokumentert. Noen har effekt av dette. Effekten av denne vil nok likne det å rulle foten på en piggball, som er et rimeligere alternativ. Det er også forsøkt med hell å sprøyte kortison inn i selve hælbenets bakside der akillessenen festes. Det er viktig at dette gjøres av en kyndig lege da injeksjoner i selve senen kan svekke den. Hos de fleste vil plagene gå over etter en tid. Ved Poliklinikk sykelig overvekt ved Ahus anbefaler vi alle pasienter med plantar fasciitt å benytte styrke- og tøyeøvelser som ledd i egenbehandling. Styrke og avspenning er viktigst for leggmus­ kulatur. Styrketrening gir bedre sirkulasjon for små fotmuskler og tøyninger av plantarfascien er det viktigste. Kroppen har en stor evne til å lege seg selv og det er viktig å ha dette fokuset i arbeidet med alle pasien­ ter, også disse. Om en vil hjelpe seg selv kan en med fordel også være litt detektiv og finne ut når plagene blir verre og hva som gjør det bedre. Oftest er det mest smerter på kvelden ved plantar fasciitt. Kan hende er det noen situasjoner som blir verre uten at pasienten har gjort noe spesielt. Slik er det ofte, en vet ikke nøyaktig hva som forårsaker smerte, men det beste er å fokusere på tiltak som kan gjøre det bedre. De tiltakene som hjelper er de som er effektive og som pasientene klarer å gjøre systematisk over tid. Behandlingsprinsipper ved plantar fasciitt: 1) Redusere smerte og betennelse. 2) Redusere belastning. 3) Opparbeide styrke og tøyelig- het i muskler i fot og legg. Venøs insuffisciens , hovne ben, særlig der det er økt bukomfang som gjør at venesystemet ikke fungerer som normalt. Det er da viktig å bruke støttestrømper, dette er av en lettere type enn de som brukes ved lymfe- og lipø­ dem. Det er også viktig med fysisk aktivitet. Det er gunstig å trene muskulatur i bena og særlig i leggene. Spaserturer er et godt alternativ.