Fotterapeuten nr. 2-2020

TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASID R: FOTTE APEUTER SOM HAR SATT SPOR FOTTERAPEUTEN 2 – 2020 | 19 TEM SIDER: FEDM OG FØ TE m2. (For å få diagnosen sykelig overvekt går grensen ved en BMI på 40 kg/m2 eller 35 med minst én tilleggsdiagnose.) Siden fysisk aktivitet ikke er tema denne dagen – det var det for to uker siden – så er ikke dette noe den kliniske ernæringsfysiologen snakker med kursdeltakerne om i det hele tatt. På spørsmål fra oss er hun imidlertid helt klar på at selv om fysisk aktivitet selvsagt er bra og kan bidra til vektnedgang, så må det en kostholdsendring til om du skal ned i vekt. Tallerkenmodellen Fotterapeuten får også i dag bli med inn for å høre litt på hva kurslederen sier og hvordan kursdeltakerne tar imot budskap­ et. Det første Susanna Hanvold tar for seg på kursdagens andre time, er den såkalte tallerken­ modellen. Ved vektstabilisering bør for eksempel en tredel av tallerkenen bestå av grønnsaker, mens ved en vektreduksjon bør dette økes til en halvdel. Det kommer noen kommentar­ er fra salen om at det er vel og bra, men salat veier og fyller så lite. Svaret er at da kan man kanskje prøve å tenke litt alternativt, på hva annet man kan fylle den «grønne halvdelen» med, slik som for eksempel linser og kikerter. Om ikke alle virker like overbevist, anbefales det å prøve. Det finnes en rekke gode alternativer. Videre er de innom for eksem­ pel hva slags type brød og korn­ blanding man bør velge. Mange er flinke og velger grove alternativer og kornblandinger med mye fiber og lite sukker. Havregrøt og «kjøleskapsgrøt» er også bra, noe mange kjenner til. Alternativer for snacks, som oliven framfor potetgull eller grønnsaker med lettdipp, er forslag kursdeltakerne selv kommer med. Mange er kreative og helt klart allerede svært bevisst på kostholdet sitt. Sammenligninger Alternative påleggs- og middags­ varianter, der kursleder viser fram hvor mange færre kalorier man får i seg ved å velge et magert og sunt alternativ, framfor et mindre sunt med mer fett, gir også en rekke aha-opplevelser. En del sunn mat kan riktig nok inne­ holde en del kalorier, men det er tross alt bedre å velge et sunt alternativt framfor et usunt. «Det er greit, men vi er ikke her bare for å bli sunne, vi er her for å bli tynne», lyder en kommentar i salen, til godmodig latter fra flere. Igjen er det tydelig at dette er en bevisst kursgjeng, der humoren er på plass og der mange bidrar med tips de andre kan ta med seg. I pausen får vi også denne gang en liten prat med noen av deltakerne, som medgir at det meste den kliniske ernærings­ fysiologen har fortalt om er kjent stoff. Samtidig er det viktig med en repetisjon. Egentlig kan ikke dette sies mange nok ganger. Spesielt bra har det vært at hun har kommet med en del sammen­ ligninger. Da blir det lettere å se hvor mye bare en liten endring kan bety. Rådene fra de andre kursdeltakerne er også noe mange setter pris på. Trygg info om mat Blant lenkene kursdeltakerne ble gitt der de kan finne trygge kostholdsråd er: • www.helsedirektoratet.no • www.matportalen.no • www.helsenorge.no • www.kotsholdsplanleggeren.no • www.kostverktoyet.no En oppsummering En oppsummering av hvordan man bør endre sitt kosthold: Du bør øke inntaket av: • Grønnsaker, bønner, erter og linser • Frukt og bær • Nøtter og frø • Fisk og skalldyr Du bør bytte fra: • Fine bakervarer, hvit ris og pasta • Smør og smørbasert margarin • Fete meieriprodukter Du bør bytte til: • Grove kornvarer, gryn, naturris og fullkornspasta • Vegetabilske oljer og oljebaserte produkter som myke margariner • Magre meieriprodukter Du bør begrense: • Opplaget kjøttmat, rødt kjøtt • Salt ‹ 5 g/d • Alkohol • Mat og drikke med tilsatt sukker KOSTHOLDSRÅD: Klinisk ernærings- fysiolog PhD Susanna Hanvold gir konkrete råd om hva kursdeltakerne kan gjøre for å endre kostholdet.