Fotterapeuten nr. 2-2020

FOTTERAPEUTEN 2 – 2020 | 31 EN ANNERLEDES TID | Som kretsleder har hun fått noen spørsmål fra andre fottera­ peuter både rundt det økonomiske, rundt åpning av klinikken og utstyr. Styret i den lokale kretsen hadde dessuten et styremøte på Skype like etter at nedstengningen var et faktum. Hun synes de fleste hun har snakket med har tatt det hele med fatning, selv om noen har vært litt mer stresset, ikke minst i forhold til smittevern. Her er vi imidlertid forskjellige som personer, tenker hun. Når det gjelder informasjon fra forbundet og fra helsemyndig­ hetene generelt, synes hun at forbundet har gjort en ganske bra jobb. Det har vært utrolig mye – og stadig ny – informasjon å forholde seg til, spesielt i starten. Det har vært en spesiell og krevende situasjon for alle – og hver enkelt har jo også et selvstendig ansvar for å holde seg orientert, selv om det selvsagt er viktig å ha et sterkt forbund i ryggen i en tid som dette. Mye hjemme Tiden da klinikken har vært stengt har Ulla Albrigtsen brukt godt. Hun har vasket klinikken, kjøpt inn litt ekstra utstyr, slik som antibac, hårnett, plastforkle, løse plastarmer og annet beskyt­ telsesutstyr, hun har fjernet ukeblader og andre ting som kan bidra til å spre smitte og hun har hengt opp informasjon. Hun har imidlertid også tatt seg tid til å kose seg litt. – Jeg har holdt meg mye hjemme. Jeg tenker jo at vi har en ekstra plikt til å holde oss smittefrie, samtidig tilhører jeg selv en risikogruppe. Ved siden av å forberede klinikken til åpning, har jeg derfor benyttet anlednin­ gen til å kose meg og slappe litt av. Det er også viktig. Egentlig er vi jo veldig heldige her i Norge i forhold til hva de har opplevd i flere andre land, minner hun om. Pasientene har hun ellers ikke fått så mange spørsmål fra. De virker å ha stor forståelse for situasjonen. Hun har heller ikke behandlet noen som har hatt et akutt behov i perioden. Det var én som tok kontakt, der hun rådet til å kontakte fastlegen. Hun har videre flere gode kolleger, blant annet med diabeteskompetanse, som har vært tilgjengelig ved akutte tilfeller. Gleder seg Når Fotterapeuten tar kontakt med Ulla Albrigtsen sitter hun spent og venter på den alle siste informasjonen rundt de påkrevde smitteverntiltakene. Hun håper og tror at det tross alt vil være greit å forholde seg til alt helse­ myndighetene kommer med. Hun gleder seg til å åpne igjen, slik at hverdagen kan normaliseres. Det blir litt kjedelig i lengden å ikke kunne jobbe. En ting til hun har gjort i denne tiden, er å blogge litt. Det er noe hun liker. I sitt siste innlegg har hun påpekt hvordan alle snakker om frisører, hudplei­ ere etc – og om at de skal kunne åpne igjen. Fotterapeuter er det få eller ingen som snakker om. Føttene synes ikke på samme måte, derfor er det så lett å glemme dem. Det håper hun det snart vil bli en endring på. L iv Marie Nyhus er kretsleder for Vestfold og driver egen klinikk i kjelleren i huset der hun bor. Også hun har et AS, slik at det økonom­ iske har vært enklere å forholde seg til enn for de som driver ENK. Da hun permitterte seg fra jobben som fotterapeut, meldte hun seg samtidig tilgjenge­ lig for sin gamle arbeidsgiver, nemlig hjemmesyke­ pleien i gamle Hof kommune. – Jeg er utdannet hjelpepleier i tillegg til fottera­ peut og jobbet som det tidligere. Da klinikken måtte stenges, kontaktet jeg min tidligere arbeidsgiver. De ga meg full opplæring. I snitt har jeg nok jobbet to ganger i uka for dem i denne perioden, forklarer hun. Siden hun i tillegg til å drive klinikk også jobber som fotterapeut på flere sykehjem, planlegger hun å fortsette å ta noen vakter i hjemmesykepleien også framover. – Vi slipper jo ikke inn på sykehjemmene ennå. Når jeg har tatt unna alle pasientene som fikk kansellert sine bestillinger i perioden vi måtte stenge, tenker jeg derfor at jeg vil fortsette å jobbe litt som hjelpepleier ved siden av behandlingene jeg gjør i klinikken eller ved hjemmebesøk, påpeker hun. I gang igjen Få dager etter 20. april var Liv Marie Nyhus delvis i gang igjen med fotbehandlinger. Hun hadde alt fra tidligere avtalt noen hjemmebesøk denne uken. Hun jobber nemlig også som ambulerende fotterapeut. Deretter var det å begynne å ringe eller tekste pasientene som skulle ha vært på besøk i perioden hun måtte holde stengt. I uken før oppstart sørget hun for å få kjøpt inn både ekstra munnbind, håndsprit med mer. For å få nok munnbind måtte hun kontakte flere, der prisen varierte ganske mye. Alt fra engangshåndklær til plastforklær er ting hun allerede har hatt og brukt lenge. Hun har også gått til innkjøp av noen skjold (visir), men hun håper at det ikke ble nødvendig å bruke disse. – Da vi måtte stenge sendte jeg sms eller ringte til alle som hadde bestilt time innenfor den første HAR TATT EKSTRAVAKTER