Fotterapeuten nr. 2-2020
FOTTERAPEUTEN 2 – 2020 | 41 ARBEIDSSKO | A llerede som nyutdannet bioingeniør stusset Tove Hvassing ved Nord landssykehuset over at hun fikk tildelt jobbklær, men at hun kunne gå med hvilke som helst sko. Som bioingeniører flest travet hun rundt på harde gulv i sju-åtte timer hver dag. I løpet av en uke, ble det en god del kilometer. – Mange hadde ryggplager, det hadde også jeg i perioder, sier Hvassing. Fikk pris I 2007 flyttet laboratoriene ved Nordlandssykehuset inn i nye lokaler. Da ble det enda verre. Avstandene ble lengre og betong gulv med hardt underlag, gjorde at enda flere ansatte fikk vondt i beina. – Det var helt fantastisk å se hva folk gikk i. Joggesko og sandaler var et vanlig syn, og mange klagde på at de hadde vondt i beina, sier hun. Flere ansatte var sykemeldte med beinhinnebetennelse og betennelser i hofta eller under hælen. Sykehuset kjøpte inn dempende matter, og stoler hvor en kunne regulere høyden, men plagene gikk ikke over. Hvassing var blitt enhetsleder og satt mer på kontor enn før. Men hun var like irritert over at skotøy ikke var en del av standardutrust ningen. Til slutt fikk hun og daværende verneombud Dordi Anne Noem på plass finansieringen til et mindre skoprosjekt og inngikk et samarbeid med den svenske skoleverandøren Arbesko, en norsk forhandler Tools Bodø og en fysioterapeut. Ansatte med flest plager deltok i prosjektet. Noen fikk sko og andre trengte sko og individuelt tilpas sede såler. Allerede etter få måne der så de tydelige forbedringer. – Av ansatte med flest plager var nedgangen på 48 prosent, sier Noem. Prosjektet fikk oppmerksomhet. I 2016 delte Helse Nord RHF ut Forbedringsprisen til prosjektet. De fikk 250 000 kroner som gikk til innkjøp av arbeidssko til flere ansatte. Solide sko Riktig fottøy førte til friskere folk. – Vi har ikke hatt en eneste fraværsmelding med klager på harde gulv og heller ikke noe sykefravær som skyldes betennelse under hæl eller på grunn av beinhinnebeten nelse. Vi har ansatte som sier at de ikke hadde vært i jobb i dag om det ikke hadde vært for de nye skoene, sier Hvassing. Hva som er en god arbeidssko avhenger av arbeidsoppgaver, underlag og hvor mye en person går og står. På et laboratorie trengs solide, stødige sko med veldig god demping for å døyve støtene mot hardt underlag. Sålen bør være fast for å få et godt feste. En stiv hælkappe er også best for å holde hælen i ro. En egnet laboratorie sko bør omslutte foten tett, snøring som kan strammes, er derfor å foretrekke. Populært I mannsdominerte yrker, som industri- og håndverksbedrifter, er skotøy en del av utrustningen betalt av arbeidsgiver. Dordi Anne Noem mener at sko som jobbut rustning er knyttet til kjønn. – Hadde det vært en hovedvekt at mannfolk på laboratoriet, ville nok sko være en del av utrustnin gen. Ansatte ved teknisk avdeling ved sykehuset har i sin avtale at de får sko, sier Noem. – Arbeidssko burde absolutt være arbeidsgivers ansvar. Vi kunne
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy