Fotterapeuten nr. 2-2021

22 | FOTTERAPEUTEN 2 – 2021 | TEMASIDER: NETTVETT K onfliktrådet er en instans som kan bistå med mekling i vanskelige situasjoner. Det finnes 12 konfliktråd i Norge, lokalisert med 22 kontorer over hele landet, med totalt cirka 550 meklere. Å henvende seg til konfliktrådet kan være et alternativ til en politianmeldelse, der man selv tar direkte kontakt. I andre tilfeller videresender politiet saker de vurderer som egnet for mekling, dersom partene samtykker til konfliktråd. Nettkonflikter kan typisk være slike saker. – Saker vi får inn som gjelder nettet, kan handle om trusler, mobbing, nakenbilder eller annen sjikane. Vi blir også kontaktet om hendelser eller lovbrudd som oppfattes som seksuelt krenkende, slik som for eksempel bildedeling av seksualkarakter, overgrep på nettet og seksuelle trusler, forteller Gro Jørgensen, presse- og medieansvarlig i konfliktrådet. Fra 17. februar og ut 2020, registrerte de 117 digitale trusler/digital hensynsløs atferd og 42 saker om «seksuallovbrudd digital». I samme periode ble KONFLIKTRÅDET BISTÅR GRATIS Blant nettkonflikter som havner i konfliktrådet, er alt fra trusler, mobbing og sjikane, til hendelser som oppfattes som seksuelt trakasserende. En mekling i konfliktrådet er frivillig og koster ingenting, uavhengig av omman selv tar kontakt eller saken kommer via politiet. AVANETTE HAUGEN BILDER: Deling av bilder på nett uten samtykke er blant sakene konfliktrådet behandler. (Foto: Max Emanuelson) Bruk av konfliktråd i internettrelaterte saker Grunnelementet i all behandling i konfliktråd er gjenopprettende prosess der meklere tilrettelegger for trygge møter mellom lovbryter og fornærmet, eller mellom partene i en sivil konflikt. Å gjennomføre møter mellom utsatt og utøver i internettrelaterte saker kan virke forebyggende ettersom menneskene bak skjermene får en mulighet til å møte hverandre direkte. Et slikt gjenopprettende møte i konfliktråd innebærer en tydeliggjøring av partenes opplevelser, av de behov og forpliktelser som har oppstått som følge av handlingen. De personlige møtene kan være konfronterende og ansvarliggjøre den som har begått krenkelsen, og slik forebygge nye eller gjentatte krenkelser. Det er krevende for den som har begått en krenkelse eller et lov- brudd å høre om konsekvensene av handlingene fra den fornærmede part direkte i et «ansikt til ansikt»-møte. For fornærmede kan møtene gi anerkjennelse av deres opplevelser, av skadene som er påført og på denne måten også gi en oppreisning. MEKLING: Gro Jørgensen er presse- og medieansvarlig i konfliktrådet. (Foto: privat)