Fotterapeuten nr. 2-2021

FOTTERAPEUTEN 2 – 2021 | 23 TEMASIDER: FOTTERAPEUTER SOM HAR SATT SPOR | TEMASIDE : NE TVETT 501 forhold registrert som trusler og 478 som hensynsløs atferd. Årsaken til at tallene er fra 17. februar og ikke 1. januar, er overgang til nytt sakarkiv, som blant annet skiller på digitale trusler/ atferd og andre trusler. Gangen i konfliktrådet Om gangen i konfliktrådet forklarer Gro Jørgensen: – Vi får inn cirka 6 500 saker årlig. Da snakker vi om alle type saker, både nettsaker og andre. Halv­ parten av disse kommer fra politiet. Da har en ulovlig hendelse funnet sted, politijuristen har vurdert saken som egnet for konfliktrådet og innhentet samtykke fra partene, siden det er frivillig å møte i konfliktrådet. – Deretter tar mekleren kontakt med partene, har en forhåndssamtale og avtaler et meklingsmøte. Dersom det er snakk om en straffesak og det inngås en avtale mellom partene – og avtalen innfris – får ikke partene noen ytterligere reaksjon fra politiet. Dersom det ikke inngås avtale eller den ikke blir overholdt innenfor fristen, går saken tilbake til politiet som eventuelt kan gi andre reaksjoner. – Den andre halvparten av sakene vi får inn er sivile saker. Hvem som helst kan henvende seg til konfliktrådet. I slike tilfeller kan vi eventuelt ta kontakt med den andre parten, den som personen har en konflikt med og ønsker å møte, for å innhente samtykke. Det er viktig å vite at det ikke koster noe for partene å benytte seg av konfliktrådet og det er kort «behandlingstid». Løsninger På spørsmål om partene pleier å komme til enighet i sakene der konfliktrådet bistår med mekling, forteller Gro Jørgensen at i det vi kan kalle ordinære meklingssaker, saker som ikke handler om straffeforfølgning som ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, blir over 80 prosent enige om en avtale begge kan enes om. – I nettsaker kan avtalen for eksempel være at de skal slutte å legge ut bilder på nettet, be venner om å slette bildet dersom det er spredt (selv om det i den digitale verden ikke betyr at bildet slettes for alltid), at man ber om unnskyldning etc. Uansett om man blir enige eller ikke er slike møter viktige, fordi «gjerningspersonen» kan få et innblikk i hvordan netthetsen har preget den andre personen – og den fornærmede kan få bearbeidet hendelsen, sier hun. Hva som skjer dersom det ikke inngås en avtale i konfliktrådet eller avtalen ikke blir innfridd, avhenger av saken. Er det en straffesak gjør politiet en ny vurdering av andre straffereaksjoner. I sivile saker får det ingen følger om avtalen ikke holdes, men konfliktrådets erfaring er at når partene sammen bli enige om en avtale, så blir denne ofte overholdt. Ikke mislykket – Om ikke partene kommer fram til en avtale de kan enes om, behøver likevel ikke møtet å ha vært mislykket, siden partene har snakket sammen og hørt hverandres synspunkter. Ofte gjelder konflikten parter som skal ha et forhold til hverandre videre, på skolen, fritida eller lignende, derfor er det viktig å få til en dialog, fastslår Gro Jørgensen. Hun legger til at avtaler også kan inneholde et punkt om hvordan partene skal forholde seg til hverandre i framtida. Et gjenopprettende møte kan være viktig for å bearbeide hendelser og forebygge at det samme skjer igjen. Noen generelle råd for hva du bør gjøre om du blir utsatt for hets på nettet, synes hun er vanskelig å gi, men er det snakk om alvorlige trusler bør saken politianmeldes. Hvis noen hetses på nettet for utseende eller annet som gjør at de kvier seg for å gå på skolen, jobben etc., da kan det kanskje heller være en sak for konfliktrådet, som kan ta kontakt med den andre parten. En mekling i konfliktråd er frivillig og koster altså ingenting for partene. Om konfliktrådet Konfliktrådet er en del av strafferettspleien og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter. Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og har derfor et spesielt ansvar for unge i konflikt med loven. Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater. Et møte i konfliktrådet kan være et meklings- møte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Saker i konfliktrådet 2020 1260 voldssaker ble meldt inn til konfliktrådet i løpet av 2020, og utgjør 23 prosent av saks­ statistikken. 290 av sakene omhandler vold i nære relasjoner, noe som er en økning fra tidligere år. Andre større sakskategorier er økonomiske konflikter/kriminalitet med 594 saker, tyveri 528, skadeverk 454 saker, nabokonflikter 418 saker, trusler 307 og hensynsløs adferd 290 saker. 2020 var et krevende år der utbruddet av Covid-19 gjorde at konfliktrådene iverksatte mekling via ulike digitale plattformer allerede to uker etter nedstengingen. I alt – både fysisk og digitalt – har det vært avholdt 2378 meklingsmøter i løpet av 2020.