Fotterapeuten nr. 2-2021

FOTTERAPEUTEN 2 – 2021 | 7 TEMASIDER: FRAMTIDAS FOTTERAPEUTER | TEMASIDER: NETTV TT og familie for synspunkter du har kommet med, selv om ytringen ikke nødvendigvis er injurierende. Ytringsfrihet Samtidig som du bør tenke både én, to og tre ganger over hva du publiserer på nett, har vi selvfølgelig ytringsfrihet her i landet. Det er lov å publisere politiske meninger, men du bør likevel alltid gjøre en vurdering. En som smertelig fikk erfare konsekvensen av en ytring på Facebook for tre år siden, var FrP-politiker Sylvi Listhaug, som endte opp med å gå av som justisminister som resultat av et Facebookinnlegg som skapte stor oppmerksomhet. – De fleste vet innerst inne hva det er greit å legge ut, så kanskje får magefølelsen styre litt. Men noe det uansett aldri er greit å komme med, er personangrep. Det samme gjelder for nedsettende kommentarer og synspunkter for eksempel mot tjenestene til en konkurrent. Da kan du risikere å få erstatningsansvar. Det du skriver må være faktabasert. Kan du ikke bevise det du offentliggjør, kan du få problemer, fastslår Hedvig Svardal. Det konkrete lovverket for hva det er lov å publisere på nett, ble for noen år siden samlet i det vi kjenner som GDPR eller generell personvernforordning (PVF). Den er ganske omfattende, men de fleste kjenner godt til i hvert fall deler av forordningen, som du finner på lovdata.no , på lenken: https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr. Moderator Når det gjelder lukkede diskusjonsfora på nett, slik mange grupper og organisasjoner har opprettet for eksempel på Facebook, kan dette være fine og nyttige plattformer for deling av informasjon og diskusjoner. Det er samtidig viktig at alle slike grupper har en moderator. – Man må ha en moderator. Det kan komme inn uheldige kommentarer, sommå modereres eller fjernes. Dette plikter man å gjøre. De som har ansvar for gruppa, har selv et medansvar for det som publiseres. Du kan sammenligne det med når du inviterer folk hjem. Da har du et medansvar for dine gjester. Du kan ikke stå til ansvar for absolutt alt de sier og gjør, men du kan bli holdt ansvarlig innenfor visse grenser, forklarer advokaten. Å være moderator kan til tider være en stor jobb, noe som er blant årsakene til at flere aviser etter hvert har kuttet ut kommentarfelt på alle eller deler av artiklene de publiserer. Gå til politiet På spørsmål omHedvig Svardal har inntrykk av at de somtråkker over strekenpånett er de samme somgjør det ellers i livet, understreker hun at dette har hun ikke konkrete fakta om.Hun tenker likevel at vi er den personen vi er, sådet kan virke sannsynlig. På dette feltet har det for øvrig vært gjort konkrete undersøkelser rundt barn og mobbing, der det viser seg at både de sommobber og de som utsettes for mobbing på nett, ofte er de samme som er involvert ellers, i skolegården eller andre miljøer. Opplever man å bli hengt ut på nettet, er det første rådet å ta kontakt med moderatoren av gruppa eller administratoren av nettstedet for å få innlegget slettet. Lykkes man ikke med det, kan man gå videre til de som driver nettstedet slettmeg.no (se egen artikkel) og be om hjelp. Alternativt bør man vurdere å gå til politiet og anmelde det. Det skal man ikke være redd for å gjøre. Noen enkle råd Det enkleste rådet å følge for å være helt sikker påat du ikke trår feil er: Skriv det somer sant og få samtykke. Dette gjelder uavhengig av omdu skriver noe på et åpent fora eller omdet er snakk omén-til-én-kommu- nikasjon. Videre kommer Hedvig Svardal med følgende råd: Tenk deg nøye om før du publiserer noe. Det du sier skal være sant og du må kunne stå inne for det også i framtiden. – Samtidig som vi må trå varsomt, er det viktig å understreke at internett er fantastisk. Her kan du nå fram til mange – og folk som ikke før kom til orde har mulighet for å ytre seg. Også når det gjelder markeds­ føring har nettet betydd mye, ikke minst for små­ bedrifter, som nå mye lettere kan markedsføre seg selv uten et stort budsjett, fastslår SMB-advokaten. Gode forbilder Som voksne har vi også et ansvar for å være gode forbilder for barn når det gjelder nettvett. Her finnes det mange nettsteder som gir råd. Rådene kan samtidig være nyttige for voksne å lese gjennom. Under er et par tips om noen få nettsteder det kan være nyttig å kjenne til. Dubestemmer.no Du bestemmer er en nettressurs om personvern og nettvett for barn og unge i alderen 9 til 18 år. De har også egen informasjon og råd til foresatte om hvordan de skal snakke med barn om nettvett og om hvor man bør henvende seg om de ser at et barn er har vært utsatt for netthets. Reddbarna.no Redd barna har egne sider om barn og digitale medier som handler om alt fra sosiale medier og mobbing og overgrep på nett, til hvilke lover og regler som gjelder. Her kan foresatte og andre voksne også gjøre seg kjent med hvilke sosiale medier barna bruker. Barnevakten.no Barnevakten er en fri og selvstendig ideell stiftelse som formidler fakta og råd om barn, unge og medier. Barnevaktens arbeid er forankret i FNs barnekonvensjon. De støtter seg til relevant forskning og har bred erfaringsbasert kunnskap gjennom kontakt med barn, unge og voksne.